Unpopular opinion-tråd

[Milfrid]

Joda. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan det å påpeke min forskjell fra en transekvinne med å påpeke at jeg er CIS (i motsetning til deg) gjør ting lettere. At man skal forholde seg til hva et menneske identifiserer seg som og ikke ha personlige meninger knyttet til det, er en nobrainer for meg. Andres holdninger får man gjort lite med, ut over å ikke la det forbigå i stillhet. Dessverre.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Joda. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan det å påpeke min forskjell fra en transekvinne med å påpeke at jeg er CIS (i motsetning til deg) gjør ting lettere.

Det kan godt hende jeg ikke skjønner hva du mener her; du høres ut som om du er uenig med meg, men jeg er ikke sikker på hva du er uenig i.

Jeg mente blant annet at det er helt greit for meg å spesifisere, når det er relevant, at jeg er cis, i stedet for at jeg skal insistere på at «jeg er bare KVINNE». Og det er blant annet fordi det kan hjelpe til å minne folk på at «kvinne» kan bety både trans- og ciskvinne. Jeg mener selvsagt ikke at jeg skal kalle meg ciskvinne hele tiden. Like lite som jeg kaller transkvinner transkvinner hele tiden; vanligvis kaller jeg dem kvinner (eller kanskje heller folk (eventuelt navnet deres)).

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det kan godt hende jeg ikke skjønner hva du mener her; du høres ut som om du er uenig med meg, men jeg er ikke sikker på hva du er uenig i.

Jeg mente blant annet at det er helt greit for meg å spesifisere, når det er relevant, at jeg er cis, i stedet for at jeg skal insistere på at «jeg er bare KVINNE». Og det er blant annet fordi det kan hjelpe til å minne folk på at «kvinne» kan bety både trans- og ciskvinne. Jeg mener selvsagt ikke at jeg skal kalle meg ciskvinne hele tiden. Like lite som jeg kaller transkvinner transkvinner hele tiden; vanligvis kaller jeg dem kvinner (eller kanskje heller folk (eventuelt navnet deres)).

Jeg vet heller ikke om vi er uenige i noe. Jeg har aldri behov for å si «jeg er kvinne» med trykk på noen av ordene. Det er rimelig tydelig at jeg er kvinne, og jeg mener det er helt uinteressant for noen som helst om jeg er biologisk kvinne eller om jeg har blitt kvinne på et senere tidspunkt i livet. Lite lite som jeg har behov for å påpeke at noen andre er kvinner - trans eller CIS. Og derfor, siden jeg ikke har behov for å påpeke at jeg er CIS-kvinne, har jeg ikke behov for å påpeke at noen er transekvinner heler, enten det er åpenbart eller ikke. Det ville aldri ramlet meg inn i søvne å si at min datter er sammen med en transemann. Eller en mann eller person for den saks skyld. Jeg sier at hun har en samboer. Og om noen spør mer, så sier jeg hva han heter. Ferdigsnakka liksom. Det gikk faktisk et godt år før min mor fikk med seg at han var trans. Og det var først da hun spurte om datteren min var gravid at det gikk opp for meg at det aldri hadde vært et tema. Hun trodde bare han var en litt feminin gutt (dette var lenge før hormoner og kjønnskorrigerende kirurgi). Forøvrig har det ikke vært noen issue hos verken ung eller eldre garde i familien.

Mine holdinger er nok sterkt preget av at trans ikke er et tema i vår familie. Ikke as «noe vi ikke snakker om»,
Men som «noe som ikke betyr noe». Jeg antar at det hadde vært annerledes om jeg hadde hatt en svigersønn hvor det å være trans var en viktig del av identiteten hans.

[jolie]

Vil gjerne påpeke at trans og transe er to ulike ting. At de to ordene er så like tror jeg ikke har hjulpet på trans-aksepten her til lands.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Vil gjerne påpeke at trans og transe er to ulike ting. At de to ordene er så like tror jeg ikke har hjulpet på trans-aksepten her til lands.

Da vil jeg påpeke at jeg aldri har tenkt over det så om jeg bruker det feil så vil jeg gjerne opplyses om det. jeg har tenkt trans = transition. Transe ville jeg tenkt på som noe man kommer i når man hypnotiseres?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Da vil jeg påpeke at jeg aldri har tenkt over det så om jeg bruker det feil så vil jeg gjerne opplyses om det. jeg har tenkt trans = transition. Transe ville jeg tenkt på som noe man kommer i når man hypnotiseres?

Transe er et veldig nedsettende ord. Det heter transmann, ikke transemann, som du skrev.

Noen menn som liker å kle seg i kvinneklær og tenner seksuelt på det, uten å ha noen annen kjønnsidentitet enn mann, bruker ordet transe om seg selv. De er transvestitter.

(Med forbehold om at ikke alle er enige i dette, men dette er den «gjengse ordbruken» i dag.)

[Luftslottet]

Som en spin-off av trans/cis/garderobesporet, så slenger jeg ut at jeg tror en god del menn har en vei å gå før det er trygt for oss andre å være samme rom som dem.

Det føles som et kvinne/homo/trans-problem, men er et (CIS-)manneproblem. Det er de som må skjerpe seg, rett og slett.

Da mener jeg ikke nødvendigvis at jeg tror mange menn er direkte farlige, selv om noen er det, men at mange ikke skjønner hvor truende de oppleves bare ved å være store og sterke. Det er lite som provoserer meg mer enn "gutter er gutter". Guttastemning er så skummelt og så skadelig for så mange rundt.

Dette vet alle som har gått hjem fra byen, tatt fylletoget hjem, blitt sittende fast i et hjørne med en pågående fyr, har hatt en kollega eller sjef som har vært litt nærgående, eller som har vært i en garderobe eller på et toalett og følt seg utrygg.

Dette vet IKKE alle menn, håper jeg, for da ville de endret oppførsel. Det snakkes ganske lite om det også.
Jeg syns virkelig kjempesynd på transkvinner som tvinges til å være i herregarderoben. Jeg har ikke noe lyst til å gå dit selv.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Som en spin-off av trans/cis/garderobesporet, så slenger jeg ut at jeg tror en god del menn har en vei å gå før det er trygt for oss andre å være samme rom som dem.

Det føles som et kvinne/homo/trans-problem, men er et (CIS-)manneproblem. Det er de som må skjerpe seg, rett og slett.

Da mener jeg ikke nødvendigvis at jeg tror mange menn er direkte farlige, selv om noen er det, men at mange ikke skjønner hvor truende de oppleves bare ved å være store og sterke. Det er lite som provoserer meg mer enn "gutter er gutter". Guttastemning er så skummelt og så skadelig for så mange rundt.

Dette vet alle som har gått hjem fra byen, tatt fylletoget hjem, blitt sittende fast i et hjørne med en pågående fyr, har hatt en kollega eller sjef som har vært litt nærgående, eller som har vært i en garderobe eller på et toalett og følt seg utrygg.

Dette vet IKKE alle menn, håper jeg, for da ville de endret oppførsel. Det snakkes ganske lite om det også.
Jeg syns virkelig kjempesynd på transkvinner som tvinges til å være i herregarderoben. Jeg har ikke noe lyst til å gå dit selv.

Av komplett uvisst årsak ble det under middagen på jobb i går (overtid, meg og to menn) en som tok en spørreundersøkelse på mobilen om vakumtoalett, og leste som høyt mens vi snakket om hvor lite vi noen gang hadde tenkt på disse problemstillingene. (Noe må man vel gjøre på mens man ventet på microen)

Vel. På slutten, eller det ble slutten av samtalen i alle fall, kom som om toalettets sikkerhet. Og gutta var enige om at de ville ikke trekkes nedi. At det var greit at det ikke eksploderte.

Jeg kommenterte at sikkerhet på toalettet for den delen av befolkningen som ikke er som dem, handler mer om at man ikke blir overrasket av besøk der.

Det hadde de aldri tenkt over....

[Niobe]

Jeg er lei av denne debatten. Både her og andre steder. Det oppleves som å skulle navngi en matrett ingen har oppskrift på enda, og hvor alle kan putte oppi ingredienser.

[Myria]

Jeg er enig i at niåringen ikke skal styre hele middagen, men jeg synes det er veldig rart hvis de åtte voksne tenker de bare skal snakke om voksenting og mener at niåringen skal sitte musestille og de skal ikke involvere barnet i samtaler på noe som helst punkt under middagen. Jeg har opplevd sistnevnte oftere enn førstnevnte.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg er enig i at niåringen ikke skal styre hele middagen, men jeg synes det er veldig rart hvis de åtte voksne tenker de bare skal snakke om voksenting og mener at niåringen skal sitte musestille og de skal ikke involvere barnet i samtaler på noe som helst punkt under middagen. Jeg har opplevd sistnevnte oftere enn førstnevnte.

Eg tenker at dei som sitte i nærheten selvfølgelig kan snakke med barnet men at heile bordet fleire gongar skal vere superinvolvert i å høre om et eller anna 9-åringen syns er spennande å fortelle om syns eg er kjedelig.

Dette var tråden for upopulære meiningar ja

[Milfrid]

Jeg har aldri tenkt på transe som negativt. Men noterer det.

[Polyanna]

Eller bli filmet.


Jeg er enig i det du skriver skilpadda. Angrer på eksemplet og klarer ikke helt å forklare hva jeg mente at det var gyldig som eksempel på ordbruk men ikke som argument. Og forstår at du er lei diskusjonen. Det er en slags strømannsdiskusjon også. Den dagen det blir et problem at transkvinner med penis valser rundt med pikken ute og skremmer de andre i garderoben, så får vi heller snakke om det da.

[Pappalille]

Og jeg mener at rusavhengighet må håndteres som den sykdommen det er, og ikke som et personlighetstrekk hos mennesker med lav moral. Og, nei, det gjør det ikke. Ikke engang av alle fagfolk i rusomsorgen. Og ut med miljøarbeidere; i 80% (vill synseføling) av tilfellene duger de rett og slett ikke.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Og jeg mener at rusavhengighet må håndteres som den sykdommen det er, og ikke som et personlighetstrekk hos mennesker med lav moral. Og, nei, det gjør det ikke. Ikke engang av alle fagfolk i rusomsorgen. Og ut med miljøarbeidere; i 80% (vill synseføling) av tilfellene duger de rett og slett ikke.

Kan du utdype det siste? Jeg kjenner to stykker som har stillingstitler miljøarbeider. Den ene er utdannet barnevernspedagog og den andre helsefagarbeider (eller det som var omsorgsfag før). Blir nysgjerrig på det du sier, fordi miljøarbeider jo ikke er en utdanning som gir en viss kompetanse. Jeg kjenner ingen av den godt og det kan hende er elendige i jobben sin, så jeg er bare nysgjerrig.

Når det gjelder rus mener jeg NNPF er en skandale av dimensjoner som har fått alt for lite oppmerksomhet nettopp pga. den lave statusen rusavhengige har.

[Simone]

Trur du må utdype det med mijøarbeidere, Pappalille!
Eg kjenner to som har jobba som miljøarbeidere på to ulike barnevernsinstitusjonar for ungdom med rusproblem. Ei med lærarutdanning og ei med sosionomutdanning. Begge var relativt nyutdanna og ca 25 då dei jobba der. Trur ikkje dei var dårlige i jobben sin, men begge slutta etter ca 1 år fordi det ikkje var bra for den mentale helsa å jobbe der. Spesielt ho som eg kjenner best. Ho fortalte om netter der ho køyrte rundt og leita etter 15 år gamle jenter som hadde rømt uten å vite om ho kom til å finne dei døde eller levande. Ho blei utsatt for vold på jobb og følte seg makteslaus. Det var ingen solskinns-historier. Berre elendighet. Og ho klarte ikkje å skru av bekymringane når ho hadde fri. Til slutt måtte ho berre slutte. Men eg trur eigentlig ikkje det var noko ho kunne gjort annerledes for at det skulle bli bedre. Som miljøarbeider har ein eigentlig ikkje noko særlig makt og innflytelse for å endre på systemet. Og det er heile systemet som er feil.

Er det f.eks. så lurt å plassere ein 15-åring med rusproblem saman med 6-7 andre ungdommar med rusproblem? Trur ikkje det er så reint få ungdommar som har prøvd heroin for første gang pga kontaktar dei har fått medan dei har budd på ein slik institusjon.

[Milfrid]

Enig med deg Pappalille mht behandling av rusavhengighet. Det kommer virkelig ikke noe godt ut av å straffe.

[Tussa]

Eg trur Pappalille meiner forskjellen på en miljøarbeidar og en miljøterapeut. Har du bachelor i sosialt arbeid er du terapeut, ikkje arbeidar. Der eg jobba for fleire år sidan var det eit tittelskille mellom ufaglærte-miljøarbeidar og faglært med høgskuleutdanning-miljøteraput.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg trur Pappalille meiner forskjellen på en miljøarbeidar og en miljøterapeut. Har du bachelor i sosialt arbeid er du terapeut, ikkje arbeidar. Der eg jobba for fleire år sidan var det eit tittelskille mellom ufaglærte-miljøarbeidar og faglært med høgskuleutdanning-miljøteraput.

Det gjelder vel bachelor i alle helse- og sosialfaglige utdanninger, ja. Så jeg er enig i at det er forskjell på miljøterapeut og miljøarbeider, ja. Hvem som helst kan kalle seg miljøarbeider.

[Gaia]

Dette er neppe en upopulær mening her inne, men kan være det enkelte andre steder i samfunnet: Sinne er også en følelse, og menn som lett blir sinte er vel så følsomme som kvinner som lett blir lei seg.

Jeg syns vi som samfunn i alt for liten grad lærer gutter å håndtere hele følelsesspekteret mens de er små, og det kan skape trøbbel for dem, hvis de er personer som har mye følelser, fordi det lett ender opp med at alt av følelser uttrykkes som sinne. Noe som ikke nødvendigvis er så bra hvis du er en diger rugg på over 1.90, som blir lei deg eller redd, og uttrykker det med sinne.

Og så syns jeg kjønnrollenormene er alt for snevre, noe som lett fører til kjønnsforvirring hos unge mennesker som ikke passer inn i alt for små bokser. Tenk så fint hvis vi som samfunn kunne klart å bare ha fokus på biologisk kjønn i de situasjonene hvor det faktisk har noe å si - som typisk handler om medisinsk behandling - og at man klarte å se bort fra biologisk kjønn og se mennesket i de situasjonene hvor kjønn egentlig er irrelevant.