I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Skilpadda]

Kif: Jeg kan virkelig ikke se hva som er hyklersk ved å være for selvbestemt abort, selv om du aldri ville valgt det selv. Selvbestemt betyr jo at man skal ha et valg, ikke at man er nødt til å velge det.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Kif: Jeg kan virkelig ikke se hva som er hyklersk ved å være for selvbestemt abort, selv om du aldri ville valgt det selv. Selvbestemt betyr jo at man skal ha et valg, ikke at man er nødt til å velge det.

Helt enig. Det er ikke det minste hyklersk å være for at andre skal ha muligheten til å velge noe man ikke ville valgt selv. Det er derimot et tegn på perspektiv og vett i skallen.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg er kanskje noe så sært som en hyklersk abortforkjemper. Jeg er nemlig for fri abort, vel å merke før forsteret når en viss størrelse. 12 uker er i meste laget føler jeg, med mindre det er påvist store misdannelser på fosteret, men DET er en annen diskusjon. Grunnene til dette er blant annet kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv, og at jeg ikke ser den prinsipielle forskjellen mellom et befruktet egg og veldig ungt embryo, og mener det kan forsvares å fjerne et lite embryo på samme måte som man benytter spiral og annen prevensjon.

MEN jeg ville aldri valgt det for meg selv. Nå har jeg aldri vært i nærheten av en slik problemstilling. (Jeg har brukt dagen derpå angre-pille de få gangene annen prevensjon(eller hjernen) har sviktet) Jeg tror at hvis jeg hadde foretatt en svangerskapsavbrudd i f.eks. uke 11 så hadde det blitt svært vanskelig å komme over dette, og jeg måtte hatt en svært god grunn overfor meg selv. Siden jeg har god økonomi og nært forhold til familie så skulle jeg taklet et ikke-planlagt svangerskap med eventuell eneomsorg for et barn på strak arm, så jeg ser ikke umiddelbart hva denne grunnen skulle ha vært.

I såfall er jeg også hyklersk. For fri abort for andre, men har en rimelig streng holdning dersom det skulle gjelde meg. -Utelukker for eksempel en del prevansjonsmidler fordi de virker på en måte som ikke stemmer med min holdning til når liv begynner. Det skal veldig mye til før jeg skulle tatt abort, men jeg skal ikke si at det aldri kunne ha skjedd.

[Polyanna]

Jeg er som Kasia og Kif: For meg er et foster et liv. Jeg vet ikke helt fra NÅR (befruktning? Når hjertet slår? Når det kan bevege seg?), men i hvert fall før uke 12. For meg er abortspørsmålet veldig vanskelig. Jeg kunne ikke gjort det selv. Samtidig ser jeg at det er umulig å komme til en universell konklusjon om når livet begynner, eller i hvert fall at det begynner før uke 12. (Jeg kan godt argumentere for at livsverdet i ALLE fall begynner en gang uti svangerskapet når fosteret får en bevissthet, kjenner smerte, osv.)

Jeg har ingen argumenter for at jeg føler som jeg gjør angående abort før uke 12. Og det blir umulig å dytte min ikke-rasjonelt-baserte formening om hva som er liv på noen andre, som mener at et foster før uke 12 IKKE har livets rett uten mors samtykke. At en kvinne skal bære frem et barn hun virkelig ikke ønsker seg. Konsekvensene av en sånn lov er for uhyrlige. De også, kan man vel kanskje si.

Denne diskusjonen går veldig i baklås når det Skremmern (og flere) EGENTLIG er imot er selvbestemt abort. Ikke at et er mor vs. far som bestemmer. Men jeg forstår at det er der man ender opp, når man faktisk mener at abort er "barnedrap". Da blir det på en måte ENDA verre at man ikke bare dreper et barn, men dreper et barn som er sterkt ønsket av en av foreldrene. Jeg ser det.

[Polyanna]

Jeg er forresten veldig glad for at abort har blitt noe man kan diskutere litt mer nyansert enn tidligere. Det har jo vært litt av et tabu, egentlig, å være i det minste bittelitt skeptisk. Selvbestemt abort ble, etter at det besluttet, nærmest en litt hellig ku. Enten man "SELVFØLGELIG for!", ellers så var man Ludvig Nessa. Og av de to båsene så er den første minst ubehagelig...

[Divine]

Gud, nå ble jeg glad!

Jeg har nemlig aldri skjønt denne enten-eller-holdningen om at "det er jo bare en celleklump, få det vekk" eller "abort er drap og satans styggedom og måtte dere brenne i helvete alle sammen". Jeg er også nemlig en av dem som er for fri abort, men som kjenner jeg ofte blir provosert, lei meg og noen ganger til og med sint når jeg hører at noen vurderer å ta abort. Jeg har gått mange runder med meg selv angående dette, og jeg har ikke kommet til noen annen konklusjon enn at det bunner rett og slett i følelser. For meg personlig er abort å ta liv, og jeg har følt at jeg har vært den eneste som har ment dette, men samtidig har vært for selvbestemt abort. Nå ser jeg heldigvis at det er andre som deler mine tanker og følelser rundt dette, og det gjør godt. Følgende sitater fra henholdsvis Kasia og Polyanna oppsummerer veldig fint hva jeg mener om temaet:

Sitat:

Men jeg kan ikke sette min personlige følelser foran det samfunnet er best tjent med, og det de andre samfunnsmedlemmene er best tjent med. Det holder ikke for meg å kjenne noen som har født et sterkt uønsket barn som det har gått bra med, når det er så mange det ikke går bra med overhodet

Sitat:

Jeg har ingen argumenter for at jeg føler som jeg gjør angående abort før uke 12. Og det blir umulig å dytte min ikke-rasjonelt-baserte formening om hva som er liv på noen andre, som mener at et foster før uke 12 IKKE har livets rett uten mors samtykke. At en kvinne skal bære frem et barn hun virkelig ikke ønsker seg. Konsekvensene av en sånn lov er for uhyrlige.

[Agent Scully]

Kanskje jeg er litt streng med meg selv Det jeg ville belyse er at det er en liten forskjell på å være for selvbestemmelse av abort, og å være for abort. Ved å signalisere at jeg er for abort, så flagger jeg jo en viss aksept for det. Men jeg ville jo ikke valgt det selv. Det er spesielt langtidsvirkningene jeg er redd for, forskning viser jo at mange kvinner aldri kommer over en abort, men sliter med det i lang tid. Og det er jo ikke noe jeg ønsker andre å slite med. I denne settingen blir denne "Det er OK for deg, men ikke for meg"-holdningen ufin. Det jeg mener er: "Hvis du føler du må, så aksepterer jeg det, men jeg tror ikke det er noen lettvint løsning og jeg ville ikke valgt det selv" Kanskje jeg burde lage en button?

[Polyanna]

Jeg forstår hva du mener, Kif. Hyklersk blir feil ord, men jeg finner heller ikke helt det ordet som dekker den veldig kompliserte tankerekken bak dette.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår hva du mener, Kif. Hyklersk blir feil ord, men jeg finner heller ikke helt det ordet som dekker den veldig kompliserte tankerekken bak dette.

Nyansert?

[Polyanna]

Takk, men tja, nei, ikke helt.

[Skilpadda]

I-stand-til-å-innse-og-respektere-at-folk-og-situasjoner-er-ulike? Men det er kanskje ikke et ord?

[kie]

Jeg tenker som så at retten til å si nei til et svangerskap er en ting. Men jeg kunne tenke meg å styrke retten til å si ja også. Dette utifra hva jeg så av hva min lillesøster ble utsatt for av abortpress da hun ble gravid som 15-åring. Press fra lærere, fra legen, fra helsesøster, fra venners foreldre osv. Det var ingen veiledning. Det var press, argumentasjon, manipulering, følelsesmessig utpressing osv. for å få henne til å velge abort. Hun ble fortalt at hun kom til å ødelegge livet sitt og livet til barnet. Hun ble til og med fortalt at om hun virkelig var glad i barnet, så ville hun ta det bort. Legen, som skulle tilby et nøytralt tenkested og informere, informerte først om alle ulempene ved å beholde barnet. Så om alle fordelene ved å ta abort.

Den som satte foten ned og skjermet min søsters rett til å selv ta en avgjørelse, var min mor. Rødstrømpen. Tidligere i høst var jeg i konfirmasjonen til niesen min. Barnet som min søster valgte å få. Det var virkelig rørende å høre talene. Fra min mor om hvordan den lille jenta snudde livet til en hel familie på hodet. Og tilførte så uendelig mye glede. Og jeg tror ikke et øye var tørt da min søster avsluttet sin tale med å si at "Jeg har aldri angret et sekund på at jeg fikk deg".

Vi har en historie sammen, vi. Om en 15-åring som kom hjem med halen mellom beina og var blitt gravid. Om en familie som sto støtt og skjermet henne for den massive påvirkningen fra omverdenen. Ikke fordi vi absolutt ville noe annet, men fordi det var viktig at valget var hennes. Vi er en familie som gjorde det som skulle til. Jeg er storesøsteren som tilbrakte store deler av min russetid på sykehusets barneavdelingen da barnet var innlagt. Som tok del i nattevåk og bleieskift. Og det var verdt det. Selv sorgen jeg gjennomgikk da jeg etter den første intense tiden innså at det var på tide å trekke seg litt tilbake og bli "bare tante". For søsteren min vokste jo med oppgaven.

Nå er babyen blitt stor. Hun har blitt en nydelig jente. Med sterk rettferdighetssans. Hun har blitt så utrolig god. En som alltid stiller opp for de som blir mobbet. Humoren er helt utrolig.

Og vi er så utrolig stolte. For hun er liksom litt vår også.

Uff. Jeg snakker meg bort. Og jeg mener slett ikke at det bare er å beholde som er riktig. Ikke alle har en familie som slår ring rundt en på den måten.

Men det jeg vil frem til er at i visse situasjoner så er retten til å si nei til et barn nesten et krav. Og retten til å si ja er i realiteten nesten ikke-eksisterende. Jeg tenker at man ikke nødvendigvis trenger å fjerne retten til å si nei for å kunne redusere antall aborter. Men retten til å si ja bør også ivaretas. Den bør være en realitet også for de som ikke har en ressurssterk og oppegående familie rundt seg.

[Tallulah]

Kie: Så rørende og nydelig skrevet. Jeg skjønner at dere har en flott familie. Også er jeg veldig enig.

[Skilpadda]

Det var en sterk historie, Kie. Det er ikke rart du har blitt som du har blitt med en sånn flott familie rundt deg. Og selvsagt er det veldig, veldig viktig at valget om å bære frem et barn eller ikke er et reelt valg.

[Orkide]

Fantastisk heldig lillesøster du har Kie

[kie]

Jeg har ikke bare vært hyggelig, da. Jeg var en ufordragelig barnløs ekspert også til tider. Det blir jo også litt gnisninger når det er flere sterke kvinner/jenter i en familie som utvikler morsfølelse for et barn.

Men min søster er sterkt uenig med de som mener hun mistet en del av ungdomstiden sin. Den ble bare litt mer begivenhetsrik enn hun hadde trodd.

Hun fikk seg utdannelse, barnefaren og hun holdt sammen i en god stund og hun har klart seg bra.

I mine øyne viser dette hvor utrolig viktig det er at kvinnen/jenta får velge det som er riktig for henne.

[Ryli]

Det var et gripende innlegg, kie. Sterkt gjort å stå imot det massive presset hun ble utsatt for.

[Maverick]

Flott innlegg og gripende historie, Kie.

Det er vel det jeg, på min litt mindre elegante måte, også har prøvd å formidle. Jeg ser behovet for selvbestemt abort, men jeg skulle ønske ikke så mange valgte det. Og jeg skulle ønske at det var lettere å VELGE barnet!

[Kanutte]

En gripende, flott og velskrevet historie, Kie. Jeg er helt enig i at når man kommer i en slik situasjon, så bør man ha krav på et apparat rundt som hjelper en til å finne ut av hva som er det beste å gjøre for seg selv og barnet en venter, ut i fra den totale situasjonen man er i