Er det innafor?

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg må bare sjekke; Er det vanlig å tenke slik? At folk synes det er greit å gjøre ting som de selv betaler seg vekk fra? Jeg og mannen var i fjor og hjalp moren min, men dette var med ting vi gjør hos oss selv og som vi har god kompetanse på. Jeg gjør også ting for andre som feks matlaging og en del håndarbeid. Tror ikke akkurat jeg hadde kastet meg rundt å kjørt henger feks som jeg ikke gjør hjemme.

Det er jo en digresjon fra samtalen, som ikke har noe med det opprinnelige spørsmålet å gjøre. Men jeg bare lurte på om det var vanlig.

Jeg kunne fint ha hjulpet min mor eller svigermor med husvask om de ba meg, selv om jeg hadde vaskehjelp hjemme. Men hva som er vanlig vet jeg ikke.

[Elise]

Men hvorfor i all verden har han egentlig svart ja?

[Darth]

Jeg synes det er hundre prosent greit å spørre, og hundre prosent greit å si nei.

Jeg synes dog det er litt pussig hvis du sender melding til dine svigerforeldre og sier nei på mannen din sine vegne slik noen foreslår.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg synes det er hundre prosent greit å spørre, og hundre prosent greit å si nei.

Jeg synes dog det er litt pussig hvis du sender melding til dine svigerforeldre og sier nei på mannen din sine vegne slik noen foreslår.

Jeg synes det er helt innafor å ta ansvar når man har et problem som er forårsaket av andre. (Men jeg skrev punktene mine i prioritert rekkefølge, synes jo definitivt mannen bør si fra selv, men det finnes jo noen som ikke er i stand til det. Og da må man jo velge om man vil fortsette å ha prolemet, eller å løse det selv.)

[Tjorven]

Jeg strekker meg ganske langt hvis familien spør om hjelp, men dette tror jeg nok at jeg hadde sagt nei til. Men jeg synes de er i sin fulle rett til å spørre; helt uavhengig av hvor mye penger de har.

Men hvis det blir en diskusjon i etterkant, så ikke spill "småbarnsforeldre"-kortet. For så små er ikke barna dine lenger, og da blir det lett å angripe argumentene dine.

[My]

Og for ordens skyld, selv om jeg synes det er innafor å spørre, hvis dere/mannen din sier nei, og forklarer hvorfor, så er det IKKE innafor av dem å bli fornærmet, eller å prøve å gi dere dårlig samvittighet.

[Galathea]

I et slikt tilfelle ville jeg sagt nei. Men det er selvfølgelig avhengig av forholdet til svigers hvor velvillig man er, har de f.eks hjulpet dere med maling og oppussing, barnepass og flytting? Passet syke barn, møtt opp på avslutninger, tatt med ungene på turer og ferier? I vår familie har vi noen som mener det er veldig naturlig å spørre om hjelp til flytting, maling, vasking, barnepass, hundepass, samt tar det som en selvfølge at de skal låne, bil, verktøy, tilhenger og hytte av oss. Ingen av tjenestene blir returnert på noen måte. Nå har vi begynt å si nei.

[Agent Scully]

Jeg mener at du eier problemstillingen - for det er du som er misfornøyd med din manns prioritering av tid og ressurser, og føler at han prioriterer dem over
deg og barna? Og sånt er jo irriterende. Han kunne feks malt hjemme og så kunne dere dratt på ferie.

Det er også forståelig at det er vanskelig for mannen å si nei til å hjelpe gamle foreldre. Hva sier egentlig mannen? Er han "happy" med å bruke fritiden sin på dette - mer happy enn å gå i mot foreldrenes ønske ihvertfall? I så fall, let it go. Eller er han også frustrert? I så fall ville jeg forsøkt noe a-la: ja, vi kan hjelpe - men på våre premisser. Feks: ikke nå, men til sommeren. Og vi orker ikke alt arbeidet - vi orker ikke en gang vårt egen oppussing, så vi kommer til å booke malerhjelp 50 timer for at det skal gå fortere. Eller - kun ett strøk, eller "Barna må hjelpe til så det blir litt søl" eller whatever. Ta tilbake kontrollen, være løsningsorientert uten å late som om det er superenkelt. Det går jo også an å tilby prosjekthjelp til å bo hyret noen mennesker, gamle kan jo synes sånt er litt styrete.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg må bare sjekke; Er det vanlig å tenke slik? At folk synes det er greit å gjøre ting som de selv betaler seg vekk fra?

Hvorfor ikke? Det er jo ulike grunner til at folk betaler andre for å gjøre ting. Vi betalte f.eks. folk til å legge gulvet fordi vi ikke gidder å ha stygt/dårlig lagt gulv. Om andre vil ha det og spør oss om hjelp, stiller vi opp hvis det passer.

[C3PO]

Dette med svigers som vil få sønnen sin til å bidra med mye når er sliten er vi nok mange som kjenner til. Min svigerfars variant var å "hjelpe" oss med oppussingsprosjekter som han fant på da han var på besøk. Da han tenkte at han skulle kombinere besøk til oss for å treffe nyfødt barnebarn nr. 2 med oppussingsprosjekt, satt jeg foten ned. Jeg trengte jo mannen min - ikke at han skulle forsvinne i flere dager med faren sin. Jeg er gift med verdens snilleste mann, men jeg ga klar beskjed om at han måtte si fra til faren sin at det ikke passet.

[Magica]

Jeg syns det er greit å spørre, og greit å si nei. Det å være familie og hjelpe hverandre innimellom er ikke rart, selv om man har råd til å betale seg ut av tjenester.
Kanskje ungene dine kan hjelpe til å male.

[Mams]

Jeg ville ikke spurt, men spør helst ikke om hjelp i det hele tatt da. Om jeg ikke har gjort det før, så må jeg jo lære det før eller siden.
Men du kan dessverre ikke klage på svigerforeldrene dine fordi mannen din ikke har "baller" til å si nei. Mamma hadde martyr tendenser hun altså, men jeg også ble mere vrang og vemmelig av det.
Tror faktisk gutter takler dårligere mammaer med martyrtendenser en vi jenter gjør.

Jeg tror jeg hadde gitt gubben (er det rart jeg er skilt..) beskjed om at gidder han å male hos foreldrene får han søren meg male hjemme også og bedt han enten avbestille maleren hjemme hos oss eller malingen hjemme hos foreldrene.
(et ultimatum jeg hverken hadde fulgt opp eller gjort noe med om det ikke skjedde)

[Lavender]

Ja, voksne folk gjør ting selv, uavhengig av formue. Har selv nettopp brukt en lørdag på å bære nær 300 vedsekker, 25 kg hver, på traktorskuffen, så stables i uthus, åtte i høyden.

Hadde ikke jeg og sambo gjort jobben, hadde svigerfar gjort det selv. Men akkurat nå har han et par prolapser han skal opereres for neste måned.

Det kan bli flere slike oppdrag på oss, selv om han kan kjøpe all hjelp han behøver. Det er sånn de er. Vi kunne svart nei, men jeg synes vi skylder de en dag. De gir på sin måte.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Ja, voksne folk gjør ting selv, uavhengig av formue. Har selv nettopp brukt en lørdag på å bære nær 300 vedsekker, 25 kg hver, på traktorskuffen, så stables i uthus, åtte i høyden.

Hadde ikke jeg og sambo gjort jobben, hadde svigerfar gjort det selv. Men akkurat nå har han et par prolapser han skal opereres for neste måned.

Det kan bli flere slike oppdrag på oss, selv om han kan kjøpe all hjelp han behøver. Det er sånn de er. Vi kunne svart nei, men jeg synes vi skylder de en dag. De gir på sin måte.

Men hva hvis dere nettopp hadde betalt for å få den jobben gjort hos dere selv, de bruker samme håndverker og så ber dere gjøre resten?

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Men hva hvis dere nettopp hadde betalt for å få den jobben gjort hos dere selv, de bruker samme håndverker og så ber dere gjøre resten?

Vi er 25-30 år yngre enn de, og innser at vi må begynne å hjelpe til uansett årsak eller hvor fornuftig det er. Hvis ikke gjør svigerfar alt selv, eller prøver. Vi synes det er naturlig at folk kjøper enkle tjenester i hjemmet, ikke de.

[My]

Folk som er litt oppi årene, og har klart å legge seg opp en del penger, har ofte greid det nettopp fordi de alltid har vært sparsomme og gjort mye selv. Og da blir det en livsstil eller en vane, og da sitter det langt inne å betale for slike tjenester selv om de kan. Det er en grunn til at de har penger på bok.

Selvsagt er det også de som har god råd fordi de arver, vinner i lotto eller har gjort stor suksess i arbeidslivet, men som oftest er det vel snakk om nøysomhet og fornuftige prioriteringer gjennom et langt voksenliv.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Er det innafor å spørre småbarnsforeldre om hjelp til å pusse opp det nye huset sitt fordi man ikke tar seg råd til maler? Når man har masse penger på bok, og småbarnsforeldrene er så utslitte at de nettopp betalte malere for å pusse opp egen stue. Fordi man hadde malt alle andre rom selv.. Og måtte spare et halvt år for å få råd til maler..

Det er innafor å spørre dersom og BARE dersom man har hjulpet nevnte småbarnsforeldre i deres maleprosess. Hvis ikke er det faktisk ikke greit. Særlig hvis man ble spurt om å hjelpe til og sa nei. (Har ikke lest hele tråden - ennå).

[My]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Det er innafor å spørre dersom og BARE dersom man har hjulpet nevnte småbarnsforeldre i deres maleprosess. Hvis ikke er det faktisk ikke greit. Særlig hvis man ble spurt om å hjelpe til og sa nei. (Har ikke lest hele tråden - ennå).

Jeg synes ikke nødvendigvis at det må gå like mye begge veier her og nå, når det er snakk om eldre foreldre og barn i "sin beste alder". Foreldrene har vel gjerne gjort sin del og vel så det i tidligere år, da de var yngre og sterkere, og det var barna som trengte hjelp til økonomi, kjøring, flytting på hybel, etablering, oppussing, barnepass og hva det måtte være (generelt altså, vet ikke hvordan det har vært i denne familien). Det er vel gjerne slik, at når barna er små og etter hvert ungdommer og unge voksne er det de som mottar mer hjelp fra foreldrene enn de gir tilbake, og når foreldrene blir eldre er det motsatt, da er det barna sin tur til å gi noe igjen. Det blir for meg litt brutalt å kreve samme type hjelp tilbake, av eldre foreldre som ber barna om hjelp til tyngre arbeid.

Også er det vel fortsatt ikke gjort klart her om foreldrene faktisk forventer eller krever at sønnen stiller opp og maler, eller om de bare har spurt om de har anledning.

[Cumulus]

Føler for å forklare litt nærmere hva som er casen...

Vi har holdt på å pusse opp huset vårt i 1 år. Vi er slitne av malejobb. Vi har ikke SMÅ barn, men vi har 2 barn som gjør at helger og ettermiddager fortsatt består i å være med dem. Malejobbing oppi dette har selvfølgelig medført en del logistikk. Vi har dårlig råd. Men iom at vi er slitne av å pusse opp, har vi spart penger i 4 måneder for å få råd til å betale et malefirma for å gjøre resten av jobben for oss.

Svigers har akkurat kjøpt seg nytt hus. De er rundt 77 år, og har GOD råd pga arvede midler og godt betalte jobber. De ringte for et par uker siden og ba om nr til firmaet vi har brukt, for å bruke det samme firmaet. Så ringte de oss i går og sa de syntes det ble så dyrt at de lurte på om ikke mannen min kunne ta et par rom for dem.

Mannen klarer ikke si nei fordi han er redd for at moren hans skal bli sur, snurt og ende opp med å gjøre det selv. Svigerfar gjør nada hjemme, og har aldri gjort det. Jeg synes det er utrolig å spørre om vi kan hjelpe dem når vi selv nettopp har spart penger for å klare å ansette noen til å male fordi vi er slitne av oppusning.

Jeg er jo selvfølgelig sur på mannen som ikke klarer å si nei. Men jeg er også rimelig skuffet over svigers som kun ser seg selv i dette.

Og ps. Vi er IKKE unge og spreke lenger altså. Jeg er kronisk syk og mannen har vært lenge sykemeldt pga burn out. Så jeg er rimelig skuffet over svigers som lever en helt annet type liv enn oss med god råd, reiser, shopping og det jeg kaller sløsing. Men dette kunne de altså ikke ta seg råd til

[My]

Fortsatt, og bare enda klarere: Mannen må si nei. Han er så sliten at han ikke greier å jobbe, og har brukt oppsparte penger til å leie inn folk til å male eget hus, men sier ja til å male hos foreldrene? Og grunnen er at han er redd for at mora skal bli sur og snurt? Virkelig? Hvis hun ender opp med å gjøre det selv så får hun bare gjøre det.

Er han ikke redd for at du skal bli sur og snurt?