"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo i og for seg ingen grunn til å grue seg før man står der, heller. Kanskje blir det bedre enn fryktet, kanskje verre, det er ikke som om det hjelper å ha bekymret seg.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Så dette tydelig hos mine svigerforeldre. Svigermor tok seg av både sin egen mor og sin svigermor på deres eldre dager, som den mest selvfølgelige og naturlige ting. Besøkte dem daglig og hjalp dem med alt mulig, også da de var på sykehjem. Var hun ikke der så hadde hun dem likevel hele tiden i tankene og var bekymret, tenkte ut løsninger og kontaktet folk. Svigerfar besøkte sin egen mor maks en gang i uka, og det var når svigermor minnet han på å gjøre det. Tror ikke det er uvanlig, i alle fall ikke i deres generasjon.

Min farmor og farfar hadde seks barn, fem sønner og en datter. Farfar var frisk til han døde brått, men farmor ble svært gammel, syk og dement. Og gjett hvem av de seks barna som tok seg av henne de siste årene ...

[GydaG]

Da min far og stemor ble syke og havnet på sykehjemmet rett utenfor huset mitt oppdaget jeg at det faktisk ikke var et problem å overlate det hele ansvaret for dem til min halvbror. Nå var det riktignok en kjip forhistorie her, men jeg er jo bygget sånn som tegneserien viser- med en ansvarsfølelse som ofte er «feil», så det var faktisk godt å kunne sette ned foten og si at dette ikke var mutt problem.

Det jeg ser er utfordrende selv er alle de rundene jeg går med meg selv når det kommer til oppdragelse av mine egne barn, for det er så mye av det jeg gjør som er automatisert, og jeg er ikke sikker på om jeg klarer å se alt selv.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Men er det sånn? Det er vel vanlig at man tar ansvar for sine egne foreldre, eller? Da snakker jeg om den mentale delen av ansvaret, jeg forventer selvsagt at mannen hjelper pappa med å måke snø hvis jeg ber han om det, men jeg forventer ikke at han skal komme på det av seg selv.

Og jeg kan gjerne handle truser til svigermor, men noen må jo fortelle meg at det trengs.

Heldigvis trenger ingen av foreldrene våre hjelp enda, men jeg regner jo med at vi tar hovedansvaret for hver vår slekt.

Mine foreldre har tatt noen grep allerede. Flyttet fra enebolig på landet til mer sentral, lettstelt leilighet i første etg f.eks.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Men er det sånn? Det er vel vanlig at man tar ansvar for sine egne foreldre, eller? Da snakker jeg om den mentale delen av ansvaret, jeg forventer selvsagt at mannen hjelper pappa med å måke snø hvis jeg ber han om det, men jeg forventer ikke at han skal komme på det av seg selv.

Og jeg kan gjerne handle truser til svigermor, men noen må jo fortelle meg at det trengs.

Heldigvis trenger ingen av foreldrene våre hjelp enda, men jeg regner jo med at vi tar hovedansvaret for hver vår slekt.

Mine foreldre har tatt noen grep allerede. Flyttet fra enebolig på landet til mer sentral, lettstelt leilighet i første etg f.eks.

Det er vel mer sånn at hvis mannen din har en søster så blir det hun som tar hovedansvaret for din svigermor. Sånn tradisjonelt sett.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Så dette tydelig hos mine svigerforeldre.

Det ser jeg hos svigerfar også. Han har tre sønner. Svigermor ble syk og døde for 10 år siden. Svigerfar er nå dement og bor i bofellesskap. To av sønnene bor i umiddelbar nærhet og den tredje (min mann) bor i en annen landsdel så vi tar ikke del i det som trengs å gjøres rundt svigerfar. Det er sønnene som tar seg av svigerfars økonomi, men det er svigerdøtrene som handler klær, følger svigerfar til legetimer og passer på at han har alt han trenger.

Mamma bor i en annen landsdel enn jeg og broren min så om/når hun trenger hjelp må hun nok flytte nærmere oss. Broren min er heldigvis en som tar sin del av ansvaret og vel så det så jeg frykter ikke at jeg blir stående med alt, og det er heller ingenting som tyder på at hun vil trenge hjelp med det første.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo i og for seg ingen grunn til å grue seg før man står der, heller. Kanskje blir det bedre enn fryktet, kanskje verre, det er ikke som om det hjelper å ha bekymret seg.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Total avsporing: heter det sin livs?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Total avsporing: heter det sin livs?

Argh, det må noen svare på fort, for ellers blir jeg sittende og tenke på DET!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo i og for seg ingen grunn til å grue seg før man står der, heller. Kanskje blir det bedre enn fryktet, kanskje verre, det er ikke som om det hjelper å ha bekymret seg.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Det var iallefall ganske tydelig da bestemor ble syk. Mamma var der mye, og organiserte mye. Hun gjorde det nok litt for sin egen del og, men det var nok ganske klart at det ikke var forventet like mye av sønnene.

Vi er tre døtre, og ene søstera mi bor på gården med mamma og pappa. Jeg ca 40 min unna, og andre søster ca 15 min unna. Nå er de 62-67 år, og har ikke noe behov enda. Minste barnebarn er 10 år. Så vi er ferdig med småbarnsalderen når de etter hvert vil trenge oss. Tror vi skal samarbeide greit.

Sambo sine foreldre er enda yngre, ikke fylt 60 enda. Men de bor 4-5 t unna oss, men bror til sambo bor samme sted.

[Pelle]

Noen jeg kjenner hadde en gammel tante. Hun var alene og ble syk og trengte mye hjelp. Kona til nevø stilte opp masse i mange år. Så ble de skilt, og ekskone og stell forsvant ut av bildet. Gammel tante døde og eks kone arvet en god slump, inkludert smykker (som igjen kunne gå videre til barn i arv). Eks mannen ble dritsur og mente eks kona hadde manipulert gammel tante, og krevde å få alle smykkene.

Selv har jeg svigerforeldre som bor i stort hus. De ramler i trapper, kan ikke måke og kan ikke glippe gress, blant annet. De vil ikke ha vaskehjelp selv om de har råd. Vi hjelper foreløpig dem sjelden (med unntak av kjøring til enkelte steder, data, telefon og tv-tekniske ting) , og har gitt klar beskjed om det. Vi har selv valgt en lettstelt bolig og har ikke tenkt til å ta på oss stell av et ekstra hus for moro skyld, det får de selv ta ansvar for.

[Polyanna]

Som nevnt, det er greit dokumentert at har eldre døtre, så får de mindre hjelp fra det offentlige. Behovet oppfattes som større hos dem som bare har sønner.

[-ea-]

Sitt livs. Eventuelt livets gullalder.

Det med svigerdatter som gjør mer enn sønn, ser jeg klart og tydelig i min egen generasjon (på min egen bror), når det gjelder familiens sykehjemspasient.

[Toffskij]

Sitt livs (det står til liv (intetkjønn) og ikke gullalder (hankjønn)). Men det er veldig vanlig å gjøre sånn som Poly gjorde.