Får ikke barna våre noe alle barn bør ha?

[Høns]

Det du beskriver er absolutt nok, men jeg skjønner at det kan oppleves som om det ikke er det om normen er en helt annen i miljøet rundt. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for deres ferier, du gir barna fine minner. Om det er noe barna opplever som viktig ville jeg vurdert om dere kan få det til ved å ha sparemål eller lignende og jobbe mot.

For vår egen del og barnas er det ikke sommerferie om vi ikke har vært ute og reist. De liker å reise og vi reiser bort i de fleste ferier med unntak av julen. Når det gjelder sommer tenker de i første rekke på et sted i Sør-Europa hvor man kan bade, spise is, se borger og gjøre andre ting enn hjemme i tillegg til Danmark i noen uker. Det er det de er vant til, og det som er sommer for de. Hadde vi hatt en sommerhytte på Sørlandet eller dro på camping hadde det nok vært toppen og det de hadde forbundet med sommer. I våre omgivelser reiser de fleste enten det er til USA, Italia, Hellas, Danmark eller camping alternativt har de hytte. Jeg vet ikke om så mange som drar på camping, men jeg har ingen følelse av at dette er noe mindre verdt enn de andre ferieformene.

[gnuri]

Jeg tenker at feriene deres høres helt flotte ut!
Vi har vært endel ganger på typisk sydenturer pga at både mannen min og jeg trenger varme. Da har jeg funnet veldig billige flybilletter, og vi har bodd billig gjennom en forening vi er medlemmer av, men ungene synes det er minst like stas å feriere i nærområdet her.
Jeg har dessuten veldig dårlig samvittighet for at vi ikke er spesielt flinke til å ta med ungene ut i skog og mark. Vi har aldri campet med dem, og ikke har vi tilgang på noe hytte heller.

[Nera]

Jeg er også student for tiden, og før det gikk jeg med veldig begrenset inntekt, så vi har ikke hatt det enorme spillerommet når det gjelder ferier. Når det er sagt, var vi to uker på Kanariøyene i fjor vår, og hadde derfor en hjemmebasert sommerferie. Det datteren min husket best fra ferien? Da vi kjørte 20 minutter til en campingplass med oppvarmet utebasseng og vannsklier, samt alle fjellturene vi var på.

For min del var den aller beste ferien på lang tid den sommeren hvor vi reiste og besøkte venner og familie i nabolandet, og deretter tilbrakte en uke i Oslo i etterkant og bare koste oss.

Jeg synes absolutt at det du beskriver er mer enn nok, for gode opplevelser, og at man gjør noe sammen som familie, er tross alt det aller viktigste.

[Katta]

Hva «alle andre» får varierer veldig med miljø. Også internt i samme by. Det kan godt hende deres barn er i mindretall der dere bor, det vet jeg ikke. Om det i såfall gjør noe? Det kommer an på. Jeg tror nok det er verst for de som over lang tid har lite valgmuligheter. Da mangler det ofte på flere fronter samtidig. At ungene har foreldre som ikke kan eller vil prioritere akkurat utenlandsturer tror jeg ikke gjør noe de fleste steder. Jeg ser jo at det er store forskjeller materielt i byen her også, der vi bor er det ikke vanskelig å være tenåring uten alle statussymbolene. Det er dog ikke veldig mange kilometer til en skole hvor sånt er et stort poeng.

[frukt]

Jeg blåser en lang marsj i hva slags ferier andre drar på. Det viktigste er at barna og jeg har gode opplevelser.
Det krever jo litt å være den som skiller seg ut i et miljø der mange har råd til dyre ferier, men hvis ingen gjør det blir det enda mindre rom for å være annerledes tenker jeg.

[mkj]

14-åringen liker å være misunnelig på han som stadig vekk er i Thailand, Spania, Polen eller Frankrike. Alle kjenner eneller annen som reiser mye, men det gjelder jo ikke de fleste.

Snakker da med henne om dette, at vi ikke har råd til det, det har de færreste. Så snakker vi om hva vi liker å gjøre i ferier, vi bruker mye tid på hobbyer i ferien, og det har også tatt oss til flere morsomme steder. Blant annet Drammen. Viktig å ta en prat om dette. At alle prioriterer ulikt, og at ikke alle har de samme mulighetene.

[Lavender]

Vi er også på sparebluss. Har en gammel småbil, reiser aldri charter, har ikke vært i Legoland, aktivitetsparker eller dyreparker. Har ikke hytte. Temaparker i USA skjer ikke.

Vi besøker familie, barna er heldige og har stor familie. Vi reiser til Italia med rutefly. Jeg ønsker meg hytte som passer bilens komfort rekkevidde, ellers vil jeg ikke forandre på noe.

[millact]

Inntil i fjor gikk alle våre ferier til familie på Sørlandet ( frem til vi flyttet hit) , Danmark og en gang til Polen. Nå er barna større og jeg klarer å ta dem med til varmen. Vi har hverken hytte eller båt, har et ganske lavt forbruk og prioriterer derfor å få litt sol og varme. Det finnes ingen bamseklubb de stedene, vi bader og det skjer fint lite. Resten av ferien blir vi hjemme og tar dagsturer.

Yngste vil nok si at å sove i telt i hage med seks gutter fra klassen var et høydepunkt i fjor og noe han ønsker å gjenta.

I vår omgangskrets gjør folk mye ulikt. I år dro noen til Thailand mens i fjor var de hjemme. Det er ingen som har reist mye.

Det er absolutt ting mine ikke vil få gjort med meg men det er ikke synd på dem. Det viktigste er å gjøre ting sammen og skape gode ferieminner.

[Einhyrningur]

Ungene har faktisk aldri klaget. De er stortsett fornøyde virker det som. De går på en svært blandet skole hva økonomi angår, så vi er heldige slik. De vil gjerne tilbake til Hunderfossen, så de har ikke så høye krav heldigvis.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Einhyrningur, her.

Ungene har faktisk aldri klaget. De er stortsett fornøyde virker det som. De går på en svært blandet skole hva økonomi angår, så vi er heldige slik. De vil gjerne tilbake til Hunderfossen, så de har ikke så høye krav heldigvis.

Så da er det du som kjenner mest på dette, eller misforsto jeg?

[Maverick]

Jeg har null kontroll på hva andre gjør. Mine unger har vært her og der, mest med sin far eller mine foreldre. Jeg har minimalt ferie om sommeren, og ungene mine savner mest av alt ferietid med sin mor.

De beste minnene har vi fra fisketurer i Østerdalen og lavbudsjettstelt/sykkeltur i Danmark.

[vixen]

Men dere prioriterer jo at du studerer og da tilsier jo økonomien at man ikke kan dra på dyre ferier. Selvfølgelig lider ingen nød av det. Min søster og svoger driver gård og konsekvensen av det er så godt som ingen ferie. Men det er jo et liv de har valgt. Med sine fordeler og ulemper. Vi har hytte og selv om det er arvegods så suger det ganske mye kapital i løpet av et år. Det har konsekvenser det også. De færreste får jo i pose og sekk.

[Guava]

For en del mennesker er det ikke snakk om pose eller sekk og valg, men om at muligheter ikke finnes.

Jeg synes det er et ansvar for samfunnet som helhet at ikke dem som er i denne situasjonen skal bli ytterligere marginalisert. Der tror jeg det kan gjøres mye også på holdningsfronten. Unger lærer av foreldre hva som er «godt nok», men alt skjer ikke hjemme. Samfunnet som speil er alle del av og hva ønsker vi der?

Voksne er ikke upåvirkbare de heller. Man kan være temmelig trygg i seg selv, men likevel påvirkes ganske hardt av omgivelser som legger lista for «godt nok» og «hva ungene og jeg fortjener» høyt.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

For en del mennesker er det ikke snakk om pose eller sekk og valg, men om at muligheter ikke finnes.

Jeg synes det er et ansvar for samfunnet som helhet at ikke dem som er i denne situasjonen skal bli ytterligere marginalisert. Der tror jeg det kan gjøres mye også på holdningsfronten. Unger lærer av foreldre hva som er «godt nok», men alt skjer ikke hjemme. Samfunnet som speil er alle del av og hva ønsker vi der?

Voksne er ikke upåvirkbare de heller. Man kan være temmelig trygg i seg selv, men likevel påvirkes ganske hardt av omgivelser som legger lista for «godt nok» og «hva ungene og jeg fortjener» høyt.

Ja, og vi må som voksne og rollemodeller for barna våre hjelpe til ved å ta deler av dette ansvaret selv. Ikke bare vente på at andre gjør det. Jeg gjentar at det er viktig å (frem)stå trygt i egne valg. Det finnes gode og dårlige valg innenfor et mulighetsrom, selv om rommet er lite.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Ja, og vi må som voksne og rollemodeller for barna våre hjelpe til ved å ta deler av dette ansvaret selv. Ikke bare vente på at andre gjør det. Jeg gjentar at det er viktig å (frem)stå trygt i egne valg. Det finnes gode og dårlige valg innenfor et mulighetsrom, selv om rommet er lite.

Ja det er mulig og for dem som har lite så er det påkrevd.
Da handler det ikke om å velge syden vs Florida, men kanskje om tilstrekkelig gode klær til årets leirskole vs en liten campingtur sammen med familien.

Å velge mellom bløtkake og iskrem er ikke veldig krevende gitt.
Jeg tror det er sunt å være bevisst at veldig mange valg, også valg som fremstilles her i forumet som store og alvorlige egentlig er på bløtkake og iskrem-nivå.

Alle vi som er her kan komme i situasjoner i livet hvor det kan røyne hardt. Du verden så mye det da vil si for egen mestring at omgivelsene har ålreite holdninger. Det gjør de helt nødvendige valgene innenfor et mikroskopisk handlingsrom mye lettere.

[Eia]

Ja, og du og jeg er en del av disse omgivelsene.

Som sagt har ikke vi verdens beste økonomi heller, og ungene vil alltid noe annet, mer. "Alle andre" skal jo. Men det er vår jobb å stå trygt i det vi velger. Å ikke dra i slalombakken hver helg, for eksempel. Det har ikke vi råd til, forklarer det med økonomiske prioriteringer og står godt i det valget.

[Blondie]

Vi drar ikke på gøyale ferier i særlig grad, mest fordi mannen ikke liker å reise. Vi har dog tilgang til sommerhytte, så ungene får input og vel så det.

Vi bor i et område hvor det er mye fokus på materielle goder og de fleste har høye inntekter, det gjør jo kontrasten til oss større. Ungene våre har ikke sagt noe om det, men jeg merker jo i vennegjengene at det undres over at vi "aldri" er i varmere strøk. (har vært det en gang, mann og sønn hatet hvert sekund).

Vi er gjerne på biltur i Norge eller Norden, kanskje på fjellet på vinteren. Jeg tror det er viktigere hvordan vi koser oss og hvordan vi legger det opp mer enn at det er så fancy. Jeg synes ikke ungene våre går glipp av noe. (nå flytter jo eldste utenlands til høsten da, kanskje det er fordi hun er understimulert. )

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Einhyrningur, her.

Vi har fire barn, et hus fra femti-tallet og mor er evig student. Altså er økonomien ikke på topp og pengene flyr fort til huset. Det vil si at vi drar på norgesferier som campingplasser, Hunderfossen o.l noen dager hver sommer. Vi er aldri i syden eller andre land. Vi tilbringer mye tid hjemme om sommeren, det blir fort mye oppussing, men også turer på stranda, mye grilling, bålpanne og andre aktiviteter. Vi er ikke de som tar ungene med i telt heller, vi hadde nok tent på teltet i et forsøk på å lage bål.

Innimellom reiser vi til venner som bor andre plasser, disse har barn barna kan leke med og dyr barna kan bli kjent med. Innimellom reiser vi langt vekk til familie, men det er dyrt så det blir ikke hvert år.

Holder dette eller går barna glipp av obligatoriske ferieopplevelser? Tar vi fra barna noe av barndomsopplevelsene når vi ikke drar til syden, Disney World osv?

Finnes det obligatoriske ferieopplevelser?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Finnes det obligatoriske ferieopplevelser?

I noen miljøer kan det nok virke som om noe sånt er "obligatorisk". Det er på en måte en sosial inngangsbillett.
Ting kan få status som noe man underforstår at alle har kjennskap til og "syden" er nok et sånt begrep i en del grupper.

Var det her på forumet eller annet sted noen fortalte om sin første sydentur hele familien, til Bulgaria. Da ungen hadde kommet hjem og fortalt vennene så hadde hun fått beskjed om at de ikke hadde vært i det "riktige" syden, bare i billigsyden.

Mange opplever nok også at det å gå skitur med kvikklunsj og appelsin er "obligatorisk" for å være innafor sosialt sett.

[zinatara]

Alle barn bør ha: mat, tak over hodet, klær på kroppen, en god skolegang og trygghet. Alt annet er bonus tenker jeg, selv om man så klart nok vil føle seg annerledes dersom man ikke har en del ting de fleste andre norske barn har. Jeg tror også at det varierer fra sted til sted hva som er normalen.

Jeg føler vi er litt middels når det gjelder ferier. Vi har ikke vært utenfor europa med ungene og er ikke i utlandet hvert år. Ungene setter også stor pris på teltcamping og bilturer i Norge og Norden. Og for oss som ikke bor langt sør eller øst i landet vil det jo fort være nesten like dyrt for en tur til Danmark som en tur til syden.

Samtidig vet jeg at spesielt eldste snakker om alle klassekameratene som drar til reisemål som Japan, Australia, USA, Dubai osv... For oss blir dette noe vi ikke prioriterer som familieferie. Vi har heller ikke egen hytte, noe jeg av og til føler at "alle andre" har. Vi kunne nok reist til slike steder om vi knep veldig inn på andre ting, men jeg føler ikke helt for å knipe veldig inn 50 uker i året for å bruke masse på 2 uker.

Jeg føler vel egentlig at jeg er priviligert som kan gi ungene mine alt de behøver og enda mer. Selv om det som oftest blir ting som er litt midt på treet og nedover når det gjelder pris. Og jeg prøver å være bevisst på å ikke sette verdi på opplevelser utifra hvor mye penger de koster.