Nye naboer

[Skilpadda]

Vi bor i en bygård, og jeg hilser og smiler stort sett til alle jeg treffer i gangen, i tilfelle de bor her. Hvor lenge de eventuelt har bodd her, vet jeg ikke med mindre jeg tilfeldigvis var til stede da de bar inn flyttelasset sitt. Å invitere dem på kaffe ville ikke falle meg inn, men jeg har ingenting mot å slå av en prat dersom det faller seg slik. (BM har ansvaret for vaskeriet i kjelleren, så han har en del kontakt med styret og mange av dem som bor her, så han har litt bedre oversikt enn jeg og vet til dels hva de heter og slikt.)

[Macky]

Pleier å si "hei" til dem jeg treffer på i nabolaget (stortsett da), men håndhilser ikke, og inviterer dem heller ei på kaffe.

Vi skal flytte om ikke så mange månedene, da blir det et litt annerledes nabolag (har bodd her før, og mine foreldre bor der enda, men de flytter når vi overtar huset ), og her er det nesten litt frustrerte hustruer over nabolaget. Alle hilser og snakker med alle, hekkene er minste høyde, slik at man lett kan hoppe over for å "slå av en prat", man tar gjerne et glass vin eller en kopp kaffe hos hverandre. Jeg kjenner litt at det kan bli too much, er glad i det "private"....

[MokkMokk]

Vi flyttet til et nytt boligefelt der samtlige i nabolaget har flyttet inn i løpet av det siste året, etterhvert som husene har blitt ferdigstilt. Har god kontakt med alle de nærmeste naboene, og vi er på fornavn med hverandre. Jeg syns det er veldig hyggelig, har alltid ønsket meg et nabolag der man snakkes litt "over gjerdet" nå og da. Føler verken at det blir for tett eller for masete. Har bodd lenge nok i nabolag tidligere der man knapt visste hvordan nærmeste nabo så ut, så dette passer meg ypperlig.

[emm]

Vi skarvler og er godt kjent med naboene. Håper det blir slik dit vi flytter også. Jeg er fullstendig blottet for sosiale antenner, glad i kaffe og liker å skravle

[Fadese]

Jeg prøver å hilse på naboene som flytter inn i samme oppgang som oss. Jeg har også stoppet opp og hilset på naboer som bor i nærheten og som har barn.
Noen naboer har vi etter hvert blitt såpass kjent med at vi har invitert hverandre på kaffe (og kaker!). De har barn på samme alder som Lillemor, så det har falt seg naturlig.

[Agent Scully]

Vel, noen av våre beste venner her nede er nettopp naboene som bor i en av de fire leiligheter i bygget vårt - som jeg kastet meg over idet de flyttet inn. Siden de var innflyttere troppet jeg opp på døren med kart/guider over området, samt tok på meg å forklare bossrutinene her. Om 2 uker flytter det inn nye naboer i leiligheten over - og jeg har tenkt å prøve å bli kjent med dem siden de har et lite barn.

Men jeg ville ikke gjort noe for de andre husene i gaten, altså. Kun de med samme oppgang / hus som oss.

[LaBanga]

Da vi flyttet til huset vårt arrangerte vi garasjesalg for å selge unna alt vi hadde dobbelt opp av eller ikke trengte. Det var en glimrende måte å bli kjent med naboene på. De fleste kom innom og hilste på, og mange handlet av oss.

Vi har også juletrefester og sommerfester i nabolaget (sameie), og det hender titt som ofte at folk tar med seg en kopp kaffe eller et glass vin/øl og setter seg sammen med andre naboer på benkene på tunet. Kjempekoselig.

[Irma]

Jeg må innrømme at jeg ikke vet om jeg hadde lagt merke til nye naboer en gang, vi bor i et miljø med mange mennesker. De aller nærmeste naboene ville jeg nok registrert. Hvorvidt jeg hilser og slår av en prat kommer an på hva de selv signaliserer. Det er absolutt ikke alle naboene som virker å se nytten av å hilse - og jeg er ikke den påtrengende typen. Kaffe blir det lite av. Nå som vi har barn og det etterhvert har flyttet foreldre med barn i samme alder inn i nærheten, ser det heldigvis ut til å bli mer sosialt.

[Obelix]

Hilser på nye naboer ja, men banker ikke akkurat på døra med nybakte muffins.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Hilser på nye naboer ja, men banker ikke akkurat på døra med nybakte muffins.

Tenk så koselig det hadde vært da
Etter å ha flyttet, bært og lempet en hel dag. Mann er utslitt og skal akkurat slenge seg ned i sofaen, det ringer på døren og mann tenker "hvem i all verden kan det være, håper det ikke er noen slitsomme naboer".Når de åpner blir de møtt av en smilende nabo (deg), med varme nybakte muffins som ønsker dem velkommen til nabolaget og ha en fin kveld. Ikke mer snikk snakk. Tror nok de nye naboene hadde følt seg velkommen i nabolaget da ja

[Kirsebær]

Vi inviterte de nye naboene på middag, men detv ar vel fordi vi så at de hadde ei jente på alderen med Poden. Vi ville gjerne komme ikontakt med dem. HAdde det vært noen andre så hadde vi nok ikke gjort noenting.

[Eria]

Hei, sier jeg. Og om de har noe til felles med meg (som barn eller studier) tørrprater jeg gjerne litt. Utennom det blir det som regel heller lite.
Da vi bodde på studentcampusen var det noe helt annet.

[Eria]

Jeg har forresten også naboer som synes det er fantastisk å bare sende hele hurven sin over til oss. Vi har jo bare 3 barn, so keep them coming.