Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

Noen har jobber både mor og far med fast arbeidstid og ingen fleksibilitet. Og ja - da blir det lange dager i barnehagen for noen få barn.

Men de fleste har om ikke annet så i det minste forskjøvet - den ene kan begynne halv syv og den andre åtte eller halv ni - så kan ungene få kortere dager.

Og faktisk ganske mange har såpass fleksibilitet at de kan snu litt rundt på arbeidsdagene sine så ungene får litt greiere dager når de er små.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

Nå er ikke akkurat jeg noe følelsesmenneske, og ergo hender det nok at jeg ikke får med meg "stikk" som sender hit og dit. Men ofte ligger ikke problemet i manglende respekt for motparten synes jeg, snarere at noen mennesker ikke greier å diskutere saker som angår dem selv uten å ha følere i alle retninger. :klønete og forvirret INTJ:

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

Du sier atVI skal støtte opp om HVERANDRE.

Du støtter ikke meg. Jeg er kvinne i mannsdominert miljø. Og på grunn av at annenhver kvinne ikke jobber full stilling etter fødsel så vurderes altså jeg, som har jobbet fullt hele tiden, ned.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Du sier atVI skal støtte opp om HVERANDRE.

Du støtter ikke meg. Jeg er kvinne i mannsdominert miljø. Og på grunn av at annenhver kvinne ikke jobber full stilling etter fødsel så vurderes altså jeg, som har jobbet fullt hele tiden, ned.

Hvorfor støtter jeg ikke deg? Jeg jobber også i et mannsdominert miljø. Og jeg jobber 100% - det er jo nettopp derfor jeg har barna i barnehagen hele dagen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

Kommentaren min var til Chanett meste egentlig.

Kvinner som velger tradisjonelt kan ikke påberope seg at de får massiv kritikk for valgene sine altså. Jeg har selv foretatt noen utradisjonelle valg og noen tradisjonelle. Det er lite tvil om hva man får mest sympati for i storsamfunnet. Det å velge familieprioritert gir mye mer hyggelige kommentarer og støtte enn å velge karrierepriortert når man er kvinne.

Uansett så synes jeg det er litt lite interessant, jeg synes det er mer interessant å snakke om hva det gjør med samfunnet når kvinner og menn ligger så forskjellig an i forhold til økonomi og familiekontakt. Og jeg synes det er forstyrrende når noen av de som velger tradisjonelt kommer hoppende inn på meterlange tær og føler seg truffet! Trakassert! Ikke respektert! for at de velger å gjøre tradisjonelle og ufattelig lite kontroversielle valg.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er uenig. Du vurderes ned fordi dine sjefer/kolleger ikke evner å se deg som et individ, men putter deg inn i den store gruppen "kvinner med små barn". Det er minst like mye deres feil.

Nja - jeg vil si at dersom sannsynligheten for at en kvinne ender med å jobbe redusert eller ikke i det hele tatt er omtrent femti prosent så er det ikke sånn at enhver sjef som tar det med i regnestykket sitt er en kvinneundertrykker heller. Det er jo en helt reell parameter som må regnes inn før man bruker store summer på opplæring og ansettelser.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det er forskjell på deg og kvinner generelt. Det vet nok sjefen din også.

Ja - nå vet han jo det. ()

Men da jeg søkte jobber så var dette et tema jeg ble grillet på - nettopp fordi man med god grunn regner med at kvinner ikke er like stabil arbeidskraft som menn. Noe som da er synd for de kvinnene som faktisk er nettopp det - og vel så det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Men tror du ikke dette kan oppfattes som fordømmende? Jeg gjør hvertfall det. Jeg vet at mine barn storkoser seg i barnehagen og på SFO, men jeg og den andre mammen som leverer tidlig og henter sent har kjent veldig på det at vi er de eneste som gjør det, og at andre ikke syns det er riktig.

Forøvrig: Dersom jeg vil jobbe fullt må faktisk barna være lange dager i barnehagen. Sambo reiser hele tiden (det er nok feil det også), og de har besteforeldre som jobber lengre dager enn de fleste jeg kjenner. Da blir man veldig sånn "between a rock and a hard place"

På hvilken måte er det fordømmende å orientere om at mange fulltidsarbeidende er i en slik situasjon at ungene kan ha kortere dager i barnehage enn det foreldrene er på jobb? Jeg presiserer jo nettopp at noen forutsetninger må ligge til grunn.

Herlighet. Det finnes folk som har råd til å ansette au pair og ha ungene virkelig korte dager i barnehagen. Er det fordømmende å si det også? Naboen har en mor som passer ungene deres flere ettermiddager i uka; er hun også fordømmende?

Det får da være måte på lange tær, altså.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

På hvilken måte er det fordømmende å orientere om at mange fulltidsarbeidende er i en slik situasjon at ungene kan ha kortere dager i barnehage enn det foreldrene er på jobb? Jeg presiserer jo nettopp at noen forutsetninger må ligge til grunn.

Det var ikke det som var fordømmende. Folk må gjerne ha au pair, barnepike, besteforeldre og fleksitid eller alt på en gang for min del. Men jeg opplever det som fordømmende når noen (ikke du, jeg mener det generellt) ikke kan respektere andres valg, og for eksempel sier stakkars de barna som blir levert først og hentet sist. Gjerne de samme som ikke syns noe om at man jobber deltid.

Men som sagt, jeg vet at mine barn trives i barnehagen og på SFO, selv om de noen gang blir slitne etter lange dager. Og jeg trives med 100% stilling. Og finner jeg noen gang ut at jeg vil jobbe deltid så bryr jeg meg ikke om hva andre måtte mene om den saken, men jeg ser helst at de ikke legger ut om hvordan jeg ødelegger for alle andre.

[gajamor]

Jeg har også prøvd å ta både utradisjonelle og tradisjonelle valg, og er helt enig med Esme i at jeg har fått mest negativ tilbakemelding på de utradisjonelle. Da jeg valgte å ha begge ungene hjemme et års tid, så var det veldig mye ros å få, oppbakking på at det er så viktig å være sammen med barna når de er små etc etc, mens da jeg gikk tilbake til yrkeslivet da litjtausa var et halvt år, så fikk jeg en god del skjeve blikk og stikkende kommentarer. "Det ville ALDRI jeg gjort". "Hvordan klarer du det" osv.

Og bare for å si det; jeg har verdens korteste tær, og er verdens dårligste på å ta hint.

Husbonden får null kred for at han vil være husfar.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg ofte tar meg i å savne i debatter omkring dette, er litt kvinnesolidaritet fra godt utdannede (og i helsemessige gunstige yrker), godt betalte og godt gifte kvinner, overfor de som virkelig sliter og prøver å finne en løsning som virker samtidig som de sitter med langt færre valgalternativer. Noen ganger går løsningen på bekostning av egen pensjonisttilværelse, men da må man kanskje se litt på hvilke alternativer man satt med også før man avskriver de kvinnene som dumme. Litt mer kvinnesolidaritet og litt mindre arroganse tror jeg faktisk kunne ha bidratt til å løse noe.

Jeg syns det er nok av solidaritet og hjelpsomhet ute og går jeg, for de som faktisk trenger det og ber om hjelp. De som sier at de har funnet en fin-fin løsning og de bryr seg ikke om at de har dårligere vilkår, hvorfor skal man ha ekstra sympati med dem?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, og for de som i utgangspunktet er friske, men som gang på gang blir såpass slitne at det kvalifiserer til sykmelding er det den løsningen som er nærmest det du skisserer. Men så er jo spørsmålet også om det er en god løsning. For den enkelte, for arbeidsgiverne og for det offentlige.

Jeg tror neppe noen får andre typer trygdeytelser i en sånn situasjon, når det er totalbelastningen som er problemet og ikke helsen i utgangspunktet. I tillegg synes jeg det er direkte skremmende at man så fort stiller spørsmål omkring helsen, tåleevnen osv. og veldig lite om selve totalbelastningen og eventuelle forskjeller i den. Det blir for enkelt å bare konkludere med at kvinner er "det svake kjønn" og, for å være ærlig, så hadde jeg virkelig trodd at vi hadde kommet lenger.

Det jeg ofte tar meg i å savne i debatter omkring dette, er litt kvinnesolidaritet fra godt utdannede (og i helsemessige gunstige yrker), godt betalte og godt gifte kvinner, overfor de som virkelig sliter og prøver å finne en løsning som virker samtidig som de sitter med langt færre valgalternativer. Noen ganger går løsningen på bekostning av egen pensjonisttilværelse, men da må man kanskje se litt på hvilke alternativer man satt med også før man avskriver de kvinnene som dumme. Litt mer kvinnesolidaritet og litt mindre arroganse tror jeg faktisk kunne ha bidratt til å løse noe. For det er jo klart at det er et problem at en stor andel kvinner blir en økonomisk "underklasse" på sine eldre dager. Jeg vil påstå at det mange ganger også er etter å ha ytt en uunnværlig innsats som fikk hele resten av "maskineriet" til å gå rundt. Prisen kvinner betaler for dette er for drøy. Så hvorfor ikke se litt på dette fremfor å slenge forakt på toppen av det hele?

Eller er det virkelig noen som tror at tallene i statistikken bare dreier seg om frognerfruer som bruker tiden på lunsjer og pilates?

Det er altså ren og ektefølt brennende og ihuga interesse for kvinners stilling i samfunnet, solidaritetstenkning med kvinner, engasjement for kvinners formelle og uformelle posisjoner og fremtidsutsikter som gjør at jeg er meget betenkt over at så mange kvinner ender med ingen jobb eller deltidsjobb. Jeg mener det er det radikalt motsatte av kvinnesolidaritet og forfekte som en smart løsning å forsørges av mannen sin.

Hadde jeg vært arrogant så hadde jeg vel fnyst av de som ender opp uten noen verdens ting når gubben stikker av med sekretæren sin og sagt - se på meg, det der skjer ikke meg. Men fordi jeg er oppriktig opptatt av at kvinner ikke skal lukke seg selv ute fra for mange muligheter her i samfunnet så er jeg altså engasjert i at kvinner skal forstå viktigheten av sin egen økonomiske uavhengighet. Ut fra rene, skjære nestekjærligheten og søsterfellesskapet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg ofte tar meg i å savne i debatter omkring dette, er litt kvinnesolidaritet fra godt utdannede (og i helsemessige gunstige yrker), godt betalte og godt gifte kvinner, overfor de som virkelig sliter og prøver å finne en løsning som virker samtidig som de sitter med langt færre valgalternativer. Noen ganger går løsningen på bekostning av egen pensjonisttilværelse, men da må man kanskje se litt på hvilke alternativer man satt med også før man avskriver de kvinnene som dumme. Litt mer kvinnesolidaritet og litt mindre arroganse tror jeg faktisk kunne ha bidratt til å løse noe. For det er jo klart at det er et problem at en stor andel kvinner blir en økonomisk "underklasse" på sine eldre dager. Jeg vil påstå at det mange ganger også er etter å ha ytt en uunnværlig innsats som fikk hele resten av "maskineriet" til å gå rundt. Prisen kvinner betaler for dette er for drøy. Så hvorfor ikke se litt på dette fremfor å slenge forakt på toppen av det hele?

Eller er det virkelig noen som tror at tallene i statistikken bare dreier seg om frognerfruer som bruker tiden på lunsjer og pilates?

Nei tallene i statistikken handler stort sett om kvinner som tjener såpass mye dårligere enn mannen sin at det blir ansett som en selvfølge at det er de som skal jobbe redusert. Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Og kvinnesolidaritet betyr ikke at man skal kosemose alt og ikke kunne diskutere viktige saker, kvinnesolidaritet betyr at man kjemper for at kvinner som gruppe skal ha det like bra som menn som gruppe. Enten får man argumentere for at hver enkelt skal ha sitt frittstående valg helt uavhengig om andre kvinner i yrkeslivet blir bedømt ut fra hvordan kvinner som gruppe blir ansett, eller så ønsker man kvinnesolidaritet og da går det begge veier altså.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei tallene i statistikken handler stort sett om kvinner som tjener såpass mye dårligere enn mannen sin at det blir ansett som en selvfølge at det er de som skal jobbe redusert. Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Og kvinnesolidaritet betyr ikke at man skal kosemose alt og ikke kunne diskutere viktige saker, kvinnesolidaritet betyr at man kjemper for at kvinner som gruppe skal ha det like bra som menn som gruppe. Enten får man argumentere for at hver enkelt skal ha sitt frittstående valg helt uavhengig om andre kvinner i yrkeslivet blir bedømt ut fra hvordan kvinner som gruppe blir ansett, eller så ønsker man kvinnesolidaritet og da går det begge veier altså.

Word.

[kie]

Jeg skjønner at man gjerne vil ha frem at valget om å være hjemme ikke er "optimalt". Men det jeg savner er litt mer tenkning rundt hvorfor dette valget kanskje var det "mest optimale". Eller det eneste som så ut til å fungere. Hvilken situasjon har kvinner da? Man kan ikke bare se på valget om å være hjemme isolert sett.

Skal man virkelig komme noen vei videre tror jeg man er nødt til å se på alternativene folk har også. Noen ganger er de rett og slett elendige.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Har du noe statistikk på dette? Eller er det bare ditt inntrykk fra folkene du omgås?

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Dette er en av de gangene jeg ikke skjønner meg på det som ser ut som dobbeltmoral. For det er da vitterlig flere som har fortalt om problematikken med utbrenthet og folk som stadig blir sykmeldte når man mener de heller bør stikke fingeren i jorda og redusere stillingen slik at ikke det offentlige skal finansiere gjentatte mislykkede forsøk på å få til alt. Samtidig så moraliseres det fort (synes jeg) over de som faktisk har gjort nettopp det. De har kanskje en 40% stilling, men makter kanskje i større grad å unngå sykmeldinger etc. i den stillingen.

Det er vel flere grunner til det blir slik
a) Det er ikke de samme folkene som deltar i de samme debattene
b) Det er de samme folkene som deltar i de samme debattene, men de mener at de som blir sykemeldte pga faren for utbrenthet ikke kan forklare det høye tallet som man diskuterer her.

Opprinnelig lagt inn av kie

Så hva skal de egentlig gjøre, mener dere? Når det nå engang er slik at de blir slitne i en slik grad at det utløser sykmeldinger. Det kan jo være greit å huske på at det som lar seg gjennomføre for en, ikke gjør det for en annen. Det er forskjeller i familier og arbeidsbelastning, det er forskjell i folks helse og, ikke minst, det er forskjeller i type jobb når det kommer til helseslitasje, fleksibilitet (hjemmekontor etc) og familievennlighet.

Jeg synes man skal innse at selv om man selv hadde gode grunner til å ta de valgene man gjorde så er det ikke slik at det er en veldig homogen gruppe man snakker om her. Og at de valgene en selv har tatt ikke nødvendigvis er representative for gruppen.

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

I private/personlige relasjoner: JA! I debatter: Nei. Man må kunne se forskjeller på enkeltpersoner og grupper. Jeg personlig har ingen problemer med homofile, men hvis 90% av Norges befolkning hadde blitt homofile i løpet av natten hadde vi fått store omveltninger i samfunnet, og disse omveltningene hadde hatt positive og negative konskekvenser. Det er noe med mengden folk som gjør at samfunnet endres.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Har du noe statistikk på dette? Eller er det bare ditt inntrykk fra folkene du omgås?

Vel. For å kunne velge å gå hjemme så må man få pengene fra ett eller annet sted. Om man ikke har noen som forsørger en så kan man ikke ta dette valget.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes man skal innse at selv om man selv hadde gode grunner til å ta de valgene man gjorde så er det ikke slik at det er en veldig homogen gruppe man snakker om her. Og at de valgene en selv har tatt ikke nødvendigvis er representative for gruppen.

Selvsagt er det ikke noen homogen gruppe. Men det ser ofte ut som om mange tror det i slike debatter. Ikke alle hjemmeværende er frognerfruer, altså.

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Selvsagt er det ikke noen homogen gruppe. Men det ser ofte ut som om mange tror det i slike debatter. Ikke alle hjemmeværende er frognerfruer, altså.

Mitt inntrykk er at de fleste som er deltidsarbeidende er "vanlige" folk som har litt for dårlig tid og de fikser på det ved at den som tjener minst jobber redusert. Så det at det er flest kvinner som jobber deltid skyldes at kvinner generelt sett tjener mindre enn menn. Og det er det jeg synes jeg leser ut av denne diskusjonen også, man synes det er et samfunnsproblem at i de tilfellene hvor familiene trenger "mer tid" så er det alltid kvinnen sin jobb som betaler for tiden.