Du forandrer aldri helt stil!

[Vianne Rocher]

Tja. Det stemmer nok ganske godt på meg. Jeg har "alltid" kjørt preppy med en dose dyrisk. Da jeg var 18 var det mye skjorter, V-hals ala Jean Paul, men jeg matchet det typisk opp med vide superfemi bukser og slangeskinnsstøveletter. Også har jeg kjørt mye høy hestehale (med skotskrutet hårbånd i gamledager). Jeg har alltid vært opptatt av å bryte opp stilen litt da, for jeg føler at det er mer meg enn helt sånn skoleuniform. Så jeg går gjerne i snerpete a-formet kåpe, mørke jeans og f.eks. trailer caps på hodet .

[Polyanna]

Jeg har alltid vært for gammel for clubbing.

Jeg har vært på headon en eller to ganger og alt aldri hverken før eller senere følt meg mer out of place. Fullt av folk som så INTENST kule og selvbevisste ut, og så det bråket!?

[Nextlife]

Jeg har aldri fulgt moter, men vært et jeans-tshirt-hoodiemenneske. På åttitallet var det litt mer utfreaket med punkelementer mens det nå er litt mer dempet med fine skjerf o.l. Jeg prøver stadig å være pen dame med kjole eller skjørt eller pene innsvingede jakker, men det er ikke helt meg, så jeg ender gjerne opp med store Doc martens, dongerikjole og hettejakke.

[Nextlife]

Og jeg er også veldig anti-merkebevisst. Jeg ler meg aldri i merkeklær der merket er synlig, og det stjerneskjerfet jeg har,- der har jeg sprettet av merket.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Og jeg er også veldig anti-merkebevisst. Jeg ler meg aldri i merkeklær der merket er synlig, og det stjerneskjerfet jeg har,- der har jeg sprettet av merket.

Det synes jeg jo er ganske merkebevisst..!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det synes jeg jo er ganske merkebevisst..!

Ja, jeg er også "merkebevisst" på anti-måten. Har alltid syntes det har vært litt flaut å gå med noe som flasher dyrt merke, av en eller annen grunn, og aller helst vil jeg ha ukjente merker som ingen har hørt om. Det handler selvsagt akkurat like mye om image som hos de som helst vil vise fram merkeplaggene sine. Det er bare snakk om et annet image, man ønsker å signalisere ulike ting.

Jeg har ei venninne som anbefalte å skaffe det hun kalte et "signalplagg". Det vil si ett eller annet plagg som stikker seg ut og vises godt, som er et eksklusivt plagg av et kjent, dyrt merke (vesentlig at det kommer fram hvilket merke det er), som folk legger merke til. Hvis man har på seg dette så kan resten være nøytrale, billigere klær.

Jeg satt litt sånn og hadde problemer med å forstå hva hun mente. Det fikk meg til å tenke på bunadskjorta mi. Den er stort sett rett i fasongen, men øverst er det isydd et rynket felt, i en kile, som poser seg opp over vesten, slik at det ser ut som om skjorta er veldig vid. De gjorde det visst slik i gamledager, for at det skulle se ut som om man hadde råd til masse hvitt stoff.

[Vianne Rocher]

Jeg er mer opptatt av snitt og materialer enn merker, men fordi jeg liker en viss type snitt og helst vil ha rene naturmaterialer, finnes det ikke over alt. Finner jeg derimot noe som er i min gate og ikke er blandingsstoffer hos kjeder, kjøper jeg gjerne det også. Å flashe merker er jo ganske harry (eller trendy igjen alt etter hvilken stil man kjører. Det er jo in å flashe Calvin Klein-undertøyet sitt igjen ), så en balanse mellom fancy og kjeder er mer min greie.

Jeg legger mye penger i yttertøy, da. Det er kombinasjonen pent, praktisk og flerbruk i tillegg til materialene som gjør dette til en post som koster.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg er mer opptatt av snitt og materialer enn merker, men fordi jeg liker en viss type snitt og helst vil ha rene naturmaterialer, finnes det ikke over alt. Finner jeg derimot noe som er i min gate og ikke er blandingsstoffer hos kjeder, kjøper jeg gjerne det også. Å flashe merker er jo ganske harry (eller trendy igjen alt etter hvilken stil man kjører. Det er jo in å flashe Calvin Klein-undertøyet sitt igjen ), så en balanse mellom fancy og kjeder er mer min greie.

Jeg legger mye penger i yttertøy, da. Det er kombinasjonen pent, praktisk og flerbruk i tillegg til materialene som gjør dette til en post som koster.

Det har lenge vært passe trendy å flashe merkeveska si i alle fall. Er liksom ikke noe poeng i ei MK-veske hvis ingen vet at det er MK. Da ser den jo bare ut som ei helt vanlig veske, og hva er poenget med å punge ut med mangfoldige tusenlapper for det liksom ...

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det synes jeg jo er ganske merkebevisst..!

Jeg skjønner nok ikke helt hva du mener?

Jeg synes skjerfet (som jeg nå ikke engang husker hvilket merke det var, men typisk populært) var veldig fint, men at merket var for synlig.
Jeg digger skjerfet, men synes det er passe kleint å vise frem merket (for det vises når man surrer det rundt halsen og lar endene henge) så derfor sprettet jeg det av.

[Fløyel]

Tja, noe midt i mellom kanskje. Jeg har gått i alt fra MC jakke, bomber-jakke, snakeskin boots, converse, Doc Martens, skinny rocka jeans/leggings, disse svarte boosene m/rett tupp til bamsegenser, vaffeljakke, Henry L'loyd, Levis 501, ullkåpe, seiler- og Mephisto sko. Har fremdeles MC jakken min m/alle autografene fra puddelrock-tiden hvor Stedet, Elm Street og Luca ble hyppig besøkt, men bruker den ikke. Samme tid var jeg også på Lip, Baronen & Baronessen og Tre Brødre. Er forøvrig fra det folk forbinder med vestkanten i Oslo. Kåpen jeg kjøpte når jeg var 18 har jeg enda og brukes fremdeles og den får jeg veldig mye skryt av nå som da. Jeg bruker den til bunaden om vinteren. Så noe har jeg faktisk beholdt. Converse og Doc Martens har jeg også nå som da.

Jeg har faktisk ikke noen stil når jeg tenker meg om - kler meg etter humør og anledning. Haremsbukser, Levis skinny jeans eller kort skjørt, dressjakke - alt til sin tid så lenge jeg føler meg vel. Jeg grøsser litt av tanken på bamsegenser i akryl kjenner jeg.

[LaBanga]

Det stemmer nok på meg også. Jeg har alltid vært ganske klassisk i stilen, og gikk mye i skjørt på ungdomsskolen. Kjoler var det ikke så mye av på den tiden. Og kjoler er liksom hakket mer kledelig på damekropp med litt mer mage enn jeg hadde da jeg var ung (da var jeg så smal i livet at det var kul umulig å finne bukser som satt i livet).

Jeg har heller aldri vært veldig opptatt av merker, mer opptatt av å finne kvalitet, og gjerne på salg. De mest flashete plaggene med bamser eller Disney-figurer på klær som også var in en stund, har jeg holdt meg langt unna.

Egentlig var jeg mer damete da jeg var 14-15 enn jeg er nå til tider. Hvertfall forholdsmessig. Husker jeg drømte om å bli voksen så jeg kunne gå i drakt.

[Tallulah]

Oilskin husker jeg! Ikke en handelsgymnast uten! Bortsett fra meg da. Jeg har et vagt minne om noen disneygreier også.

[Vianne Rocher]

Oilskin er jo kommet tilbake. Barbour denne gangen også. Rochermannen har hatt sin i to år nå, kjøpt på Retro som jo er übertrendybutikken her. Det er jo i den Lumbersexual-gata .

[Floksa]

Olabukser og genser. Islenderen er stort sett bytta ut med fleecejakker og palestinaskjerfet er byttet ut med "et jeg fant i farten". Skoene er fortsatt svarte og lite feminine. Jeg har ikke endra så mye nei. Mote har aldri fenget meg og det gjør det fortsatt ikke.

[Dronningen]

Det stemmer nok ikke her. Jeg var en 'late bloomer' på det meste her i livet, ink. både interesse og forståelse for klær/stil. Brukte en del år på å finne ut hvem jeg var, rett og slett. Men sånn fra noen år senere stemmer antagelig bra. Da antar jeg at en del elementer begynte å falle på plass. En generell dragning mot klassiske snitt, visse typer sko, og mer bevissthet rundt hva som er "mine" farger.

[era]

Fortsatt sortkledd med solid fottøy, men renere og mindre hull, håret er ikke lengere grønt. Og nå er jeg helt innafor, også på jobb. Tror ikke det er jeg som har forandra meg så mye, men verden rundt

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av era, her.

Fortsatt sortkledd med solid fottøy, men renere og mindre hull, håret er ikke lengere grønt. Og nå er jeg helt innafor, også på jobb. Tror ikke det er jeg som har forandra meg så mye, men verden rundt

Jeg er for så vidt litt der, selv om jeg nok kjørte en nedtonet stil også for 20 år siden. Ikke grønt hår, men svart, knallkort og rett til værs. Piercinger og masse svart sminke.

Håret er fortsatt svart, klærne gjerne også, og smale bukser, enkle, svarte overdeler med detaljer, gjerne litt røffe sko i industriell stil (heller Dr. Martens enn El Naturalista), og piercingene er byttet ut, men jeg har beholdt hullene i ørene slik at jeg kan bruke sølvkuler eller -ringer når ånden tar meg. Stilen er nok fortsatt smårocka og androgyn selv om jeg er blitt voksen etterhvert, og om jeg kjører kjoler eller skjørt, er det samme greia.

[Teflona]

Den bamsestilen var jeg aldri innom, men jeg husker at vi refererte til enkelte damer i bekjentskapskretsen som bamsemafiaen.

[emm]

Før hadde jeg peace-tegn på alle jakker, skolesekken og pennalet, nå har jeg det på ei sofapute. Jaja, neinei.

[Neket]

Jeg kan ikke huske å ha sett en eneste bamse. Jeg var 18 i 96, men husker ingen som hadde det, og jeg bodde ikke så langt fra Bærum engang. Vi hadde bukser fra C-girl, Fillippa K og Miss Sixty, sånne med strech og litt bootcut, hvite skjorter og V-genser i lammeull fra Bennetton.

Og poloskjorter da. Fra Ralph Lauren. Jeg husker vi kjøpte de på barneavdelingen - for da var det halv pris.