Å ta mye plass

[Niobe]

Jeg vet ikke om jeg ser klare kjønnsforskjeller, for av de jeg kjenner som tar mye plass, så er det like mange kvinner som menn. Også av de som tar for mye plass.

[Skilpadda]

Jeg kjenner flere kvinner enn menn som tar mye plass i sosiale sammenhenger, tror jeg. (Mulig jeg rett og slett kjenner flere kvinner enn menn, da.)

Men jeg har tenkt på det med kjønnsbalanse, særlig i jobbsammenheng. På en tidligere jobb tok jeg temmelig mye plass i møter og diskusjoner - både fordi jeg var engasjert, og fordi det var et par menn som var ganske dominerende, så jeg følte at det ikke var noen grunn for meg å begrense meg. I sammenhenger der de fleste er litt mindre dominerende, er det mer sannsynlig at jeg holder litt tilbake.

[Skilpadda]

Men selv om man tar mye plass med utelukkende bra og positive ting, kan det være uheldig hvis det gjør at andre slipper mindre til.

[Eia]

For meg blir uttrykket "å ta mye plass" mest forbundet med kvinner, og vel så ofte i arbeidsmiljøet som privat. Det er negativt ladet, og det blir etter min mening ikke brukt på samme måte om menn. Akkurat som andre veier å stikke frem nesa på.

Media bruker samme forskjeller. Sakset fra denne artikkelen, som omhandler støyen rundt Anita Krohn Tråseth, her om kompetanse og meritter:

Sitat:

– Symptomatisk fra media
Kaluza reagerer samtidig på at den mannlige styrelederen som har trukket seg omtales av Stanghelle som «dyktig» og «meget respektert».

– Dette er symptomatisk for hvordan kvinner og menn generelt ofte omtales forskjellige i media. Vi vet at det gjelder kvinnelige ledere spesielt.

Kaluza viser til den såkalte Heidi Howard-undersøkelsen fra USA i 2003. Der ble studenter presentert for en historie om en suksessfull entreprenør. Halvparten av studenter fikk entreprenørens navn oppgitt som Heidi, den andre halvparten Howard.

– Det eneste forskjellige er navnet. De ble vurdert som like kompetente, men de ville ikke ansatt Heidi. De så på henne som egoistisk.