Ser du på din mann/samboer/partners telefon?

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Hvis så viktig informasjon pleier å bli gitt på hans mobil – hvorfor tar han den da ikke med seg selv?

Fordi han er en sosekopp som glemmer den.

[Kaz]

Jeg gjør ingenting. Hvis jeg husker det når han kommer hjem sier jeg at han har fått en meding.

[dharma]

Ingenting, sier fra når han kommer hjem om jeg husker det.
Avhengig av hvem som ringer så tar jeg den.

[Benzo]

Kunne ikke falt meg inn å snoke i mannens mobil, og hadde flådd han om han rørte min uten tillatelse.

[tiddelibom]

Gjør som Dharma

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Scenario: Mannen din er ute og mobilen hans ligger hjemme. Du hører det tikker inn en sms. Hva gjør du?

Jeg ser IKKE på den.

Det skulle tatt seg ut.

[Ru]

Jeg er for øvrig helt avhengig at gubben i det minste sjekker hvem jeg har fått melding fra, ettersom jeg er helt rå på å glemme telefonen igjen hjemme og på den måten gå glipp av møter etc..

[Tilden]

Selvfølgelig ingenting.

[Jessica]

Jeg ser ikke på den da nei....

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Når jeg sender meldinger til venninner, så forventer jeg IKKE at mannen deres skal lese. Jeg vil da heller ikke at de skal lytte når jeg ringer, eller lese et brev jeg har skrevet! Akkurat samme sak.

Det er sunt å ha noen grenser, noen egne rom.
Det betyr da slett ikke at disse rommene er fyllt av ting som ikke tåler dagens lys.

Jeg er helt enig med deg at det er viktig å ha private rom og grenser som den andre ikke trår over i et forhold, men jeg er ikke umiddelbart enig i at noen andre har noe med hvor de grensene går.

Jeg synes ikke jeg er forpliktet til å holde mannen min unna min mobil, hvis det passer oss begge slik at han leser alle meldinger som kommer inn. Jeg synes ikke SMS er et spesielt egnet medie for betroelser, og selv om jeg ikke ville drømme om å vise mannen min en fortrolig SMS fra en venninne, synes jeg ikke at jeg er forpliktet til å holde mobilen min strengt privat til en hver til, i tilfelle det skulle dumpe inn en fortrolig melding en eller annen gang.

[Isa]

Jeg leser ikke SMS hvis ikke han ber meg om det, men tar telefonen hvis det er et navn jeg kjenner. Det samme gjør han med min mobil.

[Veronal]

Jeg sjekker hvem som har sendt melding. Hvis det er fra min mor (hun tar som regel kontakt med min kjære fordi han er lettere å få tak i), fra svoger'n eller fra felles venner så leser jeg gjerne, med mannens velsignelse. Jeg svarer endog for ham uten at jeg nødvendigvis sier at det er jeg som er avsender. :siamesisk:

Elskerinner, ikke-felles venner og jobbkollegaer får være i fred, dah.

[emm]

Nei, jeg hverken sjekker meldinger eller svarer hans mobil om han ikke ber meg om det.

[Harriet Vane]

Niks. Aldri. Det blir som å lese andres brev eller mail.

[Hyacinth]

Hvis den hadde ringt mens jeg var alene hjemme, hadde jeg nok tatt den. Men det er jo mer for å være hjelpsom. Jeg ville ikke lest en sms, det blir ikke helt det samme, synes jeg.

[Chanett]

Ja, og jeg åpner ikke brev i hans navn om jeg ikke ser på konvolutten at det er regninger som er til oss begge.

[Inagh]

A. Jeg leser ikke min manns sms'er rett og slett fordi jeg ikke leser andre sine "brev."

B. Jeg leser heller ikke min manns sms'er fordi han har en få forbaska avansert telefon via jobben at jeg ikke engang klarer ringe fra den.

[Hyacinth]

Nei. Vi har ikke så høy terskel for å blande oss i hverandres ting, vi deler f.eks. mailadresse, men jeg skjønner meg ikke på mobilen hans og sliter hver gang jeg MÅ bruke den.

[turi]

Ser ikke på sms`r, det er jo til han. Men om mobilen ringer og han er opptatt så hender det at jeg tar den om det er noen jeg kjenner.

regner med at om han skulle ha ei berte på si har hu vett nok til å melde/ringe på avtalte tider, og ikke når han er i heimen.

[Mor til 4]

Nei akkurat det gidder jeg ikke. han får meldinger i ett kjør, men det har som regel med jobben å gjøre.