Kvinne, 50+

[LilleT]

Vi bor relativt trangt, og alle våre tre opplevde at vi kapret rommene deres kjapt da de flyttet ut. Jeg håper og tror de ikke har fått traumer av det. Vi har alltid gitt utrykk for at vi synes det er hyggelig når de kommer hjem. Utfordringen vår er at vi ikke har plass til dem alle tre på en gang etter at det kom kjærester inn i bildet og som skal være med. Det synes jeg er trist, men samtidig føles det helt feil å kjøpe større hus for å kunne huse alle noen få netter i året.

Det vil nok hjelpe litt på plassen når barna forhåpentligvis får ryddet, flyttet og kvittet seg med alle de tingene de fortsatt oppbevarer hos oss. Ettersom vi i prinsippet ikke har noen lagringsplass, har vi kasser med eiendelene deres stående i flere rom.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Å tilbringe en helg i måneden hjemme eller på hytta til noen er veldig ofte i min bok, dersom man skal gjøre det med familie på begge sider, og kanskje har skilte foreldre, er det jo ikke så mange helger igjen. Det er ikke nødvendigvis negativt, men det understreker det jeg skrev tidligere.

Ja, sikkert ofte for noen, for egen del hadde det også vært helt fullstendig uaktuelt å tilbringe en helg i måneden hos foreldre/svigerforeldre. Men jeg vil fremdeles ikke kalle det «å henge sammen hele tiden».

Selv synes jeg det er helt greit at vi har det som vi har det. De kommer stort sett ut på dagen lørdag og reiser etter middag søndag. Og kan ha planer med venner lørdag kveld, eller bare er hjemme sammen med oss. Svigerdatter sine (gifte) foreldre bor 4 timer unna, så der er de mest i ferier.

[Karamell]

Ingen av mine sønner henger med oss i hverdagene eller helger. De spiser middag med oss og det er det. Likevel skal begge to (18 og 21) være med oss tre uker på ferie i sommer.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Ingen av mine sønner henger med oss i hverdagene eller helger. De spiser middag med oss og det er det. Likevel skal begge to (18 og 21) være med oss tre uker på ferie i sommer.

Ingen av våre har tilbragt så mange helger med oss så lenge de har bodd hjemme. Men de har ikke vært ute hver dag/kveld i hverdagene, da har de sirkulert mellom eget rom, stue, venner, trening, jobb osv

[Røverdatter]

Vi var veldig mye på hytteturer og ferier med besteforeldre da jeg var liten, og jeg reiser fortsatt på ferier og turer med mine foreldre, så jeg syns det er naturlig å invitere studenten med på våre ferier. Tanken på at det er rart eller symbiotisk har aldri slått meg.

[Skilpadda]

Jeg synes ikke det er symbiotisk eller galt, jeg heller, men jeg er helt sikker på at det er mye vanligere nå enn det var for 20-30 år siden. Selv om det selvsagt finnes folk i vår generasjon som er mye sammen med sine foreldre, og omvendt finnes det folk i vår generasjon som er lite sammen med barna sine.

At man er mye sammen med foreldrene sine, i ferier og sånt, etter at man har fått barn selv, det synes jeg blir en litt annen sak. Men det er klart at har man alltid hatt et nært forhold, blir det gjerne enda nærere med barnebarn i bildet.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ingen av våre har tilbragt så mange helger med oss så lenge de har bodd hjemme. Men de har ikke vært ute hver dag/kveld i hverdagene, da har de sirkulert mellom eget rom, stue, venner, trening, jobb osv

De er hjemme, bare på egne rom.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hvis noen trenger flere litteraturtips, så skriver Aftenposten om forfatteren Janne Stigen Drangsholt som har skrevet om Ingrid Winters utfordringer knyttet til å få store barn.

Jeg har bestilt bok nr 1, Ingrid Winters makeløse mismot, i første omgang. Den handler riktignok om å ha mindre barn, men jeg liker å starte bokserier på begynnelsen slik at jeg kan følge utviklingen i karakterene.

Jeg begynte på bok nr 2 i går (var venteliste på nr 1) og leste den nesten ut. Var mye gjenkjennelig, lettlest bok.

[Blondie]

Jeg leser med interesse og kjenner å en viss forventning om hvordan livet videre vil bli. Jeg er 45, men har allerede to voksne barn og et som begynner i tiende klasse til høsten. I tillegg er bonusene 16 og 18, så det drar seg til med ledige soverom.

Jeg gleder meg litt til friheten. Det har vært mye de siste årene og nå er det ungdommer rundt oss nesten hele tiden. Når de begynner å nærme seg myndige, synes jeg de er best på avstand. Kremt.

[Maverick]

Åja, det er den "Makeløse mismot" jeg har lest, det er visst den første. Noe gøy gjenkjennbart med FAU-møter hvor jeg hadde all sympati med hovedpersonen, men utenom det var hun jo bare et naut.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Åja, det er den "Makeløse mismot" jeg har lest, det er visst den første. Noe gøy gjenkjennbart med FAU-møter hvor jeg hadde all sympati med hovedpersonen, men utenom det var hun jo bare et naut.

Ja. Har lest to av dem og har ikke lyst til å lese flere.

[Millen]

Jeg hører den på lydbok nå, og er ikke imponert. Kjenner igjen ting fra Fau uten å ha sittet selv i Fau. Usikker om jeg gidder høre /lese bok 2 og 3.

[Tallulah]

Jeg syns de er vittige. Jeg liker Drangholt veldig godt, selv når det er dratt ut i det hysteriske. Men den første boka var best, ble litt gjentakende etterhvert. Selvsagt er hun et naut, tror det er meningen. Liker henne mye bedre enn Nina Lykke. Herregud, så kjedelige de bøkene er.

[Niobe]

Jeg synes også vennebarna våre som er mellom 18 og 25 år, har veldig mye med foreldrene sine å gjøre. Sammenlignet med hva jeg selv hadde i den alderen, og hva som var vanligst på den tiden. Nå synes jeg mange er "tenåringer" veldig lenge. Det toppet seg litt da et vennepar i 50-årene skulle på familieferie med alle tre barna og et svigerbarn, som da var en 17-åring, og resten i 20-årene, og ba om reisetips for destinasjonen "når man reiser med barn."

Vi stortrives med, og nyter så lenge det varer, at 13-åringen fremdeles liker å være med oss på hytteturer og ferier, men det føles helt greit og veldig naturlig at 17-åringen foretrekker å la være. Jeg var 15 siste gangen jeg var med mine foreldre på ferie, før vi igjen var på noen ferier sammen etter de ble besteforeldre.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns de er vittige. Jeg liker Drangholt veldig godt, selv når det er dratt ut i det hysteriske. Men den første boka var best, ble litt gjentakende etterhvert. Selvsagt er hun et naut, tror det er meningen. Liker henne mye bedre enn Nina Lykke. Herregud, så kjedelige de bøkene er.

Jeg regner med at det er meningen at hun skal være et naut, men da skjønner jeg ikke hvorfor gjenkjennelsesfaktoren blir hypet sånn? Fordi det selger bøker?

[Tallulah]

Jeg føler meg ganske ofte som et hysterisk naut, jeg. Gjenkjennelsesfaktor må jo ikke være seriøs og alvorlig.

[Maverick]

Nei, det trenger den ikke, men jeg synes hun fremstår ekstremt egoistisk og synes det er nedvurdering av Kvinner Generelt om gjenkjennelsesfaktor liksom skal være greien.

… og du minner absolutt ikke om henne, Tally, i så fall er det mye jeg ikke har fått med meg om jobbreisene dine.

[Anne C]

Jeg aner ikke hvilken bok dere snakker om, så jeg blander meg egentlig inn uten å vite noe. Men er det noe jeg har følt meg opp gjennom karrieren min som mor så er det et hysterisk naut.

[Tallulah]

Altså, det er lov å like ulike bøker og jeg liker denne. Og jeg kan kjenne meg igjen, selv om det selvsagt er dratt ut i det ekstreme. Jeg liker disse bedre enn de andre middelaldrende-middelklasse-privilegert-hvit-kvinne-bøkene skrevet f.eks av Lykke og Linde. Jeg syns ikke den nedvurderer kvinner, men har mye (hysterisk) selvironi. Og jeg elsker den russlandsturen. Jeg skal fortelle deg en historie fra en reise som inneholder at jeg spant opp en historie inne i hodet mitt så jeg trodde jeg skulle bli myrdet og tok en rekke avgjørelser basert på dette (oppspinnet).

[Maverick]

Det er lov å ikke like ulike bøker også, og jeg liker ikke denne.

Men nå har jeg lite erfaring med genren, da.