Et likestilt brøl

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvilken del av at dette ikke går for alle er det som er vrien her?

Jeg sier ikke at det ikke går an for noen. Jeg sier at det ikke går an for meg. Jeg er utrolig tungmelket og greier ikke engang amme når jeg faktisk har babyen med meg dersom jeg ikke greier å slappe noenlunde av. Er det ikke lov å ha det slik?

Det var en flåsete kommentar. Beklager. Se innlegget mitt nedenfor som bedre forklarer hva jeg mener.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvilken del av at dette ikke går for alle er det som er vrien her?

Jeg sier ikke at det ikke går an for noen. Jeg sier at det ikke går an for meg. Jeg er utrolig tungmelket og greier ikke engang amme når jeg faktisk har babyen med meg dersom jeg ikke greier å slappe noenlunde av. Er det ikke lov å ha det slik?

Jeg har det også slik. Dette er ikke noe man kan styre selv, altså.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Eventuelt håndpumpe rett i do om nødvendig.

Selvsagt er det ikke alltud så enkelt. Vi hadde, sånn sett, en idéell fordeling; permisjonen ble delt ca 50/50, i tillegg hadde LøveMannen spart opp noe ferie, slik at vi først fikk ca en måned sammen alle 3. Så for oss fungerte dette helt utmerket, men jeg har selvsagt forståelse for at det ikke er sånn for alle.

Derfor tror jeg heller ikke at en tvunget 50/50 deling av permisjonen er veien å gå, det gir for liten valgfrihet for den enkelte familie og tar heller ikke hensyn til de tilfeller der moren faktisk trenger en del tid å komme seg på etter fødselen.

Så, derfor går jeg for en tredeling av permisjonen. En tredel til hver av foreldrene, samt en tredel som kan fordeles fritt. Jeg har ennå ikke sett noen argumenter som er gode nok til at dette ikke er den beste løsningen. Vi får da en løsning der det ikke bør ligge særlige incentiver til grunn for at arbeidsgivere skal diskriminere kvinner, heller ikke legge hindringer i veien for at mannen skal kunne ta sin del av permisjonen.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Selvsagt er det ikke alltud så enkelt. Vi hadde, sånn sett, en idéell fordeling; permisjonen ble delt ca 50/50, i tillegg hadde LøveMannen spart opp noe ferie, slik at vi først fikk ca en måned sammen alle 3. Så for oss fungerte dette helt utmerket, men jeg har selvsagt forståelse for at det ikke er sånn for alle.

Derfor tror jeg heller ikke at en tvunget 50/50 deling av permisjonen er veien å gå, det gir for liten valgfrihet for den enkelte familie og tar heller ikke hensyn til de tilfeller der moren faktisk trenger en del tid å komme seg på etter fødselen.

Så, derfor går jeg for en tredeling av permisjonen. En tredel til hver av foreldrene, samt en tredel som kan fordeles fritt. Jeg har ennå ikke sett noen argumenter som er gode nok til at dette ikke er den beste løsningen. Vi får da en løsning der det ikke bør ligge særlige incentiver til grunn for at arbeidsgivere skal diskriminere kvinner, heller ikke legge hindringer i veien for at mannen skal kunne ta sin del av permisjonen.

Ikke alle har råd til å være hjemme med 80% lønn. Nå er man vel oppe i 46 uker med 100% lønn. 3 av dem går bort før fødsel og dermed bør de ikke regnes med tenker jeg. Da er man oppe i 43 uker, som gir 14 uker på mor, 14 uker på far og 15 som kan benyttes av begge. Det betyr max 29 uker til mor, som vil si 8 mnd. Jeg synes for å være ærlig det er litt kort med tanke på ammingen, men gi det en måned til i midten så blir det helt greit. Kanskje burde man tenke tredeling etter barselperioden. De ukene stiller i en annen klasse enn de andre ukene synes jeg.

[United]

Og jeg vet jeg tråkker mange på tærne ved å si det med tilknytningen. Men det er viktigere å vite hva de som mener å vite noe smart tror, enn å forledes til å tenke at det som er bra for mor, far og likestillingen, nødvendigvis er bra for barnet. Vi snakker om en hjerne som trenger de riktige impulsene til riktig tid, for å utvikle seg på en optimal måte. Men som sagt, det er mange grader mellom det man tror er optimalt og det som er forderdelig galt, så alle får gjøre seg opp sin mening. Det er de som kjenner sin situasjon og sin unge best. Frihet til å velge!

Dersom man slik som i dag kan ta ut 47 uker permisjon hvorav tre uker er før fødsel så foregår altså 44 uker etter fødsel. Av dette skal barnet fullammes i seks måneder - det blir rundt 26 uker. Da er det igjen 18 uker. Av disse har far i dag krav på 12. Jeg synes det er ganske jevnet ut jeg altså. Da har mor i prinsippet 20 uker - som er hva fagpersonen vår her anslår som noenlunde normal tid å bruke - på å komme seg etter fødsel, resten er delt likt mellom foreldrene. Dessuten kan man endre fordelingen i fars favør dersom man ønsker det slik. Man kan dog ikke endre mer i mors favør fordi samfunnet ser det som formålstjenlig at fedre skal være lenge hjemme.

Hvilket jeg vel har sagt ganske mange ganger nå at jeg er helt enig i. Fedre bør være lenge hjemme.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvilket jeg vel har sagt ganske mange ganger nå at jeg er helt enig i. Fedre bør være lenge hjemme.

Det er dette med at foreldrepermisjonen ikke bør være en del av likestillingsdebatten jeg mente å argumentere i mot, bare sånn for å presisere det. Så ble det også litt generelle synspunkter som ikke var direkte knyttet til deg og United. Mulig det ble litt uklart. Uansett, det siste du sier her tror jeg ikke hadde vært gjennomført i særlig synlig grad uten likestillingsdebatt (eller ekvilistdebatt, som er mer dekkende ifht. hvor jeg står) og folk som sto på barrikadene for rettigheter både for barn, kvinner og menn.

[Toffskij]

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

Jeg synes man skal regne på 100% lønnsdekning når man ser på hva som er minimum, det er faktisk ikke alle som har råd til 80% lønn. Jeg kjenner faktisk ganske mange som ikke hadde mulighet til det. Jeg synes forøvrig det er ganske tullete at far har det samme antallet uker uansett dekningsgrad nå etterhvert som det er blitt mer fedrekvote. Mor og far burde få lov til å velge dekningsgrad uavhengig av hverandre.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

De fleste velger ikke 80 % dekning. Det taper man nemlig penger på. De fleste velger 100 % dekning nå. Så ja - eksempelet mitt er basert på 100 % dekning. De ukene man tar ulønnet er holdt utenfor regnskapet da disse er frivillige å ta om man i det hele tatt tar dem, og staten legger seg ikke opp i hvem som skal få ta ulønnet permisjon.

Hos oss er vi nødt til å ta 80 % dekning - og tape på dette - for at jeg skal unngå å komme ut i jobb tidligere. Til tross for at vi da skal ha flere måneder med ulønnet i tillegg - men dette trekkes heller ikke her inn i fordelingen av den offentlig dekkede permisjonen.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

De fleste velger ikke 80 % dekning. Det taper man nemlig penger på.

Har du tall på det? Jeg er jo ute av gamet, men da jeg hadde permisjon sist, valgte så godt som alle 80 %. (Selv om man i og for seg tapte penger på det da også.)

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

De fleste velger ikke 80 % dekning. Det taper man nemlig penger på. De fleste velger 100 % dekning nå. Så ja - eksempelet mitt er basert på 100 % dekning.

Det er korrekt at man taper penger på det. Den andre påstanden finner jeg ikke dokumentasjon for. Har du link? I følge ys var uttak av dekningsgrad på 80 % økt fra 23 % i 2001 til 41 % i 2010.

[Toffskij]

Er det ikke 57 uker med 80 % lønn? Det er jaggu meg en knakende god ordning, altså.

[Toffskij]

Jeg synes ikke nødvendigvis staten skal sørge for at alle mødre kan være hjemme med full lønn i, si, ti måneder, bare i tilfelle de skulle være blant de få som ikke får ungen over på fast føde innen den tid. (Og dette sier en som ikke klarte å få noen av ungene over på fast føde før de var 9–10 måneder. Tilfeldigvis gikk det ganske greit da jeg begynte å jobbe igjen.)

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes ikke nødvendigvis staten skal sørge for at alle mødre kan være hjemme med full lønn i, si, ti måneder, bare i tilfelle de skulle være blant de få som ikke får ungen over på fast føde innen den tid. (Og dette sier en som ikke klarte å få noen av ungene over på fast føde før de var 9–10 måneder. Tilfeldigvis gikk det ganske greit da jeg begynte å jobbe igjen.)

Veldig enig med deg i dette. Vi må ha en ordning som er bra nok for de aller, aller fleste.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes ikke nødvendigvis staten skal sørge for at alle mødre kan være hjemme med full lønn i, si, ti måneder, bare i tilfelle de skulle være blant de få som ikke får ungen over på fast føde innen den tid. (Og dette sier en som ikke klarte å få noen av ungene over på fast føde før de var 9–10 måneder. Tilfeldigvis gikk det ganske greit da jeg begynte å jobbe igjen.)

Staten betaler allerede for at en av foreldrene skal være hjemme med barnet i nesten ett år med full lønn. Det er en veldig god ordning, og jeg synes det er grenser for hvor mye likestillingen skal begrense familienes valgfrihet innenfor denne ordningen. Litt er greit, men jeg synes faktisk ikke det er greit når likestilling mellom foreldrene som argument trumfer barnets behov for stabil tilknytning og ernæring. Jeg er som sagt usikker på hvor langt ned det vil føles greit på sikt å presse den grensen, men jeg synes vi nærmer oss det punktet.

Jeg beklager. Jeg har ikke link - jeg antok dette basert på at personal fant det så uvanlig at jeg skulle ha 80 % at de reagerte og på at jeg antok at de fleste da velger den løsningen som gir mest penger totalt utbetalt.

Jeg mener fremdeles man må regne med 100 % dekning når man skal fordele uker mellom foreldrene. All den tid ikke alle kan velge 80 % dekning så er ikke muligheten for å velge 80 % dekning et argument for at fars kvote skal settes basert på 80 %. Enten må man sette kvotene som forholdstall (hvilket ville vært veldig mye bedre synes jeg) eller så må man gå ut fra 100 % dekning som man vet at alle vil kunne velge.

[Toffskij]

Men grensen er jo ikke presset nedover. Er ikke alle fedrekvoteutvidelsene så langt kommet som tillegg til den så langt eksisterende permisjonen? (Fant ikke fram i tingene, korriger meg om jeg tar feil om de siste par utvidelsene.)

Jeg synes det er godt gjort å sutre over den nåværende permisjonsordningen i Norge, altså.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men grensen er jo ikke presset nedover. Er ikke alle fedrekvoteutvidelsene så langt kommet som tillegg til den så langt eksisterende permisjonen? (Fant ikke fram i tingene, korriger meg om jeg tar feil om de siste par utvidelsene.)

Jeg synes det er godt gjort å sutre over den nåværende permisjonsordningen i Norge, altså.

Nei, dette stemmer ikke. Fedreukene er delt mellom utvidelser og eksisterende permisjon. Ca på midten. Da man kunne ha 52 uker permisjon var det fire uker reservert til far. Nå kan man ha maks 57 uker med 12 uker reservert til far. Der er det da syv uker mindre å fordele fritt.

Dessuten synes jeg man kan la være å bruke hersketeknikker og si at det å diskutere hvorvidt fordelingen skal være sånn eller slik er sutring. Det er da ingen her som noe sted har sagt at ordningen er dårlig eller gnien. Jeg for min del diskuterer hvorvidt det bør fordeles flere av fellesukene til far med tvang eller hvorvidt vi bør si at vi er rimelig greit i mål med kvotering av foreldrepermisjon nå. Jeg synes faktisk ikke at det er å sutre.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men grensen er jo ikke presset nedover. Er ikke alle fedrekvoteutvidelsene så langt kommet som tillegg til den så langt eksisterende permisjonen? (Fant ikke fram i tingene, korriger meg om jeg tar feil om de siste par utvidelsene.)

Jeg synes det er godt gjort å sutre over den nåværende permisjonsordningen i Norge, altså.

Jeg sutrer ikke, jeg synes det er en god ordning. Men det er ikke sant at grensen ikke er presset nedover, for hver forlengelse av fedrekvoten har det blitt tatt to uker fra den felles delen. Hvilket har vært helt greit så langt. Men jeg synes ikke det at permisjonsordningen er god er en grunn til å gjøre den såpass lite fleksibel at mange vil oppleve det som at den ødelegger for muligheten til å gi barnet det de opplever som optimal omsorg den første tiden. For noen familier er dette en 50/50-deling. For noen vil det kanskje være hele permisjonen til far, for andre hele permisjonen til mor. I utgangspunktet er jeg for valgfrihet, men jeg ser jo at folk må tvinges litt forsiktig for å bryte med gamle kjønnsrollemønstre. Men jeg synes som sagt amming og spedbarnsernæring er såpass viktig at likestilling ikke trumfer det når man skal velge hvor lite fleksibel ordning man skal lage.