Om å la barn gå til barnehagen alene

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Uansett hvor kort veien til barnehagen er, så skal INGEN unger gå alene dit. Det er bare tragisk, trist, og leit. Hvis foreldrene kan stå i vinduet og vinke, så synes jeg jaggu de kunne ha kledd på seg og kommet seg ut av huset for å følge barnet trygt frem i barnehagen.

Min sønn er 4 1/2 år, men han leker ikke ute alene. Vi eller storesøster ser alltid etter ham.

Altså: det er ikke tragisk at et barn får lov til å gå alene til eller fra barnehagen en og annen gang, hvis det er etter barnets ønske og forholdene ligger til rette for det.

Jeg er enig at det er grunn til bekymring hvis et barn vanligvis eller ofte må gå alene til barnehagen, og det er selvsagt tragisk hvis grunnen til at barnet går alene er at foreldrene ikke gidder bli med eller er indisponert, men at et barn får lov til å følge sin egen trangt til selvstendighet, under kontrollerte og trygge forhold, er verken tragisk eller trist. Det kan like gjerne være en god ting.

Og Frøkna var moden nok (og hagen vår trygg nok) til at hun kunne leke ute alene i lange perioder av gangen da hun var 4,5 år, og da hadde hun gjort det ganske lenge allerede. Det er stor forskjell på hvor modne og selvstendige unger er, og det er enda større forskjell på hvor trygge omgivelser de vokser opp i er, så her vil det variere sterkt hva man kan tillate av selvstendighet, uten at den ene løsningen nødvendigvis er bedre eller riktigere enn den andre.

[Fruktflua]

[quote=Teofelia;555508]Altså: det er ikke tragisk at et barn får lov til å gå alene til eller fra barnehagen en og annen gang, hvis det er etter barnets ønske og forholdene ligger til rette for det.

quote]

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene, og om de skal få lov eller ei har ingenting med barnehts "modenhet" å gjøre. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

Neivel.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Og når vi er inne på hvor fryktelig det var i vår oppvekst må jeg bare fortelle at min bror passet meg alene en HEL DAG da han var 6 og jeg ett år...

Jeg er i hvert fall alt for mye hønemor til å prøve meg på noe sånt. Det var et voldsomt ansvar for en seksåring.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene, og om de skal få lov eller ei har ingenting med barnehts "modenhet" å gjøre. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

Hvor gammel er barna/barnet ditt/dine?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Hvor gammel er barna/barnet ditt/dine?

Mine er 4 og 13. Eldstejenta begynte å gå alene til skolen da hun var 8-9 år. Da bodde vi rimelig nær skolen.
Jeg får vondt i magen ved tanken på at 4-åringen skulle ha gått alene i barnehagen -uansett hvor nærme vi hadde bodd.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Min sønn er 4 1/2 år, men han leker ikke ute alene. Vi eller storesøster ser alltid etter ham.

Det gjør jentene mine. Både hun på fem og hun på snart tre. De får ikke gå på veien alene, men leke alene det får de. De vil faktisk ikke at vi er med lenger.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene, og om de skal få lov eller ei har ingenting med barnehts "modenhet" å gjøre. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

Jeg synes jo at det at ungene har lyst til å være "stor" og gå alene er et godt argument - gitt at man ivaretar sikkerheten etc.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes jo at det at ungene har lyst til å være "stor" og gå alene er et godt argument - gitt at man ivaretar sikkerheten etc.

Jeg er enig. På skolen der jeg jobber får ikke 1. klassingene lov til å gå alene med mindre foreldrene har gitt skriftlig samtykke. Dette fordi en del av barna har lang og kronglete skolevei. En dag mens jeg hadde 1. klasse kom en av gutta alene og jeg kommenterte at han gikk alene (ikke på en negativ måte). Jeg traff ham på skoleveien. Vel inne i klasserommet kom pappan. De øvde på å gå alene, så gutten fikk et forsprang på pappa og så kom han etter for å følge med.

Barn må øves opp til å bli ansvarlige. Noen kan begynne før fordi barna er helt klare for det, andre må vente litt.

Da storebror begynte på skolen var jo jeg vant til at alle 1. klassinger måtte følges til skolen. Dette er ikke tradisjon på den skolen hvor han har begynt. Kameratene hans fikk lov til å gå alene en stund før storebror. Men jeg skjønte at det bare var dumt av meg å holde igjen, og de har til dags dato aldri kommet for sent til skolen (så vidt jeg vet). De er tre-fire som går i følge. De bruker myyyye lenger tid på vei hjem fra SFO.

[Sue]

Vi har barn i to forskjellige barnehager - den ene ligger 50 m unna hjemmet, den andre sånn at det er greit og kjappere å kjøre innimellom. Storesøster (blir 5 i des) går i barnehagen som ligger nærmest og ofte går hun hjem alene, mens vi (lillesøster og jeg) kjører bilen. Vi kommer hjem ca samtidig. En dag denne uken fikk hun gå alene til barnehagen og gjett om hun var stolt! Pappa'n kjørte dog etter og ble med inn i barnehagen for å levere. Jeg stoler på jenta mi og vet hun er ganske så flink og oppegående i trafikken, så den korte strekningen bekymrer meg ikke, for å si det sånn. Men jeg tror ikke vi hadde klart å bare sende henne avgårde uten å selv komme i barnehagen på morgenen...
Forøvrig leker storesøster ute alene, men alltid bare i hagen - hun går aldri opp på veien alene.

[Lykken]

Dette har da ingenting med uansvarlighet å gjøre, så lenge foreldrene har tatt vurderingen utifra lengden på veien, trafikk, avtale med barnehagen og modenhet til barnet. At man kontrollerer at barnet har kommet fram og sørger for å ha kommunikasjon med barnehagen mht beskjeder er selvfølgelig. Dette har med barnas individualitet å gjøre, mange har behov for å prøve seg selv og kjenner mestring med slike aleneoppgaver. At barnet går alene noen hundre meter bør selvfølgelig ikke ha med at foreldrene ikke gidder å levere/hente, men det er vel ikke temaet her.
Vi bor 2 min kjøring og ca 10 min gåing fra barnehagen i et villastrøk, det er 40-grense med en del nærmiljøtrafikk, så her er det uaktuelt. Men hadde vi bodd nærmere og bedre til tror jeg storebror på 5,5 år gjerne ville ha gjort det par ganger i uken, jeg ville ikke gjort det hver dag for å holde kontakten med personalet mht oppfølging av hverdagen hans og utstyr. Det må jo være frivillig ønske fra barnet og at barnet føler mestring ved det.
Til neste år er han seks og halvt år og begynner på skolen, jeg ser det som naturlig at han etterhvert går alene i følge med andre.
Dette med leking ute alene varierer også utifra hvordan man bor og om det er eldre barn ute også. Jeg kjenner jeg misliker sterkt uttrykk som aldri, uansvarlig og horribelt i slike diskusjoner.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Uansett hvor kort veien til barnehagen er, så skal INGEN unger gå alene dit. Det er bare tragisk, trist, og leit. Hvis foreldrene kan stå i vinduet og vinke, så synes jeg jaggu de kunne ha kledd på seg og kommet seg ut av huset for å følge barnet trygt frem i barnehagen.

Min sønn er 4 1/2 år, men han leker ikke ute alene. Vi eller storesøster ser alltid etter ham.

Oj - jeg synes nesten det er litt tragisk at ikke en gutt på 4 1/2 år får leke ute alene jeg...




(Bortsett fra at jeg antar at du har tatt det valget ut fra hvordan ditt barn er og hvilket trafikkbilde dere har rundt dere der dere bor. Dermed reagerer jeg ikke mer på ditt eksempel enn på den 5-åringen som gikk alene til barnehagen som HI beskriver. For jeg antar at den 5-åringen gjør det fordi foreldre, barn og barnehage synes det er trygt og fint.)

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Oj - jeg synes nesten det er litt tragisk at ikke en gutt på 4 1/2 år får leke ute alene jeg...




(Bortsett fra at jeg antar at du har tatt det valget ut fra hvordan ditt barn er og hvilket trafikkbilde dere har rundt dere der dere bor. Dermed reagerer jeg ikke mer på ditt eksempel enn på den 5-åringen som gikk alene til barnehagen som HI beskriver. For jeg antar at den 5-åringen gjør det fordi foreldre, barn og barnehage synes det er trygt og fint.)

Selvsagt får han leke ute, men ikke alene. Det er fordi vi har en ganske traffikert vei på den ene siden av huset. Men vi er alle glade i å være ute, så han er veldig mye ute og leker.

[Lykken]

Hvor er HI forresten?

[banana]

Jeg har ikke leste hele tråden. Men jeg synes ingen på generelt grunnlag kan si at barn som er 5 år ikke kan gå til barnehagen alene. Alle barn er forskjellige, og nærmiljøet og trafikkbildet varierer. Foreldrene kjenner som regel barnet sitt godt nok til å kunne avgjøre hva som er rett.

Vi har latt 5-åringen vår gå alene hjem fra barnehagen to ganger, han var svært stolt over å få dette ansvaret, ikke det minste "ensom og overlatt til seg selv". Han ble fulgt over en vei rett utenfor barnehagen av barnehagepersonalet før de lar ham gå videre alene. Han har 2-300 meter å gå hjem. Han kjenner området som sin egen lomme, kan alle snarveier, og tegner riktige kart over hele nærmområdet vårt for å vise hvor de har gått på tur med barnehagen. Jeg kjenner ham og vet at han er i stand til dette. Alle andre barn vil ikke være det, men helt sikkert noen.

[Lilleville]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Hvor er HI forresten?

Dette ble litt av en debatt. Har tenkt over saken enda et par ganger og har ikke tatt det opp med styrer.
Er mange gode poenger her. Litt vanskelig kanskje å forstå hvorfor jeg ble såpass sjokkert. Det kan selvsagt ha med å gjøre at jeg kjenner familien og at det ikke er første gang jeg har reagert på hvor mye jenta får være alene. Det er definitivt ikke snakk om omsorgsvikt hvis noen trodde jeg mente det! Jentas mor er et oppegående og omsorgsfult menneske. Men jeg mistenker likevel at denne avgjørelsen ikke har så mye med selvstendighetstrening å gjøre. Grunnen til det er for det første at jeg fikk bekreftet av assistenten at det ikke var snakk om at de hadde telefonkontakt med foreldrene. For det andre er dette nå blitt en fast ordning hvor jenta går hver dag alene. Men som mange påpeker; Personalet har ingenting med å diskutere slike ting med meg. Det forventer jeg heller ikke. Grunnen til at jeg snakket med assistenten da var fordi jeg følte at jeg hadde ansvar for å se til at hun var vel fremme da hun tok følge med oss.
Gremli: Er enig i at veien fra oss og til barnehagen er lite farlig, men denne jenta bor et stykke lenger unna.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Lilleville, her.

Fikk meg en sjokkartet opplevelse i går.
Vi bor kun cirka 300 meter fra barnehagen. I går når jeg og ungene kom ut døra møtte vi ei jente som går i samme barnehage. Hun bor kanskje 300 meter fra oss igjen i et rolig boligfelt med lite biltrafikk. Vi snakket litt og hun ville gå sammen med oss. Jeg sa hun nesten måtte vente på mamma eller hvem det var som fulgte henne. Da svarte hun at hun gikk alene. Denne jenta har fortalt en skrøne eller ti før så jeg tok det ikke så alvorlig. Vi måtte gå og hun slo følge og insisterte på at hun ikke ventet på noen.
Da vi kom til barnehagen ble jeg med inn på hennes avdeling og forklarte situasjonen til assistenten som var der. Jeg sa at han måtte ringe moren så de ikke ble gående å lete etter henne. Da svarer han at "Neida, * pleier ofte å gå alene til barnehagen så det er helt i orden".
Er det bare meg som er sjokkert over dette? Greit at barnet er 5 år og at veien til barnehagen er ganske kort og uten veldig trafikk. Likevel synes jeg dette er helt horribelt! Og det som nesten er verst synes jeg er at barnehagepersonalet signaliserte at dette var helt greit?!
Blei skikkelig skuffa fordi vi er ellers veldig fornøyd med barnehagen. Tenkte jeg skulle ta en prat med styrer i morra.
Synes dere jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med? Er jeg hysterisk? Eller er dere enig i at dette virkelig ikke går ann?

Det første som slo meg då eg las dette var at dette ville eg aldri gjort!
Men så begynte eg å tenke litt. 5-åringar leikar vel ein del ute aleine? Så denne 5-åringen er vant til å leike i det samme området. Kanskje han går forbi barnehagen rett som det er når han er ute og leikar på ettermiddag/i helgene.
Då eg var 5 år var eg ofte så langt som 2 km heimanifrå på eigahand. Var ein gutt i barnehagen min som ofte kom aleine. Han budde ca 500 meter frå barnehagen. Ingen som reagerte på det.
Så eg syns ikkje dette var så ille.

[Knerten]

Alt her kommer jo an på hvordan situasjonen rundt dette barnet og veien til barnehagen. Hvis dette er et svært selvstendig barn med kort, oversiktlig vei til barnehagen, skjønner jeg nesten at foreldrene lar henne gå alene.
Men bare nesten.

Selv er både Gemalen og jeg type veldig forsiktige foreldre. Vi bor i Oslo, nord i byen ut mot marka. Våre to eldste på 6 1/2 og 8 har nå siste uken fått gå alene til skolen siden skolene har en gå-til-skolen aksjon. De går på fortauet bortover, og må passere en fotgjengerovergang, med skolepatrulje, i 40 sone.
Nå skal minstejenta leveres i barnehagen 50 meter unna skolen, så Gemalen kjører alltid innom skolen og sjekker at de har kommet seg trygt frem. Vanligvis settes de av ved barnehagen og selv da kjører han innom og sjekker at der på plass før han drar på jobb.

Jeg henter dem på skolen hver dag. De _kunne_ møtt meg i barnehagen, men da mister jeg fort oversikten over garderobeplassen og ikke minst sfo forholdene. Jeg ser jo at de som går frem og tilbake selv, ofte mangler både luer, votter og alt annet på plassen sin. Det slenger rundt med jakker og klær overalt.

Men jeg kommer til å vurdere om de to eldste kan få hente mintesnuppa i barnehagen av og til siste året, når hun er 5 og de er 10 og 11. Men man mister fort kontakten med barnehagen da, hvis man ikke henter hver dag og kan få høre hvordan dagen har gått.

[Elis]

Jeg hadde aldri latt en 5-åring gå alene til barnehagen. Så lenge de er barnehagebarn så synes jeg de skal følges.

I barnehagen til minsten må alle barna bli fulgt helt inn og ingen barn få gå ut av porten alene når de skal hjem.

[Misteri]

Ser jeg er toppen av hønemor når det gjelder dette. En gang fikk jeg en mamma på parkeringen (kjente henne godt) til å ta med eldstemann 6 år inn i barnehagen. Satt en syk gutt i bilen. Det var helt forferdelig, mistet på en måte kontrollen.

Så nei, jeg hadde aldri klart å sende en femåring alene ut på veien til barnehagen.