Partnerspionasje ...

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg er glad jeg har en mann som ikke trenger noen til å styre livet sitt jeg.

Det irriterer vettet av meg innimellom, men han har såpass mange gode sider at jeg klarer å overse det.

[Smash]

Er man mistenksom og sjalu hvis man leser mannens meldinger på mobilen, mens han er i butikken og handler melk og brød?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av vicky, her.

Er man mistenksom og sjalu hvis man leser mannens meldinger på mobilen, mens han er i butikken og handler melk og brød?

Ja.

[Heiko]

Mulig det er voldsomt, men jeg kunne aldri ha bodd sammen med en mann som ikke klarte å styre livet sitt selv. Dermed er det heller ikke et alternativ for meg å lese og kontrolere sms, e-post og brev til min mann.

[era]

vel eneste grunden til at jeg ikke gjør det er at jeg vil f**en ikke vite lengere.
men nå kan ikke jeg skryte av å ha et sundt normalt og velfungerende forhold.

Den gang jeg dreiv med sånn sunn fremtid sammen og voksen relasjon, ville det ikke være et relevant spørsmål hvorfor skulle jeg sjekke ham liksom.

Før noe er galt ville jeg synes ganske synd på en partner som følte behov for å sjekke, etter noe er galt-ja jøss uffameg og inngripen i privatsfæren, men forstår behovet for å vite hva som foregår og behovet for å forstå årsakene til at ting er som de er.

Håper jeg alldri vil være i den situasjonen igjenn ,hverken fra den ene eller andre siden for det er ikke noe hyggelig for noen.

[Pingis]

Jeg har ikke noe behov for å sjekke mannens mail og meldinger. Men ingen av oss ville blitt fornærma hvis den andre hadde lest noe uten å spørre om lov først - det er ikke akkurat snakk om spionasje. Jeg er nok ganske kjedelig, jeg har ingen hemmeligheter for ham.

[Maverick]

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

[Barbarella]

Jeg har overhodet ingenting å skjule, og det ville brydd meg omtrent midt i ryggen om mannen min leste meldingene eller e-posten min.
Han selv er mye mer privat og holder både mobilen og passordene sine på dataen skjult. Han har en forhistorie som gjør det vanskelig for meg å stole på han. Allikevel må jeg bare velge å stole på at han holder seg på matta uten at jeg sjekker han hele tiden, ellers hadde han rett og slett bare gått.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

Hm...noe å vurdere? Vært litt kjedelig i heimen den siste tiden

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Hm...noe å vurdere? Vært litt kjedelig i heimen den siste tiden

Ingenting som en separasjon for å livne opp forholdet.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ingenting som en separasjon for å livne opp forholdet.

Uffda. Takke seg til kjedelig!

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

I mitt tilfelle så trengte det ikke være så interessant en gang, for fantasien min tok overhånd.
Jeg begynte først å sjekke når ting virkelig var ute på dypt vann, og den fasen jeg var i da med nitidig sjekking vil jeg for alt i verden ikke tilbake til.

[Olvina]

Vi har felles innboks på e-posten, men opnar ikkje brev eller SMS på den andre sin telefon. Ikkje utan å bli bedt om det, iallfall. Vi har heldigvis lite å skjule begge to, telefonane og posten ligg slengt rundt her, tilgjengeleg for den som måtte ynskje å sjekke. Men vi gjer det ikkje.

[MorStine]

Leser mld om jeg blir bedt om det, vi har felles mail, så der leser jeg (og han) alt. Vi åpner all posten til hverandre. Den som henter posten åpner den... enklet og greit. Det har ingenting med partnerspionajse å gjøre, bare slik vi har valgt å gjøre det. Har bodd sammen så lenge vi har bodd hjemmefra og slik har det fungert hele veien!

[Maverick]

Nettopp.

[polarjenta]

Jeg leser verken det ene eller det andre som er til mannen min. Kun hvis han ber meg om det. Som at han ba meg om å åpne selvangivelsen og se hvordan resultatet ble, da gjorde jeg det. Han leser heller ikke mine meldinger eller mail eller hva det måtte være.

[Candy Darling]

Mannen I Mitt Liv og jeg leser hverandres meldinger som en selvfølge, og roper dem opp til hverandre. Ingen av oss anser det for å være særlig personlig, antagelig. Det er ikke for å sjekke hverandre.

Så hvis jeg skal flørte med aC, trenger jeg en ekstra mobil, tror jeg.

[Maverick]

De har sånne med kontantkort på de fleste bensinstasjoner, Scarlettah...

[Candy Darling]

[him]

Jeg leser ikke noe som kommer til mannen, vel brevet fra skatteetaten og et par brev fra sykehuset, men det var unntakene. Da bruker jeg å ringe først og spørre om det er OK.

Jeg ser derimot gjerne at mannen leser mine meldinger på telefonene, mailen min, posten etc. Jeg får en god del personlig på telefonen, men jeg kan ikke huske at jeg fikk noe privat. Jeg synes det er deilig å gå å legge med og vite at mannen blir å lese SMS-er slik at jeg slipper å våkne. Men han gjør det aldri, da. Mailen er anderledes fordi det ikke er noen vasling, men jeg liker at han har passordet slik at han kan logge inn og skjekke opp adresser etc

Det ser ut som om verden generelt sett er urettferdig. De som vil at partneren skal skjekke ut denne type kommunikasjon får det ikke slik. Og de som vil at kommunikasjonen skal være privat, vel de får en partner som leser. Akk, ja.