Middlesex, diskusjonstråd

Jeg tar opp tråden i denne diskusjonen jeg. Har akkurat gjort meg ferdig med Middlesex. Har brukt en god stund på boken, men kan unnskylde meg med at jeg har født et barn i mellomtiden.

For meg var det bokens første og siste del som fenget mest. Jeg synes midtdelen var litt lang og traurig, men det er mulig jeg ikke hadde så god konsentrasjon da jeg leste den. Historien og Smyrna og hvordan de to søsknene fant hverandre som ektepar + deres første tid i Amerika var godt beskrevet og da de flyttet til Middlesex tok boken seg opp igjen. På slutten brukte hver ledige stund til å lese ferdig.

Etter å ha lest en artikkel om hermafroditter i A-magasinet for en stund siden synes jeg det var ekstra interessant å lese om Dr. Luce og denne tidens syn på kjønn og kjønnsidentitet. Husker at det sto noe om at man på 70-tallet trodde kjønn ble avgjort av ren oppdragelse, og at man gjorde et eksperiment med en kvinne/mann som senere begikk selvmord. Dette med kjønn og identitet er jo en debatt som går frem og tilbake - er kjønn rent biologisk eller er det oppdragelse, sosiale forventninger m.m? Det er en debatt som engasjerer meg og som jeg synes boken belyste.

Jeg likte også godt den klubben han jobbet på i San Fransisco. Den var veldig levende og morsomt beskrevet.

Av og til lurte jeg på hvordan forfatteren har gjort seg kjent med temaene i boken. I the Virgin Suicides skriver han om unge jenter og her om hermafroditter. Er han bare veldig flink til og interessert i å sette seg inn i helt andre menneskeskjebner enn sin egen eller finnes det noe selvopplevd i bøkene hans?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

Av og til lurte jeg på hvordan forfatteren har gjort seg kjent med temaene i boken. I the Virgin Suicides skriver han om unge jenter og her om hermafroditter. Er han bare veldig flink til og interessert i å sette seg inn i helt andre menneskeskjebner enn sin egen eller finnes det noe selvopplevd i bøkene hans?

Jeg vet ingenting om Eugenides, egentlig, men dette du skriver, fikk meg til å tenke på et sitat fra Paul Austers Moon Palace, som jeg leser nå: "'Of course he was telling the truth,' she said. 'His facts might not always have been correct, but he was telling the truth.'" Det var en fin måte å si det på, jeg tror alle forfattere skriver om selvopplevde ting, men at det varierer veldig hvordan de iscenesetter dem. Middlesex er jo full av veldig allmenngyldige følelser, hvor eksotisk og delvis surrealistisk den enn er. Cals historie er en klassisk finne-seg-sjæl-historie, og på ingen måte en sensasjonsskildring av hermafrodittenes hverdag.

Men, som sagt, jeg vet så godt som ingenting om Eugenides. (Greker må han jo være med det navnet, så det greske emigrantmiljøet kan vi nok stole på at er selvopplevd.)

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

For meg var det bokens første og siste del som fenget mest. Jeg synes midtdelen var litt lang og traurig, men det er mulig jeg ikke hadde så god konsentrasjon da jeg leste den. Historien og Smyrna og hvordan de to søsknene fant hverandre som ektepar + deres første tid i Amerika var godt beskrevet og da de flyttet til Middlesex tok boken seg opp igjen. På slutten brukte hver ledige stund til å lese ferdig.

Ok. Da skal jeg kanskje ta den frem og lese slutten likevel?
Jeg er kommet til det punktet da Cal forlater sin familie og drar ut på egenhånd. Så la jeg boken fra meg.

Begynnelsen, - beskrivelsene i Smyrna, båtreisen, ankomsten til Amerika, beskrivelsen av tanten og onkelen og da de bodde der og frem til Middlesex var fasinerende syntest jeg. Jeg syntes forfatteren skrev levende og jeg fikk et godt innblikk i hvordan det var å være innflytter i Amerika. Spennende!

For min del ble det kjedsomt å lese fra da de kom til MIddelsex tror jeg. Oppdagelsen av at han var et annet kjønn (dette burde jo vært det som var mest spennende) syntes jeg var litt kjedsommelig... og som sagt jeg la boken fra meg.

Om dere sier at slutten er bra, så får jeg ta den frem igjen Liker egentlig ikke å ha bøker halvleste slengende rundt meg.

[Katinka]

Og nå er han her med ny bok:

[Appelsin]

Så spennende med ny bok!

Jeg likte Middlesex veldig godt (ingen forståelse for Myrsnipa, med andre ord ). Tror jammen jeg leste den i 2004, om det kan stemme?

[Toffskij]

Interessant! Jeg likte The Virgin Suicides kjempegodt også, så kanskje denne er noe jeg må ha.

[Floksa]

Jeg har ikke lest boka, men utfra det jeg leser her høres det litt sånn John Irwingish ut?
Jeg liker det sært, med mye detaljer og mange historier så det høres ut som en bok (og forfatter) jeg kan merke meg? Jeg har lest alt av J I og er på utkikk etter noe nytt.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg har ikke lest boka, men utfra det jeg leser her høres det litt sånn John Irwingish ut?
Jeg liker det sært, med mye detaljer og mange historier så det høres ut som en bok (og forfatter) jeg kan merke meg? Jeg har lest alt av J I og er på utkikk etter noe nytt.

Middlesex er helt fantastisk!

[Toffskij]

Nå fikk jeg egentlig lyst til å lese den om igjen.

[My]

Jeg har den i bokhylla ser jeg, men tror ikke jeg har lest den. :distre: Kanskje det er neste bok jeg skal ta fatt på da.

[Nabojenta]

Jeg har lånt boka bort, men husker ikke til hvem. Ønsker også å lese den en gang til.

[-ea-]

Lurer på om jeg har den enda, eller om den er gått til resirkulering under siste flytting.
Det var en bokklubbok for noen år siden.

[nolo]

Jeg har ikke lest den, men nå ligger den på kindelen min.