Kvinne, 50+

[Pøblis]

Nå flytter vi fra yngste, men hos oss har fasiten vært at utflyttet=overnattingsmuigheter ved besøk, men bruksendring av rommet som fraflyttes.

Nå har pøbelprinsessen vært på folkehøyskole i to år, da har rommet stått, men når de forlater redet, tenker jeg at de som eier huset må kunne bruke rommet til andre ting enn et slags minimuseum om barndom/ungdom.

Vi har to gjesterom i det nye huset, noe som passer fint for oss lik situasjonen blir når vi flytter. To av barna bor i grei kjøreavstand fra det nye huset, og to vil ha overnattingsbehov når de kommer på besøk.


En tidligere kollega av meg og hennes to søstre gikk helt i svart da foreldrene ville selge barndomshjemmet og flytte til mindre, lettstelt leilighet. Da var rasende på foreldrene, alle tre, og mente de ikke brød seg det minste om viktige barndomsminner og tradisjoner. Der sto det tre jenterom nøyaktig slik de var flyttet fra. Og dette var voksne, velutdannede damer i 40-årene. jeg ble virkelig helt sjokkert over at den stødige, dyktige og smarte kollegaen ble forvandlet til en slags rasende tenåring i verste trassperioden når foreldrene solgte huset. (Som ingen av døtrene ville overta, forøvrig.)

[Karamell]

Pøblis:

[Maverick]

Herreminhatt!

[Milfrid]

Pøblis, det er jo koko!

Jeg hadde en litt morsom samtale med 23-åringen. Som var på gråten-skuffet over at jeg ikke skulle arrangere noe på hennes bursdag (vi hadde familieselskap på brorens 18-års dag, som ble felles for henne også, siden de har bursdag med få dagers mellomrom). Vi deo ut for å spise på brorens bursdag, og hun synes det var såååå trist at vi ikke skulle gjøre det på hennes. Det har vi jo alltid gjort før.

Hun hadde null forståelse for at når man er 23 og har bodd hjemmenfra i 4 år så er det kanskje naturlig at hun inviterer meg hjem til dem i stedet. Men etter at det fikk synke inn så innså hun at det kanskje var rimelig.

[trøtt]

Jeg ordner fortsatt bursdag for den ungen som flyttet ut for 7-8 år siden.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Jeg ordner fortsatt bursdag for den ungen som flyttet ut for 7-8 år siden.

Du och jag.

[Milfrid]

Ikke fortell det til datteren min. Jeg gjorde jo også det da, strengt tatt. Vi hadde jo familieselskap. Hun ville vare ha enda er selskap med bare de nærmeste, det var der jeg sviktet.

[Tjorven]

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger. Jeg er kanskje i overkant pragmatisk anlagt, men min tanke er at det skal være plass til ungene også etter at de har flyttet ut, men at leiligheten tilpasses til de som faktisk bor der.

For egen del så solgte mamma eneboligen og flyttet inn i leilighet midt i studietida mi. Der var det bare ett gjesterom, men hvis både jeg og broder'n var hjemme samtidig så ble det ryddet plass til en utslagsseng i boden. Ingen av oss tenkte noe over at det var dumt. Mamma trengte ikke et svært hus for de få dagene i året det var snakk om.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger.

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

Eh ... gjør de? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg ser knapt ungene selv om de fremdeles bor hjemme. At jeg skal være masse sammen med dem etter at de er flyttet ut høres veldig snodig ut.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eh ... gjør de? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg ser knapt ungene selv om de fremdeles bor hjemme. At jeg skal være masse sammen med dem etter at de er flyttet ut høres veldig snodig ut.

De som er i 20-årene nå, er mye mer sammen med foreldrene sine enn det som var vanlig da jeg var i 20-årene. F.eks. var det ingen som var med foreldrene sine på ferie etter vgs. mens det nå er veldig vanlig med familieferier til og med etter at det er kommet en tredje generasjon.

[Karamell]

Det er mye mer vanlig å reise på ferie med foreldrene sine nå enn da vi var i 20-årene ja.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger. Jeg er kanskje i overkant pragmatisk anlagt, men min tanke er at det skal være plass til ungene også etter at de har flyttet ut, men at leiligheten tilpasses til de som faktisk bor der.

Jeg opplever at det er det de fleste i tråden sier da.

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 27, så barndomshjemmet ble solgt da.

[Blå]

Jeg er selvsagt enig i at i dersom man har dårlig plass så tilpasser man så raskt man kan.

Her har vi hatt dårlig plass så lenge vi hadde barn boende hjemme, men nå når vi bare er oss to voksne så har vi god plass og da har vi ingen grunn til å gjøre om deres soverom til noe annet. Vi benytter dem, som sagt, til gjesterom i den grad vi har behov for det. Men gjester som skal sove der må finne seg i at de er innredet slik jentene hadde det, og at deres ting fremdeles er der.

Jeg kjenner meg også igjen i at det ser ut som om unge voksne i større grad nå regner med at de er en del av foreldrenes liv også etter at de har flyttet hjemmefra. Mine foreldre reiste nok mye mindre på ferie enn vi gjør, men det var ingen av oss som regnet med at jeg skulle reise med dem etter at jeg begynte på videregående. Mine jenter har fremdeles i hvert fall til en viss grad lyst til det. Og det synes jeg er hyggelig, samtidig som jeg mener at mannen og jeg nå, etter 22 år der deres behov har vært det viktigste, har lov til å prioritere oss selv, både på tid og penger. Også fordi vi har tenkt å være veldig på tilbudssiden når vi eventuelt får barnebarn.

Men, vi har jo vært en generasjon som har prioritert våre barn mye mer enn våre foreldre, både på tid og penger. Så jeg synes ikke det er rart at de har ett tettere forhold til oss. Så får vi heller bare lære oss når vi skal prioritere oss selv og kanskje gi dem ett lite dytt på selvstendighet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

De som er i 20-årene nå, er mye mer sammen med foreldrene sine enn det som var vanlig da jeg var i 20-årene. F.eks. var det ingen som var med foreldrene sine på ferie etter vgs. mens det nå er veldig vanlig med familieferier til og med etter at det er kommet en tredje generasjon.

Det har kanskje også noe med økonomi å gjøre? At dagens voksenforeldre har bedre økonomi enn det en hadde før? Ferie med mor og far er jo ofte litt billigere pga spons?

Mellomste (24) og yngste (20) skal være med oss til Spania i sommer, mor og far betaler reise og opphold. De skulle være med i 2020, men siden pandemien slo en strek over de planene blir det i år i stedet for.

Våre unger liker å være sammen med oss, men de henger absolutt ikke med oss hele tiden. Eldste (29) og samboer er hjemme eller med oss på fjellet i underkant av en helg i måneden, det samme er mellomste (24). Yngste bor hjemme, men jeg ser for meg at hun kommer til å gjøre som de eldste når hun flytter i august.
Planen til meg og mannen er å prøve å samkjøre kidza sånn at vi har fult hus en helg i ny og ne og ellers er kun oss. Vi foreldre har ikke behov for å se dem oftere enn det vi gjør.

[Karamell]

Jeg er vokst opp med veldig god råd, dro ikke på ferie med dem etter jeg var 17 likevel (men fikk et sponset år i Frankrike da jeg var 19 ) #datapunkt.

[Skilpadda]

Jeg tror også det er mye mer vanlig at folk i vår generasjon behandler voksne barn som «barna i familien» lengre enn det som var vanlig for våre foreldre, selv om ikke alle gjør det. Det henger vel både sammen med økonomi og med at vår generasjon alltid har hatt mye tettere oppfølging av barna enn det som var vanlig før, og at både barn og foreldre kan forvente det og/eller synes det er rart eller trist å slutte med det. Enten det er adventskalendere, søndagsmiddager, felles ferier eller det å holde et urørt rom klart til dem når de kommer innom.

Som med alle ting gjelder det selvsagt ikke alle. Og som med de fleste ting er det både positive og negative sider ved det.

[Maverick]

Min tyveåring har fullstendig misset trenden med å henge masse med sin mor.

[Blå]

Mine har fått studentøkonomi og er veldig for å henge med foreldre dersom det innebærer sponsing av mat eller feriereiser.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Våre unger liker å være sammen med oss, men de henger absolutt ikke med oss hele tiden. Eldste (29) og samboer er hjemme eller med oss på fjellet i underkant av en helg i måneden, det samme er mellomste (24). Yngste bor hjemme, men jeg ser for meg at hun kommer til å gjøre som de eldste når hun flytter i august.

Å tilbringe en helg i måneden hjemme eller på hytta til noen er veldig ofte i min bok, dersom man skal gjøre det med familie på begge sider, og kanskje har skilte foreldre, er det jo ikke så mange helger igjen. Det er ikke nødvendigvis negativt, men det understreker det jeg skrev tidligere.

Jeg ser jo for meg at jeg gjerne vil lage adventskalender og reise på ferie med ungene mine lenge etter at de har flyttet ut, men samtidig er det helt uaktuelt å være en hel helg hos svigerforeldrene mine hver måned. Vi var det da Lillesøster var nyfødt, en kombinasjon av pandemi og ingen sosial omgang ellers og at de synes det var veldig stas å ha fått et lite barnebarn. Nå er vi veldig glade for at Lillesøster kan være der alene og at vi samles til storfamiliemiddag når vi henter henne. Før Lillesøster ble født kunne det gå flere måneder uten at vi traff svigerforeldrene mine. Min familie bor langt unna, og inneholder ingen familie, så det blir automatisk annerledes.