Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Angående dette med dyskeksi, er det forskjellige grader av dette eller kommer det an på hvor seriøst dyslektikeren tar dette med å skrive korrekt? Jeg kjenner endel dyslektikere som skriver tilnærmet feilfritt, men de sier det har tatt dem mange år med hard trening. Jeg fikk faktisk sjokk da ei jente fortalte at hun hadde dysleksi, jeg hadde aldri gjettet det.

Dessuten synes jeg det er rart at så mange har dysleksi idag, eller er det det at det er "in" å skylde på dysleksi?

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men følte meg kallet på dette innlegget

En dyslektiker kan skrive riktig, men slite med lesinga. En annen sliter med å lytte ut lydene (fonemene) i ordene og skriver feil av den grunn....osv. Det er veldig mange varianter av dysleksi. Mange kan ved riktig opplæring få strategier som hjelper dem. Vi vet mer om dysleksi i dag enn for bare 20 år siden. Det er nok noe av grunnen til at flere har diagnosen i tillegg til at vi har fått et samfunn som krever høyere lesekompetanse enn for ikke langt tilbake.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

... og for å fortsette på denne sammenligningen, så forventer du vel likevel at de ansatte i barnehagen skal snakke rent (så sant de ikke har en talefeil), og ikke at de snakker som barna?

Rent, ja, men ikke nødvendigvis korrekt. Om de voksne i barnehagen bruker uttrykk som "dems" så ser jeg det som bruk av dialekt - OG jeg innser at man påvirkes av det miljøet man er i. Omgås man barn hele dager snakker om om bæsj, jobber man på sykehus snakker man kanskje helst om avføring. Det ser jeg ikke noe galt i.

[Jessica]

Jeg syns det er flott at personen med nicket Dysl vil si noe om den siden av en dysleksidiagnose. Dyslektikere er ingen ensartet gruppe. Jeg husker en lignende diskusjon vi hadde i høst. Jeg var jo ikke helt god som mente at man skulle være varsom med å rette på andre på et forum.... men, men....

Jeg har også hørt enkelte som mener at ADHD er en "motediagnose". Det kan være, men vi er nødt til å stole på at de som stiller diagnosen vet hva de driver med. Det må ikke bli slik at vi skal stille oss over og bestride fagpersonell. Alle som jobber med slike saker er veldig klar over at en slik diagnose kan ha ulemper for et barn. Stempling og stigmatisering er ikke noe noen ønsker. Samtidig er det foreldre som føler at de endelig blir forstått når barnet får en diagnose. Jeg syns vi skal være ydmyke og tenke over våre holdninger til personer med ADHD og andre diagnoser.

[My]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Rent, ja, men ikke nødvendigvis korrekt. Om de voksne i barnehagen bruker uttrykk som "dems" så ser jeg det som bruk av dialekt - OG jeg innser at man påvirkes av det miljøet man er i. Omgås man barn hele dager snakker om om bæsj, jobber man på sykehus snakker man kanskje helst om avføring. Det ser jeg ikke noe galt i.

Det er forskjell på å snakke riktig i forhold til en dialekt og å snakke som et barn, som for eksempel å si "slådde på lyset" etc. På samme måte med skriving, man kan holde et muntlig språk i teksten, men likevel uten å stave ordene feil.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg er ganske opptatt av dette med rettskriving selv om jeg langt fra er noen norsklærer og slett ikke kan påberope meg å kunne grammatikken på rams. Likevel gidder jeg ikke bruke energi på å rette på andre i hytt og pine, men det hender jo. Det kommer veldig an på situasjonen. Men det er ikke til å komme bort fra at jeg mer eller mindre ubevisst kan danne meg et noe negativt bilde av forumbrukere som gir beng i stor bokstav etter punktum, skriver ordene slik de uttales og driver utbredt orddeling osv. For ikke å snakke om De Som Skriver På Denne Måten - hva er det for noe, egentlig?

Forøvrig leker jeg gjerne med språket, og som zol kan jeg godt finne på å lage mine egne ord til bruk i uformelle sammenhenger. "Grusefullt" er en av favorittene.

Sånn gjør jeg og, favoritten her er "kræslig".

Angående det med hvordan man skriver så sliter jeg litt, jeg gick alle mine skoleår i Sverige og mitt skriftspråk er derfor veldig præget av det. Jeg vet ikke alltid hvordan settningerne skal bygges opp og det hender at jeg staver galt.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Haha ja den ordlisten kan være ganske underholdende til tider om man ikke sjekker om ordene blir riktige.
Jeg bruker alltid ordlisten, men sjekker ordene først. Av og til har jeg også klart å sende feil ord, tror jeg fikk til "jødedo" en gang, men husker ikke hva jeg skulle skrive. Fikk bare melding tilbake med: "jødedo??".

Jødedo = loffen.
Jeg jobbet nemlig på et konditori som het det, og har ikke tal på alle de gangene jeg har skrevet "Sitter på Jødedo."

Eller som den gangen jeg hadde avtalt noe med en venninne pr SMS, og skulle skrive "OK!".
Jeg fikk en undrende melding tilbake:
"ØL???"

[My]

Jeg har også ofte kalt min stefar Arne for Brød. Han tar det ikke ille opp heldigvis.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jødedo = loffen.
Jeg jobbet nemlig på et konditori som het det, og har ikke tal på alle de gangene jeg har skrevet "Sitter på Jødedo."

Eller som den gangen jeg hadde avtalt noe med en venninne pr SMS, og skulle skrive "OK!".
Jeg fikk en undrende melding tilbake:
"ØL???"

Har du T9-ordbok, prøv å skrive kneipen på loffen.
Ok blir som du sier øl, og edru blir fest

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Har du T9-ordbok, prøv å skrive kneipen på loffen.

[Hyacinth]

Ja, den er litt morsom hvis man først er i fnisehumør...

[safran]

Har jeg virkelig ikke svart i denne tråden? Jeg er litt over snittet opptatt av rettskriving, må jeg tilstå.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Har du T9-ordbok, prøv å skrive kneipen på loffen.
Ok blir som du sier øl, og edru blir fest

På min telefon ble det Jødisf så lodden.

[dutte]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

På min telefon ble det Jødisf så lodden.

He he det høres jo koselig med en loddenh Jøsif. Uten at jeg skjønner bæret av hva det egentlig skulle bli

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

På min telefon ble det Jødisf så lodden.

Det pleier å bli jødisen på jødedo.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

På min telefon ble det Jødisf så lodden.

På min og. Har du ny telefon? På den gamle telefonen min husker jeg det ble jødisen på jødedo (har vært borti denne før ja, hehe) men ikke på den nye (Nokia 6300). Ordlisten er visst annerledes på denne.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men jeg hadde faktisk ingen problemer med å skjønne hva det sto der. For meg skal det mye til for at noe som er skriftelig er helt uforståelig.

Jeg hadde heller ikke minste problem med å forstå hva som sto i teksten. Jeg er enig at det nok er skrevet av en ressurssvak person, men so what? Kanskje en grunn til å strengt tatt ta vedkommende enda mer seriøst, for det er jo åpenbart at hun sliter.

Jeg synes det er deilig og befriende med folk som skriver korrekt og bra, men hva med alle de som skriver bra, men som ikke kan uttale seg muntlig eller omgås muntlig på en tilnærmet normal måte da? Blir man tatt seriøst allikevel? Jeg tro ikke det nødvendigvis er slik. Derfor tror jeg også at man finner veldig mange av de som er flinke i skrift på nettet og i forum, for der har de "skriveflinke" en arena hvor de kan være flinke uten å bli vurdert utifra andre kriteria enn skriftsspråket.

På ungdomsskolen hadde jeg en jente i klassen som skrev utrolig bra. Hun hadde alltid de beste stilene, skrev prikkfritt og var nok egentlig flinkere i norsk enn norsklæreren. Hun fikk alltid S. Avgangskarakteren hennes var også S. MEN hun var livredd for å snakke. Hun tok aldri ordet i timen, rakk aldri opp hånden, dersom hun ble spurt, svarte hun alltid med "jeg vet ikke, jeg". Jeg husker jeg irriterte meg over henne, for hun kunne vel svare noe hun som alle andre. Ja, hun slet nok med det at hun var sjenert og hadde skrekk for å snakke, men allikevel. Jeg hadde vanskelig for å kunne tro at hun egentlig var flink til noe annet enn å skrive, og jeg tror aldri i verden at hun uten iherdig trening ville gjøre en annen jobb enn en stillesittende skrivejobb godt nok. Jeg tok dermed ikke henne mer seriøst enn andre klassekamerater, og jeg syntes heller ikke virket mer intelligent enn oss andre selv om hun skrev utrolig godt. Jeg synes ikke hun fortjente karakteren S, for norsk er da mer enn et skriftspråk vel?

Det jeg vil si er at jeg synes "pakken" bør være mer flersidig enn at man bare er flink til å skrive. Det holder liksom ikke å bare skrive bra dersom man ikke klarer å si det samme man skriver i en annen setting enn skriving. Ofte (og det gjelder også her på dette forumet) så føler jeg at mange tror at det er nok at man er flink til å skrive, for da blir man uansett alltid oppfattet seriøst, korrekt og man blir selvsagt med en gang bedømt som intelligent, skoleflink osv. Det tror jeg ikke alltid er tilfelle nemlig.

[Toffskij]

Jeg tror det er svært vanskelig å skrive godt uten å være intelligent. Men jeg er selvsagt enig i at det er et handikap å ikke klare å prestere muntlig i tillegg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det holder liksom ikke å bare skrive bra dersom man ikke klarer å si det samme man skriver i en annen setting enn skriving.

Det spørs hva du mener med å si at det ikke "holder". Hvis man har en jobb som stort sett går ut på å skrive, så holder det helt fint å greie å formulere seg skriftlig, selv om man f.eks. skulle ha ekstrem sosial angst eller talefeil eller andre grunner til at man ikke greier å argumentere like godt muntlig som skriftlig. Nå er jeg selv fint i stand til å argumentere muntlig også (selv om jeg nok generelt gjør meg bedre skriftlig), men selv om jeg ikke hadde vært det, ville jeg kunne gjøre jobben min like bra, siden jobben min egentlig bare går ut på å formulere ting skriftlig.

(Eller kanskje du mente at du ikke synes det holder, rent personlig, når du skal vurdere hvor mye du liker eller respekterer noen. Det blir i så fall selvsagt noe annet.)

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Ofte (og det gjelder også her på dette forumet) så føler jeg at mange tror at det er nok at man er flink til å skrive, for da blir man uansett alltid oppfattet seriøst, korrekt og man blir selvsagt med en gang bedømt som intelligent, skoleflink osv. Det tror jeg ikke alltid er tilfelle nemlig.

Nei, det er jeg enig med deg i. Det er nok av eksempler på folk som formulerer seg godt og korrekt, men har sørgelig lite innsikt å bidra med, både her og i verden generelt.

Men i et skriftlig forum vil man (naturlig nok) alltid få noen gratispoeng ved å formulere seg godt skriftlig - så det vi vel kan si, er at om man er flink til å skrive, vil man (i utgangspunktet) bli oppfattet som mer seriøs, korrekt etc. enn man ville blitt dersom man ikke hadde vært flink til å skrive.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det spørs hva du mener med å si at det ikke "holder". Hvis man har en jobb som stort sett går ut på å skrive, så holder det helt fint å greie å formulere seg skriftlig, selv om man f.eks. skulle ha ekstrem sosial angst eller talefeil eller andre grunner til at man ikke greier å argumentere like godt muntlig som skriftlig. Nå er jeg selv fint i stand til å argumentere muntlig også (selv om jeg nok generelt gjør meg bedre skriftlig), men selv om jeg ikke hadde vært det, ville jeg kunne gjøre jobben min like bra, siden jobben min egentlig bare går ut på å formulere ting skriftlig.

(Eller kanskje du mente at du ikke synes det holder, rent personlig, når du skal vurdere hvor mye du liker eller respekterer noen. Det blir i så fall selvsagt noe annet.)

Begge deler!
Jeg mener det ikke holder at man er flink til å skrive og oppnå karakteren S (som i eksemplet mitt) i norsk. Jeg mener da at man både må skrive prikkfritt og godt, og man må snakke og bruke språket særdeles godt muntlig også. Det holder dermed ikke å skrive godt. Det holder heller ikke å skrive en god tale, dersom man ikke klarer å fremføre den med samme betydning, innlevelse osv. som det er ment på papiret. Det holder ikke å skrive en kjempegod søknad til en stilling dersom man viser noe helt annet enn det man skriver i form av tale og kroppsspråk senere i en intervju-situasjon.

Svært sjelden er det NOK at man er flink til å skrive.

...og nei, jeg respekterer ikke en som er flink til å skrive mer enn en person som ikke skriver spesielt godt. Personligheten til et mennesker vurderer jeg sjelden utifra et godt skriftspråk, men godt skriftspråk i kombinasjon med personlige karaktertrekk. Et levende, snakkende, bevegende, uttrykksfullt menneske, ja, det liker jeg . Det er subjektivt ja. Stilletiende mus (som kanskje skriver bra) er ikke de menneskene jeg omgås flust med nei.

[Bluen]

Nå følte jeg meg plutselig hensatt til skoledagene, gitt - du skal ikke tro du er noe, ditt kjedelige, lille skolelys!