[Spinoff] Hvilken bok har gjort dårligst inntrykk på deg?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg slet kraftig i prologen til Halvbroren og måtte legge den til side i et halvt år, men elsket boka da det først løsnet. Synes det er rart og nesten litt trist å se at folk ikke liker Beatles heller.

Jeg likte Beatles, og det var derfor Halvbroren, i tillegg til gode kritikker, faktisk ble lest ferdig. Tvilen kom tiltalte til gode.

[My]

Jeg likte Beatles og Bly veldig godt, i tillegg til Amatøren, Hermann og noen andre av samme forfatter. Halvbroren ble jeg grepet av, og hadde ingen problemer med å lese den ferdig. Jeg kan ikke si jeg likte boka, siden den gjorde meg direkte uvel, og jeg følte en intens motvilje mot alle personene i boka, hovedpersonen inkludert. Men litt på samme måte som Parfymen, som også gjorde at jeg satt igjen med samme gufne følelse og tenkte at den skal jeg aldri lese igjen, så synes jeg likevel det er en bra bok.

[Fløyel]

Jeg fasineres av Beatles og Halvbroren, det blir som en historiebok for meg mtp at jeg har vokst opp i de områdene han skriver om. Han har riktignok noen faktafeil i boken.

[Polyanna]

Beatles er en av mange opphausede bøker jeg har kastet meg over med forventning og spenning for å bli skuffet av at de består av menns endeløse navlebegloing i side opp og side ned.

[Tallulah]

Beatles var den første skikkelig lange boka jeg leste, faktisk. I sjette klasse.

[Eia]

Da Vinci-koden gikk an her også, sammen med en haug John Grisham-bøker. Page turners, men i kategorien lett underholdning. Grisham forbinder jeg sterkt med ferie, hengekøye i skyggen, en kald Corona og Isla Mujeres. Tror jeg tygde gjennom en fire-fem av de på én ferie.

[Divine]

Shantaram. Det var liksom ikke måte på lovprising av den boka, og så var det jo stort sett bare piss.

[LilleT]

Når jeg ikke liker en bok, skyldes det som oftest enten språket eller at hovedpersonen er skikkelig teit og umulig å identifisere seg med. Jeg liker for eksempel ikke sånn typisk krimspråk, og jeg lhar også noen forfattere som jeg ikke har klart å lese fordi språket ikke treffer meg. John Irving er blant forfattere jeg ikke har klart å lese mer enn et par sider i fordi jeg ikke liker språket. Det skal sies at det er fryktelig lenge siden sist jeg forsøkte, så det er mulig jeg bør gi han en ny sjanse.

Av bøker jeg virkelig blir uvel av å tenke på står likevel Haiene av Bjørneboe og Kimen av Vesaas øverst. Det skyldes ikke først og fremst at de er så ekstremt dårlige, men fordi jeg har måttet analysere dem sønder og sammen på hhv. videregående og høgskolen. Som norsklærer håper jeg virkelig at jeg ikke gir elevene mine samme forhold til de tekstene jeg får dem til å lese ...

[rajraj]

Señor Peregrino er en sånn bok som får meg til å himle med øyene og si He.Rre.Gud. Oppskrytt, forutsigbart kliss.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Señor Peregrino er en sånn bok som får meg til å himle med øyene og si He.Rre.Gud. Oppskrytt, forutsigbart kliss.

Ja, hjelpes. Jeg tenkte faktisk å nevne denne i innlegget mitt i stad. For ei stappteit bok. Bare møl. Og så prøvde forfatteren seg på magisk realisme og tryna fullstendig.

[Strå]

Jeg leste Isfolkserien to ganger faktisk. Forventningene var ikke mer enn enkel underholdning i en tid alt annet jeg leste var sakspapirer til kommunestyrer og diverse utvalg. På den tiden leste jeg stort sett bare møl og trivdes godt med det, det var helt grei avkobling. Jeg bladde i den første hos en kjenning for et par år siden, og ser jo at språket og plottet ikke er all verden, men det var underholdning. Noen ganger passer det bra.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeg leste Isfolkserien to ganger faktisk. Forventningene var ikke mer enn enkel underholdning i en tid alt annet jeg leste var sakspapirer til kommunestyrer og diverse utvalg. På den tiden leste jeg stort sett bare møl og trivdes godt med det, det var helt grei avkobling. Jeg bladde i den første hos en kjenning for et par år siden, og ser jo at språket og plottet ikke er all verden, men det var underholdning. Noen ganger passer det bra.

[Blondie]

Flere av bøkene jeg er veldig glad i nevnes her, ser jeg. Jeg liker Saabye Christensen veldig godt og har nettopp hatt et nytt maraton med de gamle bøkene. Shantaram og Mengele Zoo elsket jeg også.

Spennende å lese om de ulike preferansene.

[Varta]

To bøker jeg ble dritsur av, husker jeg: Bind 1 av Thomas Covenant-serien til Donaldson (DEN scenen, ja), og Te med Nasse Nøff (samme serie som Tao med Ole Brumm). Han åpnet med en rant over feminister og da var egentlig løpet kjørt for mitt vedkommende, jeg syntes ikke vi hadde så mye mer å snakke sammen om.

Jeg ble ganske grinete av One av Richard Bach også, såpass at alle de andre bøkene han har skrevet plutselig fremsto mye kjipere for meg (rekursiv suck på den, altså! Imponerende!). Har dog tenkt å gi Måken Jonathan en sjanse igjen ved en senere anledning, om ikke annet fordi Mini heter det samme og sikkert vil bli nysgjerrig (og dessuten elsker måker).

[Divine]

Jeg likte faktisk The Lovely Bones. Opp til et visst punkt. På slutten ble den ille, husker jeg. Det samme med filmen.

Jeg ser nå at jeg i boktråden for 2010 kalte boken en perle på tross av slutten. Hmm, syntes jeg den var så bra, altså? Skulle gjerne hatt en diskusjon med 2010-utgaven av Divine rundt dette.