Om å la barn gå til barnehagen alene

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Det er kun barnehjems/barneverns barn som kommer med drosje som kommer inn alene, og det ser uendelig stusseligt ut. Da pleier vi å prøve å løpe ut og følge de inn fra drosjen, for at de skal slippe å gå inn alene.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Ja, det er steinhardt å se de små tassene måtte ordne seg selv. har mest lyst til å ta de med hjem og aldri gi de tilbake.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Ja, det er steinhardt å se de små tassene måtte ordne seg selv. har mest lyst til å ta de med hjem og aldri gi de tilbake.

Det er steinhardt for deg ja, men hva med hovedpersonene selv; barna...tror du det er steinhardt for dem, eller tror du kanskje det er med stolthet, og storhet, de ankommer alene?

Jeg tror det siste.

Nå tviler jeg på at de barna som kommer alene, MÅ gå alene. Jeg tror heller det er etter barnas ønsker, og at det en gang i blandt kan la seg gjøre, både pga sikker vei, og samarbeid mellom foreldre og bhg.

Jeg for min del synes det er positivt å la barna få oppfylt slike ønsker, så lenge det er praktisk mulig.

På avdelingen gutten min gikk på, så var det en gutt som veldig ofte kom inn alene. Han ble riktignok kjørt til porten, pga avstanden hjemmefra, men han ville gå inn alene. Var barnslig å bli fulgt inn

Og personalet gikk med på dette, for de klarte å opprettholde den nødvendige kontakten med foreldrene alikevel. De kom jo inn når han ble hentet, og de fulgte han inn om det var noe spesielt en dag. Det var en svært stolt og selvstendig gutt som kom tuslende inn og hang av seg klær og utstyr, før han løp inn til resten.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det er steinhardt for deg ja, men hva med hovedpersonene selv; barna...tror du det er steinhardt for dem, eller tror du kanskje det er med stolthet, og storhet, de ankommer alene?

Jeg tror det siste.

Akkurat det utsagnet til turi som du siterer over, gikk på barnehjemsbarn som ankom barnehagen alene i drosje, så i de tilfellene er det vel kanskje tvilsomt om det er mestringsfølelse og stolthet som ligger til grunn for at de ankommer alene.

Forøvrig er jeg enig i det du sier.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det er steinhardt for deg ja, men hva med hovedpersonene selv; barna...tror du det er steinhardt for dem, eller tror du kanskje det er med stolthet, og storhet, de ankommer alene?

Jeg tror det siste.

Nå tviler jeg på at de barna som kommer alene, MÅ gå alene. Jeg tror heller det er etter barnas ønsker, og at det en gang i blandt kan la seg gjøre, både pga sikker vei, og samarbeid mellom foreldre og bhg.

Jeg for min del synes det er positivt å la barna få oppfylt slike ønsker, så lenge det er praktisk mulig.

På avdelingen gutten min gikk på, så var det en gutt som veldig ofte kom inn alene. Han ble riktignok kjørt til porten, pga avstanden hjemmefra, men han ville gå inn alene. Var barnslig å bli fulgt inn

Og personalet gikk med på dette, for de klarte å opprettholde den nødvendige kontakten med foreldrene alikevel. De kom jo inn når han ble hentet, og de fulgte han inn om det var noe spesielt en dag. Det var en svært stolt og selvstendig gutt som kom tuslende inn og hang av seg klær og utstyr, før han løp inn til resten.

Her snakket jeg om barnehjems/barnevern`s barna, skal love deg ingen av de kommer og er krye over og komme alene.

Vi har ikke hatt noen barn som har kommet i drosje pga foreldres sykdom heller, så den problemstillingen har vi ikke hatt. Men det hadde helt sikkert godt det og.

Og at noen blir fulgt inn av en fast drosjemann/kvinne, går nok ikke i samme kategorien som å bli fulgt av mamma/pappa/andre omsorgspersoner. Ett "hadet" fra en drosjemann, eller en hadetklem fra f.eks pappa blir 2 vidt forskjellige ting.

Vi gjør forskjellige ting, men jeg kjenner jeg er glad for at vi ikke har denne praksisen i min barnehage.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Det er kun barnehjems/barneverns barn som kommer med drosje som kommer inn alene, og det ser uendelig stusseligt ut. Da pleier vi å prøve å løpe ut og følge de inn fra drosjen, for at de skal slippe å gå inn alene.

Bare? Jeg har sendt min eldste i bhg med drosje ved flere anledninger, generelt når enten jeg eller mindre søsken har vært syke. Det tok 30 minutter å gå til bhg og når man ligger med førr i feber så er ikke det særlig aktuelt. Det får da være måte på å sykeliggjøre ungene.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Bare? Jeg har sendt min eldste i bhg med drosje ved flere anledninger, generelt når enten jeg eller mindre søsken har vært syke. Det tok 30 minutter å gå til bhg og når man ligger med førr i feber så er ikke det særlig aktuelt. Det får da være måte på å sykeliggjøre ungene.

Det er vel temmelig stor forskjell på dine barn som bor sammen med mammaen sin, og ankommer bhagen en sjelden gang alene, og barnehagebarn som verken har en mamma eller pappa til å holde i handa inn barnehageporten noen gang.

[m|nken]

Har ikke lest hele diskusjonen.

Men jeg er i utgangspunktet negativ til at barn skal gå alene til barnehagen. Mestringsperspektivet er ikke viktig nok i mine øyne. Dette kan de oppleve gjennom helt andre arenaer og tiden hvor man går til skolen alene, kommer alltids tidsnok. På en annen side er det jo svært mange foreldre som kjører barn til skole og sfo uten at det er behov.

Hadde jeg jobbet i barnehage så hadde jeg ikke godtatt og ta imot barn uten og være i kontakt med foreldre. Når barn blir levert til barnehagen er de med en gang barnehagens sitt ansvar, og jeg synes disse "grensene" blir litt uklare hvis barnet skulle komme alene. Mye kan skje på veien. Jeg har selv opplevd at barn har kommet på egen hånd til barnehagen, hvorpå mor/far har ringt etter en stund og lurt på om barnet deres var der, da de ikke kunne finne det hjemme. Dette var en gutt som fikk lov til å gå alene til barnehagen, men som i mine øyne ble litt vel "selvstendig".

Men det sterkeste argumentet er likevel sikkerheten for alle i barnehagen. For hva lærer de største barna de mindre, hvis de kommer og går i porten alene? Jeg vet at barnehagen har hatt litt problemer med at barn har stukket av og barnehagen har dermed kjøpt "hengelås" på porten slik at ingen barn skal klare og åpne den. Barnehagen er også veldig klar på at ingen barn skal springe ut porten når de blir hentet av foreldre. Ingen foreldre får heller ikke hoppe over gjerdet (dette har barnehagen slitt med). Barnehagen har begrunnet det med at de er redde for at det skal bli for uklare grenser om hvordan man skal forholde seg til at barnehagen faktisk er gjerdet inn.

[Go\jenta]

For mitt barn sin del er det snakk om å få gå alene en sjelden gang,- kanskje 1-2 ganger i mnd. Da avtaler jeg det på forhånd med de ansatte, og de må åpne porten for henne, da porten er svært tung.

Jeg snakker jo med personalet over tlf både før og etter at hun går, og mister overhodet ikke kontakten med de. Jeg har diskutert dette med pedleder, og han synes dette er svært positivt for datteren min.

Forrige gang hun gikk alene, strålte hun etterpå og var så stolt. Hun hadde gått alene, og det gikk kjempefint. Mamma stolte på henne, og hun klarte det så fint.....! Hun følte seg så stor.

Jeg er en hønemor som vil det beste for barna mine. De som kjenner meg, vet at jeg aldri ville gjøre noe som kunne være negativt for dem. Jeg bare vet at dette er veldig positivt for min datter,- og at hun vokser på det,- de få gangene hun har fått lov til det.

[Gremli Skremli]

Jeg tenker også på en sjelden gang i blant, og ikke at barnet kommer og går aleine hver dag.

[mehmet]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Da jeg var fem år begynte jeg på skolen...
Jeg gikk alene til og fra skolen hver dag, langs en bilvei - ca 500 meter, det var fler i min klasse som bodde lenger unna enn som så, de gikk de med, helt alene, eller sammen med venner som bodde langs veien.

Men så vokste jeg opp i steinalderen også, da - og verden var vel mer naiv...

Nå startet jeg først på skolen like før jeg var 7, men jeg gikk også alene. Jeg er vokst opp på et bittelite sted, det var de færreste som ble fulgt eller kjørt til skolen. Min lillesøster gikk alene til barnehagen nesten hver dag, det var 300 meter.

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Uansett hvor kort veien til barnehagen er, så skal INGEN unger gå alene dit. Det er bare tragisk, trist, og leit. Hvis foreldrene kan stå i vinduet og vinke, så synes jeg jaggu de kunne ha kledd på seg og kommet seg ut av huset for å følge barnet trygt frem i barnehagen.

Dette var da fryktelig kategorisk! Det er da ikke tragisk at noen unger synes det er artig å gå alene til barnehagen - forutsatt at det er en trafikksikker strekning. Nå er det uaktuelt for oss, da vi bor langt fra barnehagen, men hadde vi hatt barnehage like ved så kunne jeg ha latt en 5-åring gå alene dersom h*n hadde lyst og barnehagen var med på avtalen. Vi bor på et lite sted og det er ikke mye trafikk i området. Grunnen ville jo ikke vært at jeg ikke gidder, men at barnet evt. ønsket det selv.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Shannon, her.

En 3-åring kan mye mere enn en 2-åring ja, men en 6-åring kan ikke nødvendigvis mye mere enn en 5-åring. Forskjellen utjevner seg noe med årene. Det kan jo være greit å forberede de på skolestart. Det er ikke alle foreldre som har jobb som gjør det mulig å kjøre til skolen. Dessuten er det positivt å oppfordre barnet til å gå. Det er ikke farlig med mindre veien er sterkt traffikert.

Selv om det utjevner seg mye med årene, så er det selvfølgelig kjempeforskjell på en femåring og en seksåring!

Opprinnelig lagt inn av Elis, her.

Jeg hadde aldri latt en 5-åring gå alene til barnehagen. Så lenge de er barnehagebarn så synes jeg de skal følges.

I barnehagen til minsten må alle barna bli fulgt helt inn og ingen barn få gå ut av porten alene når de skal hjem.

Dette er jeg helt enig i.
I vår barnehage (ca 100 barn) er det INGEN barn som kommer eller går alene.
Personalet er veldig opptatt av at de største barna ikke skal få lov til å åpne porten selv - for de anser det som utrygt at de er utenfor porten på egenhånd ( barnehagen ligger ikke rett ved en trafikkert vei).
Men de er kanskje hysteriske...

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

For meg som jobber i barnehage så syns jeg det er greit at det er regulert slik at vi ikke kan tillate at barna kommer alene. JEg syns den daglige kontakten med foreldrene er viktig. Og det å øve på å gå alene syns jeg egentlig er tidsnok når de skal begynne på skolen.

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Der jeg jobber har vi det heldigvis sånn at barnet må fysisk bli levert/hentet av noen. Vi har hatt foreldre som har ringt og sagt "Nå er jeg hjemme, kan Xxxx gå fra dere nå" og da har styrer sagt at vi skal si nei.

Det er kun barnehjems/barneverns barn som kommer med drosje som kommer inn alene, og det ser uendelig stusseligt ut. Da pleier vi å prøve å løpe ut og følge de inn fra drosjen, for at de skal slippe å gå inn alene.

Stusslig er ordet.

[Anuk]

Jeg skjønner godt at mange ikke vil sende sin egen 5-åring alene i barnehagen - det er mange gode grunner for det. Men å kategorisk hevde at det er farlig og uansvarlig å la et barn gå aleine til barnehagen - det er blir overhysterisk mener nå jeg.

Det er uaktuelt å la vår 5-åring gå aleine til barnehagen - til det er det alt for langt. Men hadde vi hatt barnehage nærmere og veien var trygg, så ser jeg ikke bort fra at hun hadde fått lov til det. En gang i blandt og i samarbeid med barnehagen.

Det ville jo ikke være snakk om å sende henne aleine hver dag, eller tvinge henne til å gjøre det som et ledd i selvstendighetstreningen eller noe. Det ville jo vært fordi det var noe hun selv ønsket.

[Chablis]

Skjønnner ikke hva som var så sjokkerende med det. Mine tantebarn ¨gikk til barnehagen alene flere ganger, de var kjempestolt når de fikk lov. Ikke var det lang vei og ikke var det mer enn maks en bil som kjørte der.

[Olympia]

Jeg synes en voksen burde enten hente eller levere i barnehagen, sånn at man får snakket med personale, høre hvordan det gikk, osv. Men hvis veien til barnehagen ikke er særlig lang eller veldig trafikkert så skjønner jeg ikke hvorfor det er så farlig å la de gå alene. Mange barn får jo lov å leke ute uten at foreldrene er med fra de er mye mindre enn det, og har man en enkel vei til barnehagen så går det jo an å sammenligne dette.

Mine barn ville ikke fått lov til det. For det første er veien til barnehagen for lang, men de får heller ikke leke alene ute ennå, uansett.

Hadde aldri latt mine barnehagebarn gått til eller fra åleine,uansett avstand. Om det så er snakk om 100 meter. Sjølv om en kan stole på barnet,er det ikkje så sikkert man kan stole på omgivelsane. Det er mange som har sluppet større barn enn bhg barn en liten tur på nær butikken,og vips så kjem ikkje barnet tilbake.

I tillegg så har det noko med å sjå at barnet blir godt mottatt i bhg.

[amylin]

Først tenkte jeg at jeg aldri hadde latt mine barn gå alene til bhg, men så begynte jeg å tenke litt. Jeg gikk til bhg alene da jeg var fem. Riktignok ikke hver dag, men inni mellom. Jeg krysset en traffikert vei midt i en sving. Mine barn har ingen bilvei å krysse eller gå på, men kun gangvei. Blånn, jeg tror at alle barn må øve seg på å bli selvstendig og den pappan du forteller om gjorde da noe veldig smart. Tror det er sånn jeg kommer til å gjøre det. Gå litt bak så de få følelsen av å gå alene, mens jeg får følelsen av å ha kontroll og kan passe på.

[Sitron]

Sa jeg noe på det? Jeg viste rett og slett at det ikke KUN er barnehjems/barnevernsbarn som kommer i drosje til bhg.

En venninne sender sin veldig ofte i drosje. Hun har kroniske ryggsmerter og flere dager i uken kommer hun seg rett og slett ikke opp av sengen tidsnok til å få ungen i barnehagen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Sa jeg noe på det? Jeg viste rett og slett at det ikke KUN er barnehjems/barnevernsbarn som kommer i drosje til bhg.

En venninne sender sin veldig ofte i drosje. Hun har kroniske ryggsmerter og flere dager i uken kommer hun seg rett og slett ikke opp av sengen tidsnok til å få ungen i barnehagen.

Da misforsto jeg deg.

Jeg trodde du klandret turi for ikke å storme ut og møte alle drosjebrakte barnehagebarn med samme omsorg som barnehjemsbarna hun har i bhagen.

[Sitron]

Et annet eksempel på drosjebrakte barnehagebarn er de som har diverse handikap. Emma gikk i en barnehage med en avdeling med døve barn. Disse ble ofte kjørt i drosje. Og de ble fulgt inn av sjåførene. De hadde jo generelt en fast sjåfør. De så ikke ut til å lide noen nød.