I lys av en annen tråd: Hvor mye våkentid har dere sammen med barna deres pr døgn?

[Majsa]

Med Hannah som bare er 6 uker gammel blir det all hennes våkentid, som er ca 4-6 timer i døgnet.
Nå som vi har baby i hus blir det dessverre litt mindre tid med Aurora, ca. 3-4 timer på en vanlig hverdag, kommer litt an på hvor tidlig hun våkner. Våkner hun veldig tidlig, blir det gjerne 4-6 timer med henne også. Når vi kommer litt mer inn i rutiner og sånn med lillesøster, begynner jeg kanskje å hente henne litt tidligere i barnehagen igjen.

[Ole Brumm]

Ca 5 timer.

[Polyanna]

Vel 5 timer, tror jeg. 1,5-2 timer på morgenen og i hvert fall 3-4 timer på ettermiddagen. Mer nå som jeg er i permisjon.

Men det er jo ikke bare meg. Noe av den tiden er med en av oss og noe med oss begge.

Og så har vi jo helgene, vinterferie, høstferie, full påske- og juleferie og 5-6 ukers sommerferie. Så det blir mye tid med oss og/eller andre slektninger.

[Koma]

Jeg svarte 3-4 timer, men det ligger nærmere fire enn tre.
Hvis jeg leverer i barnehagen har vi ofte 1-1,5 time om morgenen samt noen timer på kveldstid. Hvis jeg henter gjøres dette ved 4-tiden, og snuppa legger seg ca. åtte.

[Libra]

Jeg tilbringer ca 1-2 timer sammen med sønnen min på 9 år. Men, jeg er tilgjenglig her hjemme for han mye mer enn det. Han er stort sett ute å leker og det er sjelden han har ro til mer enn tilbringe måltidene sammen med oss. Tiden sammen blir vel litt mer nå som sommerferien har begynt å han ikke trenger å legge seg så tidlig.

En vanlig hverdag tilbringer vi ca 30 minutter sammen. Trekker vekk tiden vi bruker på badet hver for oss og tiden jeg bruker på morgenturen.

Ellers er jeg hjemme 14.45 og er tilgjengelig for han, men han er ute å farter og jeg ser han stort sett ikke mer enn ca 15-30 minutter i forbindelse med middag. Så har vi stort sett en halv til en time sammen før han legger seg.

[kie]

5 timer eller mer.

Men jeg må innrømme at nå som jeg er så mye hjemme, så må jeg passe meg litt for at det ikke blir en sovepute. Jeg liker ikke de dagene når jeg helt på tampen innser at jeg ikke har vært så veldig mentalt tilstedeværende. Det tror jeg er en felle man lett kan gå i når man er mye sammen med barn som er over de første barneårene.

For all del. Jeg er langtifra en versting sånn sett og det at jeg sier det vitner vel om at jeg er bevisst også.

Men jeg personlig synes at det er lettere å være skikkelig tilstede når det er mer struktur over det og når man ikke har et hav av tid. Derfor synes jeg at det å være hjemme krever at jeg er mer obs på slike ting nå.

Det hjelper jo ikke å ha mange, mange timer dersom man har hodet et helt annet sted.

Jeg innbiller meg at det kan være sånn for en del andre hjemmeværende også. At man kan gå i den fella at man ikke er tilstede selv om man rent fysisk er det. Med mindre man er villig til å evaluere seg selv litt innimellom og være bevisst. Og at det ikke blir for skummelt å innrømme for seg selv på tampen av dagen at "i dag kunne jeg vært flinkere til å se ungen min".

Andre har det kanskje omvendt. At de kommer hjem om ettermiddagen og alt går på autopilot mens de egentlig fortsatt er på jobb i hodet sitt.

Jeg liker ikke helt at man fremstiller det som om det må være enten eller, forresten. Kvalitet eller kvantitet. Barn trenger begge deler. Er en av bitene mangelfull, så kan ikke den andre kompensere for det i særlig grad.

På foreldreveiledningskurs for oss som har barn med ADHD lærte vi forresten om noe som heter "spesialtid". Altså tid som er 100% om barnet, positive tilbakemeldinger og barnet som leder an. Det skulle være på maks 15 minutter. Rett og slett fordi det er det som er realistisk. (Annen tid kommer selvsagt i tillegg.) Men i 15 minutter skulle man ha denne spesielle tiden. Det er utrolig hvor positivt det virker. Og vi er foreldre som i utgangspunktet fikk høre at vi var gode på positiv oppmerksomhet og å gjøre ting med barna.

Så jeg synes i grunnen at tid, målt i timer, ikke alltid gir et fullgodt bilde på om barn og foreldre får den samhandlingen de trenger. Har vi hele dager der vi bare virrer rundt og ikke helt ser hverandre så har de dagene manglet noe. Selv om vi var hjemme på samme tid hele dagen.

Man må møte hverandre i løpet av de timene også.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg liker ikke helt at man fremstiller det som om det må være enten eller, forresten. Kvalitet eller kvantitet. Barn trenger begge deler. Er en av bitene mangelfull, så kan ikke den andre kompensere for det i særlig grad.

På foreldreveiledningskurs for oss som har barn med ADHD lærte vi forresten om noe som heter "spesialtid". Altså tid som er 100% om barnet, positive tilbakemeldinger og barnet som leder an. Det skulle være på maks 15 minutter. Rett og slett fordi det er det som er realistisk. (Annen tid kommer selvsagt i tillegg.) Men i 15 minutter skulle man ha denne spesielle tiden. Det er utrolig hvor positivt det virker. Og vi er foreldre som i utgangspunktet fikk høre at vi var gode på positiv oppmerksomhet og å gjøre ting med barna.

Så jeg synes i grunnen at tid, målt i timer, ikke alltid gir et fullgodt bilde på om barn og foreldre får den samhandlingen de trenger. Har vi hele dager der vi bare virrer rundt og ikke helt ser hverandre så har de dagene manglet noe. Selv om vi var hjemme på samme tid hele dagen.

Man må møte hverandre i løpet av de timene også.

Veldig bra sagt, kie, det setter ord på det jeg tenker også. Og akkurat i det jeg leste det, klappet jeg igjen PC'n og ga storebror min fulle og hele oppmerksomhet. Vi hadde det kjempemorsomt. Takk for sparket.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Veldig bra sagt, kie, det setter ord på det jeg tenker også. Og akkurat i det jeg leste det, klappet jeg igjen PC'n og ga storebror min fulle og hele oppmerksomhet. Vi hadde det kjempemorsomt. Takk for sparket.

Så flott!

[Tartex]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

5 timer eller mer.

Men jeg må innrømme at nå som jeg er så mye hjemme, så må jeg passe meg litt for at det ikke blir en sovepute. Jeg liker ikke de dagene når jeg helt på tampen innser at jeg ikke har vært så veldig mentalt tilstedeværende. Det tror jeg er en felle man lett kan gå i når man er mye sammen med barn som er over de første barneårene.

For all del. Jeg er langtifra en versting sånn sett og det at jeg sier det vitner vel om at jeg er bevisst også.

Men jeg personlig synes at det er lettere å være skikkelig tilstede når det er mer struktur over det og når man ikke har et hav av tid. Derfor synes jeg at det å være hjemme krever at jeg er mer obs på slike ting nå.

Det hjelper jo ikke å ha mange, mange timer dersom man har hodet et helt annet sted.

Jeg innbiller meg at det kan være sånn for en del andre hjemmeværende også. At man kan gå i den fella at man ikke er tilstede selv om man rent fysisk er det. Med mindre man er villig til å evaluere seg selv litt innimellom og være bevisst. Og at det ikke blir for skummelt å innrømme for seg selv på tampen av dagen at "i dag kunne jeg vært flinkere til å se ungen min".

Andre har det kanskje omvendt. At de kommer hjem om ettermiddagen og alt går på autopilot mens de egentlig fortsatt er på jobb i hodet sitt.

Jeg liker ikke helt at man fremstiller det som om det må være enten eller, forresten. Kvalitet eller kvantitet. Barn trenger begge deler. Er en av bitene mangelfull, så kan ikke den andre kompensere for det i særlig grad.

På foreldreveiledningskurs for oss som har barn med ADHD lærte vi forresten om noe som heter "spesialtid". Altså tid som er 100% om barnet, positive tilbakemeldinger og barnet som leder an. Det skulle være på maks 15 minutter. Rett og slett fordi det er det som er realistisk. (Annen tid kommer selvsagt i tillegg.) Men i 15 minutter skulle man ha denne spesielle tiden. Det er utrolig hvor positivt det virker. Og vi er foreldre som i utgangspunktet fikk høre at vi var gode på positiv oppmerksomhet og å gjøre ting med barna.

Så jeg synes i grunnen at tid, målt i timer, ikke alltid gir et fullgodt bilde på om barn og foreldre får den samhandlingen de trenger. Har vi hele dager der vi bare virrer rundt og ikke helt ser hverandre så har de dagene manglet noe. Selv om vi var hjemme på samme tid hele dagen.

Man må møte hverandre i løpet av de timene også.

Dette var et veldig bra innlegg.

[turi]

Er blitt 40% ufør, og de dagene er minsten hjemme, de 3 dagene jeg jobber ser jeg han 1-1.5timer om morgenen og fra ca 4 timer om ettermiddagen.(er på jobb 7,5timer, har ikke spisepause).

Mannen henter annenhver uke tidlig,så da er minsten borte fra ca 8 til halv 3, annenhver uke henter jeg, for mannen jobber ettermiddag og da er han borte fra 8-4.

[lil'c]

Normalen er mer enn 5 i hvertfall.
Vanlige hverdager her er stort sett hele dagen, fra vi står opp mellom 7 og 9 en gang og til hun legger seg i 19-20 tida.
Og gjerne noe våkentid på natten også.
Når hun har gode perioder og er i barnehagen er det et par timer på morgenen, og 4-5 på ettermiddagen vel.
Men det er mer sjeldent.

[KristinS]

5 timer eller mer.

Men jeg ser at junior blir eldre og behovene hans for kontakt med andre enn pappa`n og meg er høyst tilstede.

[Millen]

Jeg er hjemmeværende så svaret gir seg selv, mer enn 5 timer.

[Turte]

Over 5 timer.
(Minus torsdager, da er det noe mindre.)

[Billa]

Lillebror er sammen med en av oss hele sin våkne tid, 11 timer i døgnet.

Storesøster leveres i barnehagen alt fra 8-10, og hentes alt fra 15-16. Typisk har vi nok potensiale for tid sammen i minst 5 timer, men hun er sjelden hjemme med meg (eller pappa) etter barnehagen. Barna i gata er nok mer morsomme, men jeg er selvsagt tilgjengelig hvis det skulle være noe.

Storesøster og jeg (og en venninne av Storesøster + mor) har forøvrig akkurat kommet hjem etter en "jentetur" til dyreparken i Kr.Sand. Overnatting på Noahs Ark, og en hel dag i parken uten Lillebror til å "stjele" mammas oppmerksomhet. Anbefales!

[Tjorven]

Akkurat nå er jeg sykemeldt og får MYE tid sammen med snuppa.

På vanlige hverdager så er jeg sammen med henne fra jeg henter henne i barnehagen ca kl 16 og til hun legger seg 20-20.30.

I tillegg har hun voksentid sammen med pappen sin om morgenen, men det varierer hvor mye det er. Minimum en time ...... de er begge skikkelig b-mennesker.

[Snuppa]

4-5 timer med barnehagegutten. Lillemor er sammen med meg 24/7 enn så lenge.

[Harriet Vane]

Jeg svarte 4-5, men det er bare hverdager. Hvis helgene teller med og det er et snitt, saa er det selvsagt langt over 5 timer hver dag. det er en time om morgenen og 3-4 timer om kvelden.

Jeg jobber i perioder ganske mye. Men ettersom jeg ikke har betalt overtid, saa maa jeg avspasere all overtid. Dvs at dersom jeg jobber en 12-timersdag, har jeg gjerne 6-timers dag resten av uken. Eller jeg kommer paa jobb til lunsj eller henter tidlig i de neste dagene. :aapplyser:

[Line*]

Jeg trodde faktisk at Lucifers hverdag var representativ.

Men: Dere sier at ungene(e) er i barnehagen fra da til da, og legger seg da, ergo er det så og så mange timer.
Jeg skjønner ikke helt...
Når trener dere, er sammen med venner, har egentid, sitter på nettet, etc?
Det ser nesten ut som at dere tilbringer all våkentid tilstede?
Og da tenker jeg på tilstede slike kie så flott beskrev det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Men: Dere sier at ungene(e) er i barnehagen fra da til da, og legger seg da, ergo er det så og så mange timer.
Jeg skjønner ikke helt...
Når trener dere, er sammen med venner, har egentid, sitter på nettet, etc?
Det ser nesten ut som at dere tilbringer all våkentid tilstede?

Jeg trener etter at Lille har lagt seg og/eller i helgene. Jeg tilbringer tid med venner etter at Lille har lagt seg og/ eller i helger, ferier og i arbeidstiden. (Jeg jobber veldig sentralt i Oslo, det er greit å møtes for lunsj). Jeg har egentid etter at Lille har lagt seg eller i helger, jeg sitter på nettet mens Lille ser barneTV og etter at hun har lagt seg. Jeg bor på 60 kvadrat, som den supermaterialisten jeg er, så det er ikke så mange steder å snike seg vekk.