Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hve er det du jobber med? (Jeg trodde til og med at visste det, men der tok jeg nok feil.)

Omreisende selgere mot en høyt utdannet, høystatus kundegruppe, for å være bittelitt anonym.

[Harriet Vane]

Ja, denne hadde jeg nesten glemt: To andre studenter på et forskingsprosjekt og jeg skulle intervjue et par gamle ørner i en norsk organisasjon. De to andre fikk mye dårligere karakterer enn meg og hadde gjort labre forberedelser, det var jeg som hadde laget spørsmålene og stilte dem. Allikevel hendvendte de gamle ørnene seg bare til mine medstudenter. For jenter kan jo selvsagt ikke være historikere eller forskere....

[Maiden]

Nei aldrig.

[Magica]

Som ung lærer i VGS var det noen episoder "å, trodde du var en av elevene". Ut over dette har jeg ikke opplevd å bli hersket med i ansettelser eller jobbsammenheng. Jeg hersker derimot litt over elevene.

[Polyanna]

Jeg kom plutselig på en utrolig pinlig episode: Da vi pusset opp huset så rant det inn med håndverkere her, av alle slag, men bare menn. En dag skulle det komme en alarmmontør, som i mitt hode selvsagt kom til å være en mann. Så da det ringte på døra så ble jeg helt månebedotten da jeg åpnet og det stod ei blid jente der, med verktøykasse og uniform.

- Åh, sa jeg, litt paff - jeg hadde ventet en mann!



Jeg fikk da unnskyldt meg, og hun tok det gudskjelov med godt humør.

[Harriet Vane]

Ja, det har jeg. Mange ganger.

Som servitør og bartender: Mange mannlige gjester mener visst at de kan erstatte tips med å klapse en på baken, ta innunder skjørtet når man bøyer seg for å skifte askebeger, ta en på puppene, spørre om kyss, ta hånden din og kysse på den, og i det hele tatt invadere ens personlige sone og ta for seg. Er man i servicebransjen, lizzom....?

Som student:Forfulgt av sprengkåt professor en hel sommer, fordi han rett og slett ble yr av at en jente var inetressert i hans fagfelt.

Som studentpolitiker: Kalt søte lille venn, overkjørt på møter hvor jeg har vært godt forberedt og visst hva jeg snakket om. Puppene mine er blitt gjenstand for mer blikkontakt enn øynene mine, blitt invitert på helt formålsløse kaffemøter av eldre menn eller journalister.

Som studenthusleder: det ble stort sett alltid antatt at jeg som jente ikke ante noe om budsjetter, rock, øl eller kunne lede. Å få respekt i bransjen og på huset var litt av en jobb. Men derimot kunne føre referater (sekretær, vettu, det er en jenteting), lage kaffe og sørge for god stemning, det var noe folk mente jeg burde. Ledelse er i manges øyne en mannlig ting, der man skal brøle, være autoritær og sjefete. Jeg ser noen damer som forsøker seg på denne øvelsen, altså brøling og sjefing, det er vldig ulekkert uansett hvem som gjør det på denne måten.

I organisasjonslivet: ofte nedvurdert av voksne menn, eller redusert til sexobjekt som kan flørtes med, dermed ufarliggjøres. Hvis man kommer med krav fremstilles kravene som urimelige, slik at en sitter og er flau og føler seg kravstor og vanskelig.

Jeg vet at jeg har måttet være dobbelt så god som dem jeg har blitt innstilt foran, og jeg er flere ganger blitt forbigått av folk som er dårligere enn meg, fordi de ikke har barn eller antas å få flere barn eller lignende.

Men det blir bedre og bedre, merker jeg. Og det er fordi jeg har greid å sette dette i system, gjennomskuer det og er i stand til å ikke ta det på meg.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ledelse er i manges øyne en mannlig ting, der man skal brøle, være autoritær og sjefete. Jeg ser noen damer som forsøker seg på denne øvelsen, altså brøling og sjefing, det er vldig ulekkert uansett hvem som gjør det på denne måten.

Og uansett hva menn gjør viser det stå-på-vilje, han er målbevisst, har sterke (og riktige) meninger. En kvinne som gjør det samme er hysterisk.

[Polyanna]

Jeg kjenner jeg blir utrolig glad for mitt valg av yrkesvei.

[Éowyn]

For å svare på spørsmålet. Nei, det har jeg ikke. (Ikke som jeg har vært klar over i hvert fall.) Nå skal det sies at jeg er i et veldig kvinnedominerende yrke, så hersketeknikker baser på kjønn blir litt vanskelig.

[Dronningen]

Nei, tror heller det er en fordel der jeg jobber.

[Shamu]

ikke nevneverdig, heldigvis.

[Toffskij]

Her blir det hersket både i øst og vest, ser jeg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Her blir det hersket både i øst og vest, ser jeg.

Jah!

Catfight! Catfight! Catfight! :Opptrer samlende og trakasserer hele hurven samtidig:

[kie]

For øvrig: Jeg har opplevd en del ganger at man i helsevesenet er veldig bekymret for hvordan jeg skal få kabalen til å gå opp, siden jeg har barn. Man er også bekymret for om jeg får tatt meg av hus og familie dersom jeg ikke jobber deltid. (Ikke nåværende sjef, heldigvis.)

Men mens det i kjønnsnøytrale yrker var "Åh, har du 5 barn. Ja da trenger du fulltidsjobb for å forsørge den gjengen der!" blir det ofte i helsevesenet kun fokusert på meg som omsorgsperson. Ikke forsørger. Jeg tviler sterkt på at mannlige leger med mange barn får den samme greia.

Ellers i samfunnet merker jeg at det at min mann er såpass involvert i å ta seg av barna, så antar noen at det må være fordi jeg som mor ikke duger. Det var mye mer av det før da jeg fikk mitt første barn (14 år siden). Man tok det for gitt at min manns deltakelse var en konsekvens av min udugelighet. Nå er det heldigvis blitt mye bedre. Selv om han fortsatt nesten får utdelt diplom av en del.

Når jeg jobber og han er husfar, er jeg heldig som har en så flink mann.
Når jeg er hjemme og han jobber, er jeg heldig som har en mann som strever så jeg kan "kose meg hjemme".

Ikke det at jeg nekter for at jeg har det bra. Jeg er bare litt lei av at det jeg til enhver tid gjør blir nedvurdert i forhold til når han gjør det. Verdien av omsorg blir liksom så mye høyere fordi han er en mann.

[Magica]

Fikk denne av en kvinnelig kollega i dag på mail:

Sitat:

Er du søt og legger dette ut Magica?

Vi snakker da om info til et datasystem som jeg er administrator på, og ikke hun. SØT? Har det noe med søthet å gjøre? Er jeg prippen nå?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Fikk denne av en kvinnelig kollega i dag:



Vi snakker da om info til et datasystem som jeg er administrator på, og ikke hun. SØT? Har det noe med søthet å gjøre? Er jeg prippen nå?

Jeg kunne godt skrevet akkurat det til både mannlige og kvinnelige kolleger, hvis jeg hadde en god og spøkefull tone med dem til vanlig. (Kanskje jeg er en equal-opportunity trakassør da?)

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Fikk denne av en kvinnelig kollega i dag på mail:



Vi snakker da om info til et datasystem som jeg er administrator på, og ikke hun. SØT? Har det noe med søthet å gjøre? Er jeg prippen nå?

Det kan jo være dialektbetingen? At hun med søt mener greit? (Litt som når en kamerat fra Bodø kaller meg "tøtta". Vi har helt forskjellige oppfatninger av det ordet.)

[scilla]

En del bruker "Er du søt...." istedet for "Kan du være så snill å ...." Har ikke noe med søthet å gjøre sånn sett.

[Magica]

Tror ikke det er dialektbetinget, men kanskje heller som Skilpadda sier en spøkefull tone.

Må bare ta meg i å lure på om hun hadde skrevet det samme til en av mine mannlige kollegaer. "Ordner du det, kjekken" eller noe slikt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Tror ikke det er dialektbetinget, men kanskje heller som Skilpadda sier en spøkefull tone.

Må bare ta meg i å lure på om hun hadde skrevet det samme til en av mine mannlige kollegaer. "Ordner du det, kjekken" eller noe slikt.

Jeg kunne som sagt gjerne skrevet "er du søt og gjør dette" til en mannlig kollega også. "Kjekken" ville jeg derimot ikke brukt. "Er du så søt å ..." er i denne sammenhengen bare en ekstra fleipete/innyndende måte å si "kan du være så snill å ....", mens å kalle noen "kjekken" høres mye mer flørtende (eller eventuelt trakasserende) ut for meg.