Harry Potter and the Deathly Hallows - diskusjon med spoilere

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Gikk bare Hermoine og Ron ned for å drepe basilisken sånn uten videre. Var det så lett?

Basilisken var jo allerede død. Han drepte den jo i Chamber of Secrets. Det er nevnt i boka at de har vært å "plukket" tennene fra skjelettet.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Ms.Lee, her.

Basilisken var jo allerede død. Han drepte den jo i Chamber of Secrets. Det er nevnt i boka at de har vært å "plukket" tennene fra skjelettet.

AHA! Som jeg skrev i en annen tråd så husker jeg ikke så godt fra de andre bøkene :gullfisk:

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Gikk bare Hermoine og Ron ned for å drepe basilisken sånn uten videre. Var det så lett?

Nei, de fant bare hoggtennene til den Harry drepte og brukte den på cupen.

[Karamell]

Reddet du meg Skilpadda?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Reddet du meg Skilpadda?

Jepp. Eller egentlig reddet jeg vel dem som ikke ønsket å bli spoilet.

[Candy Darling]

Kjappe Lee.

[Karamell]

Hvordan oversetter dere deathly hallows. Tror jeg leste at Tinetoff hadde en oversettelse et sted?

[Pia]

Jeg har bare lest til kap 6 enda, men jeg må kommentere litt.
Er ikke Harry litt egosentrert og dumstridig iblant? Jeg har merket meg det godt i de andre bøkene og foreløpig synes jeg ikke han er særlig til helt. Særlig etter Mad-Eyes død irriterer det meg at han vil stikke av fra hjelpen han får. Tsk,tsk, kaste bort død og ødelagte ører pga hans skyldfølelse.

Nei var Dumbeldore som var den riktige helten.

[Karamell]

Skal dere lese den omigjen på norsk når den kommer ut?

Jeg burde ha lest de siste bøkene om igjen før jeg leste DH - kanskje jeg skal gjøre det nå?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Jeg har bare lest til kap 6 enda, men jeg må kommentere litt.
Er ikke Harry litt egosentrert og dumstridig iblant? Jeg har merket meg det godt i de andre bøkene og foreløpig synes jeg ikke han er særlig til helt.

Jeg synes Harry ofte er egosentrisk og dumdristig, men at han i stor grad kommer over det i denne boken. Verst var han vel i OotP, mener jeg å huske. Han er tross alt bare en tenåring under ganske stressende forhold, og jeg synes han vokser godt inn i helterollen i løpet av DH.

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Nei var Dumbeldore som var den riktige helten.

Du får lese ferdig DH før vi diskuterer dette på ordentlig, tror jeg. Jeg har en del tanker om akkurat dette, kanskje jeg skal prøve å formulere noe litt lengre og mer sammenhengende en av dagene.

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Skal dere lese den omigjen på norsk når den kommer ut?

Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men jeg kommer sikkert til å lese den om igjen på engelsk, slik jeg har gjort med de andre.

[Toffskij]

Jeg skal lese den om igjen på engelsk ganske snart, for jeg har ganske sikkert gått glipp av både dette og hint. Men ikke på norsk.

Oversettelse av Deathly Hallows: Jeg så "dødsregaliene" i en avis, og det var ganske passende, synes jeg.

Dumbledores heltestatus, ja. Jeg synes han blir plukket for ganske mye av helgenstatusen sin i denne boka. Hele Grindelwald- og Ariana-episoden viser jo en ung mann som har mye mindre "moral fibre" enn Harry har på samme og for den saks skyld mye yngre alder, selv om han jo gjør ettertrykkelig opp for det resten av livet. Og er det riktig, det han gjør mot Harry, tross alt? Det er jo ikke til å komme fra at Harry er en brikke i Dumbledores kampanje mot Voldemort, at han doserer ut informasjonen i nøye uttenkte doser, at han har et nesten uhyggelig klart og presist syn på hva Harry vil tåle og hvordan han vil reagere. Og det er klart at dette så mye verre ut så lenge premisset var at Harry måtte drepes av Voldemort. Nå viste det seg jo at Dumbledore var temmelig sikker på at det ikke var det som kom til å skje. Men likevel – helliget målet midlene?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Og er det riktig, det han gjør mot Harry, tross alt? Det er jo ikke til å komme fra at Harry er en brikke i Dumbledores kampanje mot Voldemort, at han doserer ut informasjonen i nøye uttenkte doser, at han har et nesten uhyggelig klart og presist syn på hva Harry vil tåle og hvordan han vil reagere.

Dumbledore er en mesterlig manipulator som alltid vet hva han skal bruke for å få den enkelte til å gjøre det han vil. Med Snape er det kjærligheten til Lily han bruker; med Harry er det i stor grad Harrys lojalitet til ham selv (altså Dumbledore). En av de mest storslagne tingene Harry gjør i DH er å "avsløre" Dumbledore og gå fra sin egen barnslige heltedyrkelse av ham, via en periode der han føler seg veldig (mis-)brukt og bitter, og over til å innse hva Dumbledore forsøkte å gjøre, og til å velge bevisst å gjøre dette likevel. Til tross for at han selv ønsker å gjøre noe annet, og til tross for at Dumbledore har løyet for ham og manipulert ham, så velger han å gjøre det Dumbledore ville, han velger å være lojal (i motsetning til den lojaliteten han hadde tidligere, der han knapt hadde noe eget valg). Det er en voksen og gjennomtenkt avgjørelse, og i King's Cross-sekvensen ser vi hvor stort inntrykk denne avgjørelsen gjør på Dumbledore, som nok aldri ville ha greid å sette seg selv i andre rekke på den måten Harry gjør det. Med alle sine svakheter er Harry tross alt mer "heroisk" enn Dumbledore.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

En av de mest storslagne tingene Harry gjør i DH er å "avsløre" Dumbledore og gå fra sin egen barnslige heltedyrkelse av ham, via en periode der han føler seg veldig (mis-)brukt og bitter, og over til å innse hva Dumbledore forsøkte å gjøre, og til å velge bevisst å gjøre dette likevel. Til tross for at han selv ønsker å gjøre noe annet, og til tross for at Dumbledore har løyet for ham og manipulert ham, så velger han å gjøre det Dumbledore ville, han velger å være lojal (i motsetning til den lojaliteten han hadde tidligere, der han knapt hadde noe eget valg).

Ja, og det er nettopp noe av dette som gjør offerscenen til Harry så gysende flott, synes jeg. For det er jo riktig at han har blitt misbrukt. Når han klarer å overse det og likevel gjør det han vet han er blitt manipulert til å gjøre, uten den siste lille biten med informasjon som Dumbledore (sin vane tro) har spart, da blir han virkelig en helt.

En annen ting som gjør den scenen så flott, er at han får med seg de døde (hulk), det fikk i hvert fall meg til å føle at Harry hadde mistet mer enn han hadde igjen, og at det tross alt ble riktig på denne måten. (Selv om jeg jo så at det var altfor mange sider igjen til at det virkelig kunne stemme.) Og så snudde det helt ved King’s Cross. (Ren og folketom! )

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes Harry ofte er egosentrisk og dumdristig, men at han i stor grad kommer over det i denne boken. Verst var han vel i OotP, mener jeg å huske. Han er tross alt bare en tenåring under ganske stressende forhold, og jeg synes han vokser godt inn i helterollen i løpet av DH.

Etter å ha lest ferdig boken er jeg helt enig med deg. Det var godt at han ble en skikkelig helt til slutt. Men det er jo fortsatt en god del flaks. Og han har fortsatt tendenser til å dytte bort de som vil hjelpe på en dumstridig måte. Jeg blir også noe irritert over at han har dårlig samvittighet for at andre dør i hans kamp. Det er ikke hans kamp, det er de gode mot de onde. Altså mye større en han. Men det er kanskje en naturlig reaksjon når det er han Voldemort vil ha.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du får lese ferdig DH før vi diskuterer dette på ordentlig, tror jeg. Jeg har en del tanker om akkurat dette, kanskje jeg skal prøve å formulere noe litt lengre og mer sammenhengende en av dagene.

Ja dette var ikke så enkelt som jeg trodde nei. Mens jeg leste tenkte jeg nok at D ikke var så stor helt allikevel, nå i etterkant mener jeg at han var det tror jeg. Kanskje enda mer en før til og med, fordi han var klar over sine egne begrensninger. Det ble litt mer komplisert og spennende, men jeg liker han enda.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Skal dere lese den omigjen på norsk når den kommer ut?

Nei, det kunne virkelig ikke falle meg inn i halvssøvne, jeg synes det lille jeg har lest av oversettelsene suger. Og at de har oversatt navn da

Dog skal jeg garantert lese den om igjen på engelsk.
Har lest alle flere ganger.

[nolo]

Jeg leste den ferdig i natt, og er så fornøyd, så fornøyd. Selv om det er en del jeg kunne ønsket annerledes, og noen svakere sekvenser, så er helhetsinntrykket BRA!

Jeg er enig i at teltingen kunne virke langdryg og unødvendig, men jeg syns det kommer godt frem at Harry, Hermione og Ron ikke er ute på spennende eventyr, men på nødvendig og livsfarlig oppdrag. Og jeg syns det er greit at skoleåret blir fulgt i denne boken også.

Den scenen som grep meg mest var når Harry får åpnet den snitchen som skal "open at the end" ved å si at nå skal han snart dø, og så kommer foreldrene hans og Sirius og Lupin og støtter ham. Jeg syns i det hele tatt at Harrys følelser etter at han får Snapes minner, og skjønner at han er den siste horcruxen, er godt beskrevet.

Andre sekvenser som gjorde stort inntrykk:
- Når Kreacher får arvestykket, og blir hengiven til Harry
- Når Dobby dør:hulk:
- Når Neville 'rises to the occation.'
- Når Malfoys mor lar Harry leve for å kunne finne sin egen sønn.

Jeg kommer nok på mye mer etter hvert, jeg har så vidt begynt å fordøye. Jeg likte epilogen, selv om den selvfølgelig ble litt grunn. Men: "All is well."

[Eria]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Skal dere lese den omigjen på norsk når den kommer ut?

Jeg tror ikke det. Leste de fire første om igjen på norsk, men da jeg kom til å skulle lese nr. 5 på norsk, ble jeg bare sprø av steds og navnoversettelsene brått. Vet ikke hvorfor alt dette plutselig ble så mye verre? Kanskje var de andre bøkene for ferske på engelsk siden jeg leste alle fem på nytt på engelsk før jeg skulle lese nr. 5 på norsk?

Den verste oversettelsene er og blir Søndre Syting og Rita Slita. Det skutter meg hver gang de to navnene kommer.

Jeg skal uansett kjøpe den på norsk og ha den for barnas del.

[Eria]

Ja, og Gydriksdalen. Litt mer fengende med Godricks Hollow.

[Skilpadda]

Den første genuint rørende scenen - desto mer rørende fordi den var så overraskende - syntes jeg var avskjeden med Dudley. Det var forbausende troverdig at Dudley, til tross for at han er en forferdelig bortskjemt og temmelig dum bølle, faktisk bryr seg om Harry på sitt ubehjelpelige vis. De er jo vokst opp sammen - Harry er det nærmeste han har en bror, og selv om familien er beskrevet som parodisk brutal og kjærlighetsløs, så er det altså likevel "ordentlige mennesker" det er snakk om her. (Det var også veldig bra at det forble en mer komisk enn rørende sekvens; det ville ikke passet med noen tåredryppende kjærlighetserklæring her. )

[nolo]

Det er jeg enig i, Skilpadda.

Jeg hadde ventet noe mer av Petunia, men så viser det seg, gjennom pensiven, at hun er full av bitterhet og hat og misunnelse i fht magi.