Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men mener han virkelig at dere ikke skal ha fisk til middag noen gang?

Nei, HAN spiser ikke fisk. Selvfølgelig får vi lov å spise det. Men han sitter ikke ved bordet, vi spiser fisk mens han gjør andre ting.

[Lenam]

Vi bestemmer oss sammen om mat. Barna får bestemme noe, vi bestemmer noe. Det er ikke alt alle er like glade i, men vi lager ikke middag til alle sammen som vi vet at noen av oss absolutt ikke liker. Eventuelt lager vi flere alternatiiver en sjelden gang.

Synes forresten jeg ser at mannen skulle tvinge meg til å spise kjøtt. Så rigide regler rundt middag som skisseres her tror jeg nok hadde gjort meg spiseforstyrret som barn.

[apan]

Jeg forstår selvsagt at man ikke liker all slags fisk, og også at man kan slite med det og gjøre så godt man kan. Men at en voksen mann ikke liker fisk skal være et premiss i middagsdiskusjonen, hadde jeg ikke godtatt. Problemet HI skisserer høres jo ut som en familieutfordring som mannen har like stort ansvar som henne for å løse, istedenfor å gjøre det vanskeligere.

De voksne må jo sammen finne ut av dette. Lage en meny, gjerne med innspill fra barna, men ikke mer. At p-mat ikke går hver dag, er jo bare å si fra om. Sånn er det bare. Bestemme tidspunkt. Og jobbe med å bli kvitt klaging over mat og tid. Da må de voksne være på lag. HI skisserer jo nærmest henne mot resten av familien. Det går ikke.

Det er ikke slik at alle som får dette til å fungere noenlunde er heldige. Det er bevisst jobbing over mange år. Om mannen min motarbeidet dette, hadde det vært veldig vrient.

[Blondie]

Vi er mest opptatt av å finne noe alle tåler. (jeg tåler ikke gluten, et barn tåler ikke laktose, et annet lever melkefritt).

Middag serveres etter sunn hverdagsmat-prinsippet i ukene, det betyr en blandings av kjøtt- og fiskeretter og mest mulig rene produkter. Vi setter opp ukeliste og handler inn, retten står på ukeplanen som henger på kjøkkenet. Da kan den som ikke er så glad i fisk være mentalt forberedt.

[Dixie Diner]

Min datter forandret seg aldri, hun har spist ALT med veldig få unntak fra hun var liten. Oliven, avokado, sushi (uten fisk da), wakame osv. Min sønn spiste det meste som liten men han er en skikkelig kreseræv i dag.
Ettåringen er foreløpig en som spiser alt hun får servert, samme hva det er. Elsker all mat. Håper det varer.

De som ikke liker fisk kan komme og bo hos meg, her slipper de å spise fisk.

[Neket]

Vi spiser det jeg gidder å lage. Ingen må spise alt, men alle må spise grønnsakene/salaten, med mindre jeg har laget noe rart. Det er ikke alternativer, unntatt for gjester.

[Røverdatter]

Jeg har litt motsatt problem enn HI. Middagen er mitt ansvar og hvis jeg ber om innspill så er det ingen som ønsker seg noe. Lillesøster klager ofte av prinsipp før vi skal spise, men gafler i seg likevel. De andre spiser det de får uten å klage verken før eller etter.

Vi kan ikke ha sjømat og en rekke andre ting, så det er hjernevridning hver uke for å finne nok variasjoner av middagsretter uten at vi skal fråtse i kjøtt. Det har hjulpet å lage middagsplaner og å kutte ned på kjøttmengden for alle sammen, har mer grønnsaker og tilbehør.

[Olvina]

Vi slit med å finne mat alle likar, eller kan ete i det heile tatt. Mnnen er frykteleg allergisk mot alt av fisk og skalldyr, og ein haug med andre ting, såpass at han kan dø av det. Han kan ikkje ein gong vere i huset når fisk blir tilberedt, fordi os eller damp frå fisk er nok til at han blir dårleg. Så fisk er det svært, svært sjelden vi har her i huset. Dessverre, sidan eg er veldig glad i fisk. Eg er til gjengjeld ikkje så glad i kjøt, og det meste av reint kjøt klarar eg rett og slett ikkje å få i meg. Det veks og veks i munnen, og eg klarar ikkje å få det ned i det heile tatt. Eg ser at Minste har det på same vis på ein del ting, så her er det litt meir enn enn at helst vil ha noko anna.

Vi prøvar å finne noko som alle kan ete, og spesielt Minste og eg er flinke til å ete masse tilbehør. Vi blandar ikkje salatingrediensar eller så mykje anna, så alle kan finne noko dei likar og toler, og om middagen kun består av poteter og agurk ein dag, så går det fint det og.

[Blå]

Jeg har det litt som Røverdatter. Det er stort sett meg som lager middag og jeg går litt lei av å finne på. Det er heldigvis ingen som klager på maten og selv om lillesøster ikke er veldig glad i fisk, så spiser hun uten å klage, men bare akkurat så mye som vi krever.

Hos oss er det greit å bare spise tilbehør. Selv om jeg altså tvinger litt fisk i lillesøster. Og krever at hun spiser minst en grønnsak (jeg pleier som oftest å ha to grønnsaksalternativ). Men hun er veldig småspist og må gjetes litt for å huske å få i seg nok næring.

Jeg har prøvd middagsplaner der alle skulle fylle på. Men det ble bare meg som fylte det ut. Vi har nå Adams annenhver uke og jeg synes det er deilig at det av og til er noen andre som finner på mat.

Alle har vel noe de absolutt helst ikke vil spise. Jeg liker ikke sild, mannen liker ikke fiskeboller og lillesøster liker ikke reker. Med andre ord har vi aldri sild eller fiskeboller og bare reker dersom lillesøster ikke er der, eller det er et alternativ til henne.

[Harriet Vane]

Vi har middagsplan etter en formel: 2 x fisk, 1 x vegetar, 1 x suppe og resten er diverse kjøttbasert. Jeg lurer på å øke opp med enten en fisk elelr en vegetar til, jeg synes ikke vi bør spise så mye kjøtt. Alle får komme med innspill til middagsplanen, men etter den er lagt, så er det ikke noe diskusjon.

Mine to minste er temmelig kresne og småspiste, og man kan bli aldeles gal over lokking, trassing og ikke minst alt man ender med å kaste. Det er aldeles skammelig. Jeg har heldigvis en stor som spiser absolutt alt og som gikk utenom 5-år-kresen-fasen. Etter noe forsking har jeg funnet ut at grønnsaker bør serveres hver for seg a'la taco, enten det er rått eller kokt. Mine mener blandet mat er gift, så alt må legges sirlig på tallerknen.

Og så må man forske på hva som gjør at mat blir likandes og spiselig. Hjemmelaget fiskegrateng, absolutt noe som gjør at mange får i seg fisk. Engelske fiskekaker og plukkfisk har vært en stor hit.

Ellers tenker jeg at det er middag når det er middag, man spiser det som serveres, man tilpasser minimalt den enkeltes nykker. Vi har vanligvis kveldsmat som siste måltid, så ingen dør om de ikke spiser middag. Men de gjør jo gjerne det, i hvertfall litt, og så er jeg temmelig hard på god bordskikk, inkludert å ikke gå fra før alle er ferdige.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vil ikke si at det hadde vært skilsmissegrunn hos meg, men jeg hadde ikke blitt sammen med en som ikke kunnet spise fisk av kresenhet. At han ikke likte det så godt er nå helt greit. En voksen mann med mathangups på den måten hadde vært ultimate turnoff for meg.

En kresen mann kunne jeg aldri blitt sammen med, uansett hva han var kresen på.

[Guava]

Det med familieråd når det skal lages middagsplan er ikke så dumt. Som nevnt så er ett av premissene at det skal være fisk minst to ganger i uka og i tillegg så har vi det sånn at den som skal lage maten kan stemme ned forslag.

Jeg liker appen fra Rema og mange middager planlegger vi ut i fra den.
I dag skal vi ha laksewraps. Det var det eldstemann som foreslo. Alle liker laks her, men om noen ikke hadde likt det er det en sånn rett hvor det er greit å spise tilbehør.

[Maya80]

Hadde min partner forlangt att jeg bare hadde og like noe jeg virkelig ikke likte tror jeg jeg hadde vurdert sterkt om forholdet var noe og satse på i lengden, hva kommer seinere hadde jeg vel tenkt. Men jeg selv likte ikke kjøtt når jeg var liten men jeg spiste tilbehøret den dagene det ble servert, men jeg elsket fisk da og det hadde vi 3 dager i uka. Barna mine er stort sett alt spisende finnes enkelte ting dem ikke vill ha, ene liker ikke mat som er blandet så det tar jeg hensyn til.

[Tjorven]

Jeg forventer jo at ungene smaker på ting de ikke liker, så det hadde jeg forventet at mannen min gjorde også. Og jeg gjør det selv, fra tid til annen. Det er ikke all maten som serveres hjemme som alle elsker, men vi øver på at man skal kunne spise mat som bare er "grei nok" uten å sutre.

Knerten er forskrekkelig kresen, men det er jo noe vi forsøker å avlære ham. Tidligere brakk hans seg når han spiste enhver form for grønnsak. Nå er den perioden heldigvis over, slik at han må spise "dagens grønnsak" hver eneste dag. Det er bare en bitteliten bit, men vi håper og tror at dette er første skritt på veien til at han spiser det helt frivillig. Han har til og med funnet ut at det er visse grønnsaker som er mer enn "greit nok". Han hadde ikke kommet dit uten en form for mild tvang.

[Snippa]

Jeg overraskes mest i tråden her over hvor vanlig det ser ut til å være å kaste opp/brekke seg av lukter og mat. Mye sære folk jeg heldigvis sjelden spiser med rundt om, skjønner jeg!

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg overraskes mest i tråden her over hvor vanlig det ser ut til å være å kaste opp/brekke seg av lukter og mat. Mye sære folk jeg heldigvis sjelden spiser med rundt om, skjønner jeg!

Jeg brekker meg av smaken på lutefisk og rakfisk. Det er heldigvis ingen som presser meg til å spise det og folk rundt oss som synes lutefisk og rakfisk er stas lager ingen big deal ut av at jeg kun spiser tilbehøret.
Jeg ville opplevd det temmelig kjipt om mannen min hadde presset meg til å måtte smake.
Det samme gjelder forresten lever, men det har jeg ikke blitt eksponert for på lenge.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg overraskes mest i tråden her over hvor vanlig det ser ut til å være å kaste opp/brekke seg av lukter og mat. Mye sære folk jeg heldigvis sjelden spiser med rundt om, skjønner jeg!

Det handler jo ikke om å være sær når en faktisk fysisk brekker seg. En ting er å ikke ville smake og alt det der, men når en spiser og faktisk blir dårlig er det en fysisk reaksjon. Mannen min har det på noen ting fortsatt, men han smaker, og hvis han reagerer legger han det til side uten å kommentere det. Den ene jenten min reagerer på samme måte på en del når hun først smaker, men med henne er utfordringen primært å få henne til å smake. Så hun er litt sær, men hun er fire. Det går over.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg overraskes mest i tråden her over hvor vanlig det ser ut til å være å kaste opp/brekke seg av lukter og mat. Mye sære folk jeg heldigvis sjelden spiser med rundt om, skjønner jeg!

Er dette uttrykk for en veldig lite forståelsesfull holdning, eller misforsto jeg deg nå? Hva folk spiser og ikke spiser har heldigvis ingenting å gjøre med hva slags selskap de er å være sammen med. Det er jo ikke akkurat noe de gjør med vilje eller for å bare være sære.
Mannen min er forresten veldig flink til å smake når vi er ute på restaurant og det er forventet at man spiser den forretten ned fisk, og han lager ikke noe nummer av det.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Er dette uttrykk for en veldig lite forståelsesfull holdning, eller misforsto jeg deg nå? Hva folk spiser og ikke spiser har heldigvis ingenting å gjøre med hva slags selskap de er å være sammen med. Det er jo ikke akkurat noe de gjør med vilje eller for å bare være sære.
Mannen min er forresten veldig flink til å smake når vi er ute på restaurant og det er forventet at man spiser den forretten ned fisk, og han lager ikke noe nummer av det.

Det er akkurat det jeg skrev: jeg synes det er rart at det finnes så mange som brekker seg/kaster opp av mat og lukter. Det ante jeg ikke, og ja: jeg er glad for at det ikke er et problem jeg er vant til å møte. Jeg sa IKKE at man blir vanskelig av å spise med noen spesielle folk (hvis det var det du mente), eller at disse menneskene ikke kan være hyggelige folk.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg overraskes mest i tråden her over hvor vanlig det ser ut til å være å kaste opp/brekke seg av lukter og mat. Mye sære folk jeg heldigvis sjelden spiser med rundt om, skjønner jeg!

Hva i alle dager er det for noe å si?

[Tjorven]

Snippa: Ja, jeg ble også veldig overrasket da jeg så hvor mye knerten reagerte på å få mat i munnen som han ikke likte. Det var veldig fremmed for meg. Jeg var også ganske kresen som barn, men det var mer i kategori "liker ikke" heller enn "bli dårlig av".

Sakte, men sikkert har jeg blitt ganske så altetende. Jeg kan fremdeles styre min begeistring for sild, men det går ned hvis jeg får det servert. Siden det er jeg som bestemmer middag, så lager jeg det aldri.