Bytter dere plass slik at mannen får kjøre?

[Frk_Fryd]

Nei, kun dersom jeg er veldig trøtt eller allerede har kjørt langt og er lei.

[Snippa]

Jeg er en god sjåfør, men dårlig på gjøre ting jeg ikke kan...
For 20 år siden var jeg mer opptatt av å gjøre alt korrekt, og insisterte på at det var jeg som skulle kjøre henger, lastebil osv. Kjører fortsatt liten lastebil, men henger... Jeg kan kjøre henger, men må innrømme at jeg overlater presisjonsrygging til mannen. Han er flink, jeg er crap.
Men båtkjøringa overlater jeg til mannen, så der er vi skikkelig gammeldagse. Jeg synes det er dritkjedelig å kjøre båt. Mannen synes det er herlig og gøy. Jeg tror faktisk jeg aldri har kjørt båten.

[My]

Vi har tradisjonell kjønnsfordeling på mye, men tror ikke vi ville hatt det akkurat her. Mannen har virkelig, overhodet ingen interesse av biler, motorer og den slags, leverer bilen inn for å få byttet dekk, har knapt nok åpnet et panser, er heller ikke særlig glad i å kjøre, og ville gladelig overlatt det hele til meg, om jeg hadde hatt lappen. Nå har han kjøpt Tesla, og er forholdsvis fascinert, men det er helst fordi det er som å kjøre rundt i ei datamaskin, som han jo er mye mer interessert i.

[Blå]

Jeg finnes ikke interessert i bil. En av hovedgrunnene til å gå over fra privatbil til bildelering var å slippe å tenke på bil i det hele tatt. Men jeg tror ikke at mannen hadde vært noe mer interessert om han hadde hatt sertifikat. Og jeg er likevel veldig glad i å kjøre bil.

Jeg er litt fascinert av dere som sier at mannen kjører fordi han er en dårlig passasjer. Betyr det at han blir bilsyk, eller at han blir masete på sjåføren? Jeg er fremdeles litt skremt av en dame på alder med min mor som åpent sa at hun hadde sluttet å kjøre bil fordi mannen kritiserte henne så veldig om hun kjørte. Med mann og barn til stede og det virket som om alle mente at det var den mest naturlige ting i verden.

Jeg er veldig enig i at man ikke trenger å være millimeterrettferdig på alle områder for å være ganske likestilte. Og mannen og jeg deler ganske mye etter tradisjonelle kjønnsnormer og er fornøyde med det begge to.

Men jeg er fascinert over hvor den grunnleggende sosialiseringen ligger som gjør at så mange kvinner anser mannen som en bedre eller mer naturlig sjåfør enn seg selv.

Det viktigste er nå likevel at man kjører nok til å holde kjøringen ved like og ikke blir avhengig av andre dersom mannen en dag plutselig ikke er der. Eller, som min mann har gjort, sørger for å bo så sentralt at det ikke er så farlig med den kjøringen.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg er litt fascinert av dere som sier at mannen kjører fordi han er en dårlig passasjer. Betyr det at han blir bilsyk, eller at han blir masete på sjåføren?

For egen del bytter jeg og mannen på å kjøre på langtur fordi han er en dårlig passasjer. Han er dårlig på den måten at han er helt utilgjengelig for småprat, og er totalt uengasjert i hva jeg holder på med Så hvis han er passasjer hele veien, kjeder jeg meg. Han ender alltid opp med 1 av 3 aktiviteter som passasjer: sove, diskutere på fb eller se på tv/film (på mobilen).

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg er litt fascinert av dere som sier at mannen kjører fordi han er en dårlig passasjer. Betyr det at han blir bilsyk, eller at han blir masete på sjåføren? Jeg er fremdeles litt skremt av en dame på alder med min mor som åpent sa at hun hadde sluttet å kjøre bil fordi mannen kritiserte henne så veldig om hun kjørte. Med mann og barn til stede og det virket som om alle mente at det var den mest naturlige ting i verden.

Jeg er en såpass habil sjåfør at jeg ikke trenger (velmenende ) råd om girskifte, plassering i veibanen og valgt hastighet inn mot kryss.
Jeg mener selv jeg er den beste sjåføren og er den som kjører mest, og særlig med ungene. Så mengdemessig kjører jeg en del mer enn han.
Men kampen om hvordan man er en OK passasjer er en jeg ikke gadd å ta. Ungene mener også at jeg er den beste sjåfører (er jeg sikker på )

[Anne C]

Mannen min er ikke en dårlig passasjer, men han hater å bare sitte å se på veien uten å kjøre selv. Han kan bare prøve seg på å si noe om min kjøring, da blir jeg skikkelig irritert.

[Tallulah]

Vi kunne sikkert gjort det, og jeg skammer meg. Høvdingen vokste opp et sted der alle tok lappen som 18-åring, jeg bodde midt i Oslo og tok ikke lappen før jeg var 35. Jeg er ikke spesielt begeistret for å kjøre, og må innrømme at jeg ikke har kjørt den nye bilen vår, som vi fikk for to år siden.



Jeg kunne absolutt ha godt av å utfordre meg selv, både til å kjøre den jævla nye bilen, og til å kjøre når Høvdingen er med. Jeg blir flau, og selv om han virkelig aldri har sagt noe om kjøreegenskapene mine, føler jeg at jeg må prestere.

[Rabbit]

Jeg har vært singel i mange år og har fått mine mil bak rattet alene, og nå når jeg ikke er singel lenger, liker jeg å sitte på. Men,hvis jeg skal hente kjæresten, bytter vi ikke bare fordi at han skal kjøre, nei. Jeg liker bedre min bil enn hans, men jeg er veldig glad i å kjøre bil. Så selv om det er deilig å ha mulighet for å være passasjer litt, er det ingen automatikk i at det er han som kjører, sånn på generell basis.

[tink]

Nei.

Nå er det jeg som bruker bilen mest til daglig, da han kan sykle eller ta buss til jobb. Så om vi skal noe på privaten hender det at jeg ber han kjøre, fordi jeg allerede har tilbragt halvannen time bak rattet den dagen. Dersom vi bytter plass, så er det fordi vi bytter på å kjøre når vi er på langtur. En dagsetappe deles normalt i to eller tre deler. Når vi kjører i utlandet bruker jeg å ta motorveien, mens han tar bykjøring. Det skyldes at vi fungerer bedre når jeg leser kart og gateskilt, mens han får fokusere på trafikken.

Ingen av oss er spesielt glad i biler og kjøring. Men generelt sett tåler jeg langkjøring bedre enn han.

[Morella]

Nei, vi bytter ikke. Jeg henter jo i min bil, skulle tatt seg ut om han fikk kjøre den.
Det gjelder egentlig når jeg henter i «hannes» bil også når jeg tenker meg om.

[rine]

Det kommer an på. Jeg gidder ikke gå ut hvis det regner og vi uansett bare skal en kort tur. Hvis vi skal kjøre litt lenger, derimot, bytter vi gjerne på. Jeg liker egentlig bedre å sitte på enn å kjøre. På ordentlig lange bilturer, type mer enn to-tre timer, bytter vi på kjøringen slik at begge får slappet litt av med mobilen og sånn.

[Anne C]

Jeg elsker å sove i bilen! Jeg og eldste sovner på et blunk i bilen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Normy, her.

Jeg mener man trenger ganske mye mengdetrening for å være en god sjåfør, så damer som overlater det til mannen gjør seg selv en bjørnetjeneste.

Mengdetrening er selvsagt viktig, men det er jo mulig å få til uten at man deler 50/50 på kjøringen når man er sammen?

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Jeg må innrømme at jeg himler en hel del over folk som himler over at det fortsatt er interesseforskjeller kjønnene i mellom.

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg er litt fascinert av dere som sier at mannen kjører fordi han er en dårlig passasjer. Betyr det at han blir bilsyk, eller at han blir masete på sjåføren?

Helten kommenterer hvor jeg ligger i veibanen (han mener jeg ligger for langt til høyre, mens jeg egentlig har samme plassering som han har når han kjører), at jeg må kjøre forbi, at jeg har feil hastighet etc. Han skal tipse meg om hvordan jeg skal aktivere det ene og det andre av tekniske dubbeditter mens jeg kjører, mens jeg ikke er interessert. Det irriterer meg veldig, og det er både et problem for ekteskapet og for trafikksikkerheten.
Jeg anser meg som en minst like god sjåfør som helten, og kjører stort sett til jobb hver dag.

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Men jeg er fascinert over hvor den grunnleggende sosialiseringen ligger som gjør at så mange kvinner anser mannen som en bedre eller mer naturlig sjåfør enn seg selv.

Jeg vet ikke om jeg er enig i at det er sosialiseringen som gjør at kvinner mener mannen er bedre til å kjøre. Kanskje de kvinner som anser seg for dårlige sjåfører kanskje er det? Jeg har sittet på med veldig mange venninner og kvinnelige kolleger, og det står overraskende dårlig til med kjøreferdighetene. Jeg er skremt. Både av faktum og som passasjer.

[Blå]

Safran: Da høres det ut som om dine venninner og kollegaer trenger mer øving. Jeg kan i hvert fall ikke se noen grunn til at kjønn skulle være avgjørende for hvor god man er til å kjøre bil. Og jeg har sittet på med noen menn som kjørte ganske skummelt også.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Mengdetrening er selvsagt viktig, men det er jo mulig å få til uten at man deler 50/50 på kjøringen når man er sammen?

Men det er jo ingen som sier at man skal sitte med stoppeklokka for å dele nøyaktig på kjøretiden? Utgangspunktet for tråden var jo (det ikke uvanlige) fenomenet der mannen kjører til et sted og går ut, og så overtar kvinnen og kjører videre. Jeg har ALDRI observert det motsatte, så jeg holder på at det ser meget snodig ut, og er overbevist om at det har med kjønnsroller å gjøre, i form av menn som er overbevist om egen fortreffelighet og damer som lar dem være det.

[Candy Darling]

Nei, det kunne ikke falt meg inn. Jeg er gammel omreisende selger, og en god sjåfør, så hvorfor skulle jeg det?

Og jeg synes også det er en veldig viktig sak at både min sønn og min datter ser at jeg kjører selv om mannen er i bilen. Så selv om kvinner kjører til treningen når mannen ikke er der, mener jeg oppriktig at det er kjempeviktig for trafikksikkerheten til barna for fremtiden at vi også kjører med mannen i passasjersetet.

Det er alltid jeg som kjører på langturer (aka til hytta).

[ingling]

Vi tok lappen veldig seint begge to, så da jeg endelig fikk tatt den rett etter 40-årsdagen hadde mannen bare hatt sin et par år. Da hadde han fått solid mengdetrening både i hverdagen og på langturer, så da jeg fikk lappen var hovedpolicy at jeg kjørte på korte turer vi begge var med på, og på langturer byttet vi på. Han synes det er kjempedeilig å slippe å kjøre de lange turene aleine, og jeg liker å kjøre selv om ferden mot lappen var heller smertefull Jeg tror absolutt mengdetrening er vesentlig for å bli en god sjåfør, og har flere eksempler i nær familie (generasjonen over) på kvinner med sertifikat som til slutt ikke har kunnet kjøre lenger fordi mannen har kjørt i alle år. Så vi har vært veldig bevisst på å dele mest mulig, men nå har jeg kjørt i snart tre år og er rimelig trygg, så hvis jeg av en eller annen grunn foretrekker å overlate rattet til ham når jeg henter ham et sted gjør jeg glatt det uten å tenke over det, men jeg tror ikke akkurat det har skjedd. Jeg innrømmer dog glatt at jeg ber ham kjøre i trange parkeringshus med den store bilen hvis jeg kan. Han er ikke typen som kritiserer eller kommenterer da, han kan nok ha kommet med litt sånn i startfasen, men det var i grunnen bare nyttig selv om jeg sikkert ble kjempeirritert.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Safran: Da høres det ut som om dine venninner og kollegaer trenger mer øving. Jeg kan i hvert fall ikke se noen grunn til at kjønn skulle være avgjørende for hvor god man er til å kjøre bil. Og jeg har sittet på med noen menn som kjørte ganske skummelt også.

De trenger absolutt mer øving, men ikke med meg som passasjer.
Og jeg har også sittet på med menn som kjører skummelt, men på en annen måte. Da er det mer aggressivitet og små marginer som er problemet, med kvinner har jeg opplevd mer usikkerhet og mangel på kontroll over kjøretøy og trafikkbilde.

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Jeg har ALDRI observert det motsatte, så jeg holder på at det ser meget snodig ut, og er overbevist om at det har med kjønnsroller å gjøre, i form av menn som er overbevist om egen fortreffelighet og damer som lar dem være det.

Jammen da er det vel ingen vits i å diskutere det noe videre?

[Anne C]

Jeg tror faktisk at mannen er hakket bedre enn meg til å kjøre, han har hatt lappen i 15 år lenger enn meg. Men jeg anser meg likevel for en ganske god sjåfør.