VGs artikkel om hvordan politiet opptrer for å avsløre pedofili

[Tallulah]

I dag har VG en stor nettsak om hvordan politi utnytter ulike lands lover og regler for å avsløre pedofilinettverk, og metodene de bruker. I en periode har australsk politi drevet et webforum for pedofile og latt som de var to toppmenn i miljøet. De har delt bilder og videoer, og deltatt i diskusjoner.

Jeg syns artikkelen var interessant og vanskelig. Etikken er blurry, og jeg kjenner at jeg ikke er sååå opptatt av pedofiles rettsvern samtidig som hodet mitt selvfølgelig syns det er viktig. Er det Ok å flytte operasjoner til land der reglene er annerledes enn i ens eget? Problematisk er også politiets rettferdiggjøring av å dele bilder uten ofrenes viten.
VG selv setter lys på det jeg syns er problematisk: https://www.vg.no/nyheter/meninger/k...te/a/24157447/

Jeg vil gjerne diskutere artikkelen med andre som har lest den, men den er vond å lese selv om den ikke er grafisk.

https://www.vg.no/spesial/2017/undercover-darkweb/

[Dixie Diner]

Leste den i dag morges. Jeg synes kanskje politiet kunne spurt ofrene/familiene om tillatelse før de delte bildene, samtidig skjønner jeg at tiden spilte en sentral rolle her og at de ikke hadde så mange andre valg. Her fikk de fakket en haug med grusomme mennesker.

[Tallulah]

Ja, men hvor mange har de ikke fakket? Hvor mange overgrep har de oversett? Helliget målet midlet alltid? Og hvis ikke, hvor er grenseoppgangen?

[polarjenta]

Jeg leste den også. Og kjenner også at jeg syns det er litt vanskelig, hvor går grensene. På mange måter er det jo bra at de blir fakket og nettverk lagt ned, men helliger metoden alltid middelet?

[Strå]

Politiet har faktisk begått overgrep mot barn ved å dele materiale om dem. De har gjort det for muligens å forhindre at flere barn blir rammet. Med vekt på muligens klarer jeg ikke forsvare handlingene. Noen ofres for at andre kanskje skal reddes. Hvis det er greit kan vi like gjerne bruke ekte mennesker i test av f.eks. kollisjonsputer, noen vil kanskje komme mindre skadet fra en kolisjon. For å si det dramatisk.

[Fløyel]

Jeg leste den, men må lese den flere ganger kjenner jeg for å få tak i alle detaljer.

Ang offentliggjøring av de pågrepne med navn og bilde, så er ikke det uvanlig i andre land. De pågrepne her er allerede "offentlige". Husker fra 22. juli angrepet - navn og bilde av gjerningsmannen var offentlig i andre land mange timer før norske medier offentliggjorde dette.

Hva tenker man om en slik sak. Jeg reagerte på hvordan VG's journalist konfronterte politimennene som i dag jobber med saken. Skal ALT i media/tabloidiseres uansett pris? Kunne VG's konfrontasjon ha ødelagt noe av etterforskningen? Har VG's journalister nok innsikt/kunnskap til å "blande"/"hacke" seg inn i en slik sak?

Jeg er imponert over hvordan politiet klarer å drive nettstedet videre etter å ha tatt bakmennene. Jeg tror videre drift av nettstedet er riktig for å kunne kartlegge flere brukere. Langt fra alle ble tatt og de som ikke er tatt har sikkert flyttet til et nytt nettverk. Men man fikk tatt en del og reddet en del barn, noe er bedre enn ingenting tenker jeg. Men når skal man sette strek? 11 måneder drift er lang tid.

Som sagt, det var mange momenter i artikkelen og jeg må lese den flere ganger for å få tak i alt.

Kan man trekke paralleller til Cappelen/Jensen saken?

[Tallulah]

Jeg mente ikke bilder av de tiltalte, Fløyel. De har delt bilder av barn som blir utsatt for overgrep.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg mente ikke bilder av de tiltalte, Fløyel. De har delt bilder av barn som blir utsatt for overgrep.

Da misforstod jeg, beklager.

Jeg syntes 11 måneder er lenge. Når er nok nok? Vi leser at politimennene ikke reagerer følelsesmessig lengre på hva de ser. Å tillate seg å bli så kynisk når man ser grove overgrep er for meg ufattelig. Er det greit/ eller er det nødvendig?. Det er mange hvor/hvorfor-spørsmål i denne saken.

[Tallulah]

Ja, det syns jeg også. Det kan tenkes at nedsatt sensitivitet gjør at de ikke tar nok hensyn til ofrene.

[Pelle]

Å tillate seg å bli så kynisk?? Altså, når noen har påtatt seg den jævlige jobben det er å se på tortur av barn, så dømmer jeg dem virkelig ikke før å legge igjen følelsene hjemme. Det samme sa en avhlrsleder ved et av barnehusene i Norge, at hun lot jobben bli igjen på jobb. Hvordan skal man ellers holde ut?

Det kan på ingen måte sammenliknes, men jeg har en jobb som til tider krever litt etterforskning for å finne ut av ting. Stadig vinner de kriminelle pga de er beskyttet av lover (beregnet på lovlydige folk). Det er himla irriterende.

[Odelia]

Jeg har lest saken, og kjente at den var vel heftig kost. Når det er sagt reagerte jeg også på hvilke midler man har benyttet seg av for å nå målet. At de har flyttet saken over landegrensene for å omgås lovverket reagerte jeg i hovedsak ikke så mye på selv om det er juridisk betenkelig, fordi det er såpass mange nasjonaliteter involvert at det hadde blitt vanskelig å infiltrere miljøet hvis ikke. Den delen av dette jeg imidlertid har problemer med å svelge derimot, er at det har gjort det mulig for etterforskerne å selv ta del i overgrepene ved å bl.a. dele materiale som bilder selv. All den tid det er snakk om barn her ser jeg det ikke som formildende at foreldrene/barna hadde blitt spurt først, i tillegg tenker jeg at det kunne ha kompromittert dekkoperasjonen. På den andre siden ser jeg ikke hvordan de kunne ha avdekket såpass mye av miljøet uten å ha gjort dette, og hvis man tenker at skaden ved bildedeling allerede er skjedd blir det jo et spørsmål om hvor mye mer skade man forårsaker for barnet ved å dele igjen (jeg mener at en hver deling helt klart er skadelig, ikke misforstå meg, og at dette ikke er mer tillatt fordi man gjør det i yrkesøyemed, men at disse bør ha grunnlag nok for å ta en fornuftig vurdering her (ikke at man nødvendigvis kan stole på dette, men det blir en annen diskusjon)).

Når det er sagt tenker jeg at operasjonen må kunne sies å ha vært vellykket når det later til at man står igjen med færre frie overgripere enn det var før dette startet, og forhåpentligvis ha lagt grunnlag for en paranoia som kan forhindre vipperne fra å være pedofile til å bli overgripere når de ser hva som er mulig (at politiet ikke nødvendigvis følger de skrevne reglene heller). Hver eneste overgriper satt bak lås og slå eller i forvaring er en stor seier. Så er det bare å håpe på at ikke mediaomtalen har trigget nysgjerrigheten hos potensielle overgripere til å ta steget ut og selv undersøke det mørke nettet.

(Og så må jeg til slutt bare få si hvor utrolig takknemlig jeg er for at noen mennesker tar på seg jobben med å redde disse barna, og avdekke overgriperne. Jeg har vært preget av artikkelen siden jeg leste den tidligere i dag, og kjenner at jeg må ta en pause fra media til magen får roet seg. Ada Sofie, stifteren av Stine Sofie-stiftelsen, har jo gjentatte ganger manet om at man må våge å lese om slike saker for å tro nok til å åpne øynene og se at slikt finnes om man skal kunne avdekke det, men akkurat denne artikkelen kjente jeg at jeg ikke hadde trengt å lese. Stakkars, stakkars barn og familier til alle berørte.)

[Tallulah]

Men det som er viktig når man har nedsatt sensitivitet er at man har veldig gode kontrollrutiner, slik at man faktisk får en skikkelig gjennomgang av om det virkelig er ok å dele overgrepsbilder av barn, se bort i fra overgrep for å ta andre overgripere. Jeg er usikker på om jeg syns rettferdiggjøringen deres holder.

[Gaia]

Jeg forutsetter dette er noe som er gjort innenfor lovlige rammer, og det synes det å være i denne saken. Politiet i Australia har operert innenfor de rammene de har lov til, og da tenker jeg at det ligger en prosess til grunn for hvorfor man mener det er akseptabelt at de driver med denne typen "lokking". Jeg vet ikke om den faktisk er nødvendig, slik jeg leser saken så mener VG det ikke er nødvendig - at det faktisk er mulig å avdekke de samme overgriperne uten ø måtte gå til det skrittet det er å drifte en slik side. Men jeg har ikke nok teknisk kompetanse til å mene noe om det.

Uansett er kampen mot de verste kriminelle vanskelig - for hvordan håndterer man mennesker som ikke er villige til å spille med samfunnets spilleregler?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Å tillate seg å bli så kynisk når man ser grove overgrep er for meg ufattelig. Er det greit/ eller er det nødvendig?. Det er mange hvor/hvorfor-spørsmål i denne saken.

Dette synes jeg blir litt rart sagt. Når man har jobbet med til dels svært grove overgrepssaker i mange år, gjør det noe med de fleste. Man setter nok opp en slags vegg for å rett og slett holde ut, for å klare jobben. Hvis man bryter sammen hver gang man ser en video eller noen bilder av et misbrukt barn når man jobber med dette konstant, vil man ikke vare lenge i jobben, tenker jeg. Jeg er glad disse menneskene finner styrken til å takle jobben, for vi trenger dem.

[Fløyel]

Selvfølgelig er det flott at mennesker orker å jobbe med dette og orker å se disse klippene. Men for meg er det helt ufattelig at man kan bli kynisk/ufølsom/ikke la slike bilder/filmer gå inn på seg. Den ene av politimennene som har jobbet med dette i over 20 år sier selv at slike bilder ikke har noen effekt på han. Kona hans mener han mangler empati. At man ikke bryter sammen er flott, men finnes det noe i mellom "sammenbrudd"/null effekt - er det helt utenkelig? Eller er man da ikke skikket til jobben?

Han blir "uvel" av å skrive på forumet, men bildene har ingen effekt.

[Syrinx]

Jeg får ikke til å synseføle og dømme politiets metoder på grunnlag av en VG-artikkel.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Jeg får ikke til å synseføle og dømme politiets metoder på grunnlag av en VG-artikkel.

Jeg reagerte på at VG's journalister faktisk har hacket seg inn på servere som driftes av politiet og bryter inn i en etterforskning. Er det greit? Har journalister fritt leide?

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg reagerte på at VG's journalister faktisk har hacket seg inn på servere som driftes av politiet og bryter inn i en etterforskning. Er det greit? Har journalister fritt leide?

Slik jeg forstod det visste de ikke at det var politiet før etter en stund?
Mange tanker etter å ha lest saken, må lese den på nytt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Kan man trekke paralleller til Cappelen/Jensen saken?

Jeg tenker på denne saken. Det å være "en del av" et kriminelt miljø i lengre tid er en påkjenning for de som skal være de lovlydige. Jeg tenker at de som sitter i slike saker er nødt til å "skru av" følelsene sine (for ellers blir påkjenningen for stor) og at dette gjør at de mister det moralske kompasset de ellers ville ha hatt. De kan ikke bruke handlingene sine for å navigere moralsk (da de gjør det samme som overgriperne) og de mister også følelsene for hva som er riktig og galt. Jeg tenker det setter dem (politiet) i en uhyre vanskelig situasjon.

Det blir det samme som hos konsulenter (uten sammenligning forøvrig!). Hvem skal de være lojal mot? Firmaet eller de som de er leid inn hos? Dette er en veldig vanlig problemstilling

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Selvfølgelig er det flott at mennesker orker å jobbe med dette og orker å se disse klippene. Men for meg er det helt ufattelig at man kan bli kynisk/ufølsom/ikke la slike bilder/filmer gå inn på seg. Den ene av politimennene som har jobbet med dette i over 20 år sier selv at slike bilder ikke har noen effekt på han. Kona hans mener han mangler empati. At man ikke bryter sammen er flott, men finnes det noe i mellom "sammenbrudd"/null effekt - er det helt utenkelig? Eller er man da ikke skikket til jobben?

Han blir "uvel" av å skrive på forumet, men bildene har ingen effekt.

Når han blir uvel av å skrive på forumet, er han jo åpenbart ikke uten empati.

Jeg vil tippe at dette er samme "psykologiske strategi" som overgrepsofre bruker. Mange av dem forteller jo at de etter en stund slutter å føle noe, de er ikke mentalt tilstede osv. For meg er det helt forståelig at man må "bli sånn" om man skal klare å ha den jobben disse politimennene har, og det er nok en god del yrkesgrupper som har gjør det samme. Jeg traff en brannmann (fra USA) en gang som fortalte at han aldri tenkte på at de døde han hentet ut var faktiske mennesker som noen hadde elsket, for da hadde han ikke klart å gjøre den jobben han gjør.