Hva er din rareste frykt?

[Esme]

Jeg liker ikke ballonger, blåser de opp bare litt for jeg får helt hetta for at de skal sprekke.

[GydaG]

Nå har jeg jo kjent sug i magen og blitt redd flere ganger bare av å lese denne tråden, så jeg er nødt til å ha blitt en pingle de siste årene.
Men ballonger er faktisk noe jeg virkelig ikke takler særlig godt. Det er så plagsomt at jeg må overlate det til noen andre å blåse opp i barneselskapene, og selv da går jeg rundt med hjertet i halsen så fort jeg kaster et blikk på dem. Livsfarlige dingser altså.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg liker ikke ballonger, blåser de opp bare litt for jeg får helt hetta for at de skal sprekke.

Det liker ikke jeg heller.

[Optimist]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg liker ikke ballonger, blåser de opp bare litt for jeg får helt hetta for at de skal sprekke.

Ikke jeg heller!
Og så er jeg redd frosker.

[Che]

Jeg er redd for å bli skremt. Jeg har f.eks en irrasjonell tanke at noen skal gripe tak i ankelen mn når jeg går i trapper med åpne trappetrinn.

[Floksa]

Jeg er mørkredd. Og det irriterer meg grenseløst. Skulle gjerne fått bukt med det, slik jeg kurerte min egen høneskrekk.

[Frøydis]

Når jeg leser her, så er jeg jo ikke redd noe.

[Bamsemums]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Når jeg leser her, så er jeg jo ikke redd noe.

+1

Har faktisk aldri opplevd frykt som jeg kan huske.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Bamsemums, her.

+1

Har faktisk aldri opplevd frykt som jeg kan huske.

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Når jeg leser her, så er jeg jo ikke redd noe.

Interessant det du skriver Bamsemums. Som voksen, så oppleves jeg som ekstremt fryktløs, jeg tør liksom alt mulig. Men som barn så var jeg fryktsomt, jeg var redd og skeptisk til absolutt alt. I så stor grad tror jeg at jeg måtte bare slutte å bry meg om det jeg var redd for, for å bli normal i hue så har jeg skrudd av engstelse og det har ikke noen innflytelse på hva jeg gjør.

Søsteren min var absolutt helt fryktløs som barn, men har med alderen oppdaget ting som hun er skeptisk til og hun greier ikke å la være å forholde seg til det. Hun er nok ansett for å være veldig tøff altså, men i sum nå når vi er voksne så tør jeg faktisk litt mer enn henne. Selv til tross for at vi var skvett motsatt da vi var små.

[Frøydis]

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

Der er jo jeg også. Jeg har ingen frykter som hindrer meg i å gjøre ting jeg må. Men jeg går ikke tur i mørket, om ikke jeg faktisk må. Og det irriterer meg. Mye.
Dog er jeg livende redd for å være på sykehus. Men det har helt reelle opplevelser til grunn og er ikke noen "rar" frykt.

[halaisa]

Jeg er livredd høner!

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

Er vel litt der, jeg også.
Jeg blir ikke hemmet av "fryktene", og klarer både å være alene hjemme om natten, og ta telefoner osv.

[Hannamoren]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Er det dårlig gjort å fortelle at det kryr av hai i Norge?

De er helt harmløse da, hvis det er en trøst.

I know!!! Er det rart jeg er pissredd??? Mannen min mener derimot at prosentsjansen for at jeg skal bli spist av en hai i tjernet ikke langt fra der vi bor, er minimal. Men hvorfor ta sjansen, tenker jeg.
Harmløs og harmløs, tenker jeg. Hai er hai.....

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Venninnen min er redd for hai til og med i basseng.

.

Var i Danmark der en usedvanlig sløv person hadde fliselagt bassenget med en smilende hai i bunnen hvem med sine fulle fem i behold gjør det da? Fikk ikke badet hele den sommeren, var ikke snakk om at jeg gikk uti der.

[vixen]

Jeg var livredd tannleger, men har nå gått over til dyp skepsis bare

Frosk er det eneste jeg kan komme på. De har jeg derimot vært livredd siden jeg var lita.

[Divine]

Jeg har ingen irrasjonell frykt som hindrer meg i noe, men jeg synes jo at noen situasjoner er ubehagelige. Jeg har blant annet en irrasjonell frykt for å bli kjørt på av snøplogen. Dette henger helt sikkert sammen med en historie jeg fikk servert mange ganger som lita, at mora til venninna til mamma ble påkjørt og drept av snøplogen. Så jeg løper bort og fjerner meg så langt fra snøplogen som mulig når den kommer.

Jeg har også en helt irrasjonell frykt for at noen av mine nærmeste skal ta selvmord. Det var så ille en stund at jeg var redd hver gang jeg åpnet ytterdøra hjemme, redd for at jeg skulle finne mannen min eller sønnen min død. Dette har heldigvis roet seg, for det var skrekkelig vondt.

Men ellers er jeg ikke så veldig redd for spesifikke ting. Min frykt går mer på å bli tatt i å ikke være et godt menneske. Og det kan være veldig hemmende, egentlig.

[millact]

Jeg er livredd slanger, alle typer, og unngår skogen når det kan være hoggorm der.

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Der er jo jeg også. Jeg har ingen frykter som hindrer meg i å gjøre ting jeg må. Men jeg går ikke tur i mørket, om ikke jeg faktisk må. Og det irriterer meg. Mye.
Dog er jeg livende redd for å være på sykehus. Men det har helt reelle opplevelser til grunn og er ikke noen "rar" frykt.

Ja, nettopp, rare frykter har jeg ikke. Jeg er redd for å dø ensom, men det blir noe helt annet.

[polarjenta]

Jeg unngår ikke å gå i trapper selv om jeg har trappefobi, og jeg er ute selv om det er veps der, så disse greiene hindrer meg jo ikke å gjøre som jeg selv vil,

[Pegasus]

Helikopterskrekk. Får pustebesvær og panikk når jeg hører et. Å stå ved siden av et er enda verre. Har hatt denne skrekken så langt tilbake som jeg kan huske.