Hårløse legger - er det helt frivillig?

[Hønni]

Jeg opplever det ikke som frivillig å barbere hverken legger, armhule eller bikinikant. Jeg skjønner at det i teorien er det. Jeg liker det best, både sesorisk og utseendemessig for meg selv.
Jeg er så indoktrinert at jeg rett og slett synes det ikke er noe fint når folk lar være.
Men, jeg respekterer at andre velger annerledes enn meg.

[Polyanna]

Jeg har så godt som null hårvekst utenfor «bikinilinjen» (da skal man tettere på for å se det, enn det du får lov til uten å minst spandere middag), og ellers finnes det jo boksere og den slags også.

[liefje]

Har vi hatt en spørreundersøkelse på hvor mange som barberer seg?

[Elise]

Jeg synes det er ubehagelig når håret på leggene blir før langt og jeg har på noe trangt. F.eks treningstights eller strømpebukse. Føler det ikke på samme måte på lårene eller bikinilinja. Så min konklusjon er at hvis ingen noen gang så kroppen min, ville jeg fortsatt å barbere leggene, men med lenger intervall enn når jeg stadig går i bikini.

[007]

Ang dette med å legge merke til, så tror jeg man lettere ser det man har fokus på hos seg selv.
Jeg legger veldig godt merke til kropps- og ansiktshår, fordi jeg selv barberer og napper og er opptatt av at det skal bort. Jeg registrerer (og har en mening om) sminke, hår, klær og til en viss grad negler, både hos meg selv og andre, fordi dette er noe jeg selv bruker både tid og penger på.
Briller ser jeg derimot ikke. Ikke fillers/botox heller. Eller om folk ser trent ut.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ang dette med å legge merke til, så tror jeg man lettere ser det man har fokus på hos seg selv.
Jeg legger veldig godt merke til kropps- og ansiktshår, fordi jeg selv barberer og napper og er opptatt av at det skal bort. Jeg registrerer (og har en mening om) sminke, hår, klær og til en viss grad negler, både hos meg selv og andre, fordi dette er noe jeg selv bruker både tid og penger på.
Briller ser jeg derimot ikke. Ikke fillers/botox heller. Eller om folk ser trent ut.

Det tror jeg, i hvert fall i noen grad, du har rett i. For meg er det ofte sånn at det jeg selv er opptatt av ser jeg nok, men hos andre "katalogiserer" jeg det som noe som kunne passe for meg, eller noe som ikke passer meg. Jeg er selvsentrert nok til at det handler om meg og ikke dem. På samme måte som det er min egen kropp, min vekt, mine hår o.s.v. jeg ser og bryr meg om. Jeg tror ikke jeg er aleine om det altså. Vi er opptatte av hva andre mener om oss, men som regel er de mest opptatte av seg selv og alt som ikke er godt nok hos dem selv.

[Heilo]

Artig diskusjon. Jeg prøvde som ung å ikke barbere leggene mens jeg gikk på skole i et land der klimaet tilsa at jeg så og si alltid gikk med bare legger. Etter over to år med nekt og høylytte diskusjoner med klassekamerater ga jeg opp og barberte dem. Nå pleier jeg å gjøre det om sommeren "fordi det ser finest ut". Eller fordi jeg er indoktrinert til å synes det. Denne sommeren har jeg så langt ikke orket. Men jeg er på ferie i enda varmere strøk akkurat nå og har med meg høvelen. Regner med at det blir en runde med den så snart jeg husker på å ta den med i dusjen...