Om å la barn gå til barnehagen alene

[Sitron]

Eller kanskje de er overlykkelige over å bli fulgt inn av drosjemannen, siden de da kommer et sted hvor de faktisk kan kommunisere med andre, siden verken mor eller far har "giddet" å lære seg tegnspråk. Men klart, du jobber jo i bhg og vet best.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Eller kanskje de er overlykkelige over å bli fulgt inn av drosjemannen, siden de da kommer et sted hvor de faktisk kan kommunisere med andre, siden verken mor eller far har "giddet" å lære seg tegnspråk. Men klart, du jobber jo i bhg og vet best.

Vi har ikke hatt barn som bruker tegn, KUN barnehjem/-vern. Ser jo at barna er glade for å komme i barnehagen, heldigvis.

Ser at du ser det fra ett annet synspunkt, har ikke vært borte i problemstillingen som du har.

Forøvrig er det ikke noe "jeg vet best"-holdning, men hva jeg har opplevd. Og vi har ikke foreldre som sender barna sine selv, det har de ikke lov til av styrer.

[kie]

Jeg er også av de som synes det er rart at man kan være så bastant i forhold til om det er greit eller ikke.

Vi bor i et bilfritt område. Det er kun en liten fotballbane som skiller oss og barnehagen. Barnet var klar for å løpe over den fotballbanen uten følge av voksne og ga lenge uttrykk for at det var noe han ville. Så vi lot altså barnet få lov til å innimellom gå hjem alene. Dvs. at vi ringte, snakket med personalet og avtalte. Og så sto en av oss i døra og ventet. For oss hadde det vært mye enklere å bare tusle bort og hente. For barnet var det derimot veldig stas å kunne gå hjem selv alene innimellom. Han ble nesten sur på de vanlige hentedagene. Nå er han 6 år gammel og går hjem hver dag fra SFO når vi ringer og gir beskjed. Det ligger rett ved siden av barnehagen igjen. Men vi leverer hver dag foreløpig og har god kontakt med personalet. Kanskje mer enn de fleste.

Etter mitt syn er overbeskyttelse av hensyn til mors eller fars følelser heller ikke så bra. Jeg tror ikke på at alle som overbeskytter barna sine gjør det kun for barnas skyld. Mange tror jeg verner om sine egne følelser. Og det synes jeg også blir feil.

For meg er det å gå til/fra barnehagen alene innimellom helt klart et vurderingsspørsmål med mange nyanser og forskjellige situasjoner. Men for all del; Jeg hadde muligens vært veldig bastant jeg også om jeg kun hadde erfaring med de av barna mine som ikke var klare for det da de var 5 år.

Forøvrig var mannen min en gang i tiden drosjesjåfør med ansvar for henting og levering av bl.a. funksjonshemmede barn. I den sammenheng ble han en barnet var veldig glad i og likte å bli hentet/levert av. I tillegg var det blant de andre barnehagebarna noe som virkelig var stort. Uten at foreldrene var mindre kjærlige, engasjerte etc. for det. Det trenger ikke å oppleves som dårlig av barna bestandig selv om de voksne har egne standarder for hva de mener er "best".

[kie]

Kontakten med personalet er absolutt viktig å ivareta, ja. Men det kan jo gjøres selv om man lar barnet gå til eller fra en og annen gang dersom forholdene ligger til rette for det.

[Skilpadda]

Som Go\jenta påpeker er det veldig stor forskjell på oppfølgingen ungene får i barnehage og på SFO, og dette er sikkert et sjokk for mange, som det antagelig er lurt å prøve å forebygge ved å gradvis lære ungene å bli mer selvstendige. (Jeg tror jo også mange av oss er ganske mye mer beskyttende overfor ungene enn det som er nødvendig av direkte sikkerhetshensyn.) Jeg synes det er veldig bra når man prøver å komme i møte unger som ønsker å gjøre ting på egen hånd som de strengt tatt er for små til, slik at man utnytter selvstendighetstrangen til å faktisk gjøre dem mer selvstendige. Både fordi de kommer til å trenge å være selvstendige når de blir større, og for mestringsgleden og stoltheten her og nå.

Det er voldsomt store forskjeller på forholdene våre, både når det gjelder hvordan veien til barnehagen er og hvordan de enkelte barna er, så å vurdere alt ut fra sin egen situasjon blir gjerne meningsløst. Og å trekke frem hvor trist det er med barnehjemsbarn og barn som er utsatt for omsorgssvikt for å argumentere mot at friske, glade, trygge barn som ønsker det selv kan få lov til å gå alene en gang i blant, dersom forholdene ellers legges til rette for det, ser jeg i alle fall ikke noe poeng med. (Det blir som å si at ingen fireåringer må få lov til å være med på å lage mat, fordi det er så skrekkelig trist med fireåringer som må lage mat selv for å i det hele tatt få noe å spise. Det er to helt forskjellige situasjoner.)

[polarjenta]

Men dere som lar barna gå alene i barnehagen, har dere sjekket at forsikringen dekker det dersom noe skulle skje? Vår kommune har en ulykkesforsikring som også gjelder til og fra barnehagen, men denne gjelder ikke dersom barna går alene.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

En annen ting er at min sønn er en liten Espen Askeladd, og han stopper stadig vekk og ser på ting, og ikke minst, plukker med seg ting. Han kan veien, og han går dit, men med masse stopp og veeeldig god tid. En ting som fint hadde passet i bhg sammenheng, men som ikke passer med skolen, fordi at skolen starter til et fastsatt tidspunkt...

Her har jeg en teori: når sønnen din begynner å gå alene til skolen (før eller siden), vil han oppleve på første forsøk at det ikke aksepteres å komme for sent til skolen. Dette er jeg rimelig sikker på at skolen kommer til å kommunisere veldig tydelig, og det er ikke morsomt å komme for sent og troppe opp i klassen etter at undervisningen har begynt for den det gjelder.

Min teori er at de fleste barn vil lære helt av seg selv viktigheten av å komme tidsnok på skolen – også de barna som av natur er vimsete og "askeladdete". I alle fall var jeg en slik en, og jeg lærte å komme meg tidsnok på skolen etter at jeg opplevde hvor flaut det var å komme for sent.

Og uansett så er det jo en mulighet å la ham gå alene hjem. Da spiller det jo ingen rolle om veien tar lenger tid enn budsjettert.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Men dere som lar barna gå alene i barnehagen, har dere sjekket at forsikringen dekker det dersom noe skulle skje? Vår kommune har en ulykkesforsikring som også gjelder til og fra barnehagen, men denne gjelder ikke dersom barna går alene.

Vi har selvsagt egen forsikring på ungene våre.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Her har jeg en teori: når sønnen din begynner å gå alene til skolen (før eller siden), vil han oppleve på første forsøk at det ikke aksepteres å komme for sent til skolen. Dette er jeg rimelig sikker på at skolen kommer til å kommunisere veldig tydelig, og det er ikke morsomt å komme for sent og troppe opp i klassen etter at undervisningen har begynt for den det gjelder.

Min teori er at de fleste barn vil lære helt av seg selv viktigheten av å komme tidsnok på skolen – også de barna som av natur er vimsete og "askeladdete". I alle fall var jeg en slik en, og jeg lærte å komme meg tidsnok på skolen etter at jeg opplevde hvor flaut det var å komme for sent.

Og uansett så er det jo en mulighet å la ham gå alene hjem. Da spiller det jo ingen rolle om veien tar lenger tid enn budsjettert.

Helt klart. Det der så jeg jo på storesøster da hun begynte å gå alene til skolen. Var jo rask og punktlig som bare det.

Jeg antar han får begynne å gå alene, eller sammen med storesøster, etterhvert nå. Men foreløpig så skal jeg fortsette med det vi gjør nå: jeg går sammen med han, og så tar jeg meg en lang omvei hjem igjen. Kjekt med trim om morgenen til late kjærringer

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av tiril, her.

Sjølv om en kan stole på barnet,er det ikkje så sikkert man kan stole på omgivelsane. Det er mange som har sluppet større barn enn bhg barn en liten tur på nær butikken,og vips så kjem ikkje barnet tilbake.

Mange!?!

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Men dere som lar barna gå alene i barnehagen, har dere sjekket at forsikringen dekker det dersom noe skulle skje? Vår kommune har en ulykkesforsikring som også gjelder til og fra barnehagen, men denne gjelder ikke dersom barna går alene.

Vi måtte skrive under på at vi var klar over det, da Andremann begynte å gå hjem sammen med Førstedamen da han fylte seks.

[Sitron]

Jeg syns nesten dere er verre dere som konsekvent sier NEI, til og med til skolebarn, enn de som ser an ungene sine og tar avgjørelser deretter.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns nesten dere er verre dere som konsekvent sier NEI, til og med til skolebarn, enn de som ser an ungene sine og tar avgjørelser deretter.

Enig.

[Mumriel]

Min 4,5 åring ba for litt siden om å få gå alene fra porten og inn. Det fikk hun lov til, og har gjort flere ganger siden. Og det var flott synes vi begge, at hun ville og turte. De handler om å takle, og klare, og vokse. Gradvis bli mer selvstendig, i naturlig tempo. Slik vi bor er det ikke aktuelt å gå hele veien. Men når hun begynner skolen er det liksom meningen hun skal kjøre bus alene til og fra. Storesøster bruke et år på å bli trygg på busskjøringen.

Jeg synes det er en fordel at ungene får utfordringer og blir selvstendige i sitt naturlige tempo, som er individuelt.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Mumriel, her.

Jeg synes det er en fordel at ungene får utfordringer og blir selvstendige i sitt naturlige tempo, som er individuelt.

Nettopp!!!

[Toffskij]

Oh dear!

[Isa]

Hadde barnehagen vært litt bedre plassert, er det ikke umulig at storebror hadde fått lov til å gå til eller fra, hvis det var et sterkt ønske fra hans side.

Det er jo ikke snakk om at dette skjer hver dag akkurat...

[Ole Brumm]

Jeg synes ut fra situasjonen forklart i HI, at dette barnet fint kan gå til barnehagen en gang i blant selv. Det er forskjell mellom barn og trafikk situasjonen i nærområdet. Gutten min kommer nok ikke til å gå i barnahagen selv, men det er fordi veien til barnehagen er ganske lang og langs en traffikert vei. Og i tillegg er det ganske vanskelig å vite om han kommer til å ønske dette selv når vi kommer så langt. Han er ikke tre år enda.

Når jeg var fem år fikk jeg lov å gå alene i barnehagen. Mamma følgte meg til den ene vei-overgangen, og jeg gikk resten av veien alene, det er vel en 500 m kanskje. Mamme ringte alltid etter ca 10 min for å høre at jeg var vel fremme. Det var bare til barnehagen jeg gikk (ikke hver dag), ble alltid hentet tror jeg (av det jeg kan huske iallefall). Husker jeg var kjempe stolt når jeg fikk lov til dette.

[turi]

I de barnehagene hvor det er lov å sende barn alene, er det regler på det?

F.eks må barna være fylt en viss alder? Kan de gjøre det hver dag? Må det ringes først og si ifra "nå går de". Har de lov til å gå begge veier alene, hver dag? Har alle lov om de spør, eller kun noen?

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

I de barnehagene hvor det er lov å sende barn alene, er det regler på det?

F.eks må barna være fylt en viss alder? Kan de gjøre det hver dag? Må det ringes først og si ifra "nå går de". Har de lov til å gå begge veier alene, hver dag? Har alle lov om de spør, eller kun noen?

Jeg vet ikke om bhg til mellomsnuppa har noen regler på det,- tror heller det er individuelle avtaler.

Vi må alltid ringe på forhånd hvis hun skal gå alene,- og vi ringer også for å høre at hun har kommet trygt fram. I bhg her er det ingen jeg vet om som sender barna sine alene hver dag, kun en gang innimellom.

Dersom jeg har latt snuppa gå alene en vei, har jeg hentet henne når hun skal hjem. Men dersom hun hadde hatt svært lyst til å gå hjem alene samme dag som hun hadde gått til bhg alene, kan det hende jeg hadde latt henne gjøre det en gang innimellom. Hadde da selvsagt avtalt at jeg ringte når hun skulle gå derifra. (Samtidig da ville jeg hørt hvordan hun har hatt det i bhg den dagen, og om det er noen spesielle beskjeder fra bhg) De må bla annet hjelpe henne å ta opp en vanskelig port ut fra bhg, så det må selvfølgelig avtales, og høres med bhg om de synes det er greit. Ofte er de bare en på avdelingen, så vi gjennomfører dette kun når vi vet det er flere enn en der, dvs etter kl 10 på morgenen.

[kie]

I barnehagen der sønnen min gikk, spurte jeg om det var greit og forklarte at vi ville øve litt til skolestart.

På dager da han hadde bedt om å få gå hjem alene ringte jeg barnehagen, snakket med ansatte og hørte om det passet at sønnen min gikk hjem da. Deretter gikk jeg til utgangsdøra vår og tok ham imot. Jeg kan se barnehageporten fra døra vår og hadde derfor oversikt hele veien. Ofte timet jeg det også slik at jeg ringte SFO og sa ifra om at storebrødrene skulle hjem på samme tid, slik at de ofte tok følge hjem.

Vi bor forøvrig også på et bilfritt område med bomsperringer inn mot boligfeltet, er nærmeste nabo til barnehagen og hadde god kontakt med de ansatte i barnehagen.