Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

[Skremmern]

2 grunner, egentlig. Fordi vi ønsker å gi de langfri, tid med oss, med hverandre, endeleløse dager med fri og i løpet av august/slutten av juli savner de barnehage/skole litt, og det tror jeg er litt deilig å kjenne på. Og fordi Smurfen trenger en del uker rutinefri. Det gjør det enklere for oss alle sammen, og vi unngår mange av konfliktene vi møter i det daglige ellers i året.

Storesøster har fri hele sommeren, og det er ikke noe problem, hun takler litt alenetid også, men ettersom en av oss er hjemme sommeren gjennom, har vi muligheten til å gi de langfri. Pluggen begynner ikke i barnehage før nå i august.

[Røverdatter]

Jeg har ikke lest tråden.

Barnehagejenta her er bare 20 måneder og hun har 5 uker ferie fra barnehagen. Jeg må si jeg priser meg lykkelig over muligheten til å gi henne så lang ferie. Hun har vært så utslitt på slutten av barnehagedagene i det siste at samvittigheten har gnagd og gnagd. Foreløpig stortrives hun med fri.

Eldste har etter eget ønske sluttet på SFO for lengst. Hun blir 9 i høst og har i år 9 uker ferie. Hun elsker å ha ferie og nedtellingen er foreløpig på regla "ånei-er-det-bare-fem-uker-igjen". Hun har vært hos sin mormor og litt hjemme alene når vi ikke har hatt ferie.

I år har mannen min og jeg delt oss en uke hver i ferien for at ungene skal få følelsen av en lang, god sommerferie. Mine unger både trenger det og setter pris på det.

[Teflona]

Her har jenta på 4 vært hjemme fra barnehagen siden 22.juni og begynner igjen noen dager før jeg begynner å jobbe (tror det er 10.august, men jeg drar på jobb noen dager før det). Jeg er lærer, men mannen min har også hatt ferie siden 22. og skal ha det ut neste uke også. Grunn? Tja, egentlig bare at det er deilig med ferie for store og små, men vi koser oss da sannelig ikke 100 % av tida.

[Erica]

Vi er av dem som planlegger litt for å gi barna ekstra lang ferie. Det betyr at vi deler opp ferien vår litt, men ikke alt, det er viktig å ha noe felles fri hele familien også. Bakgrunnen for vårt valg er at vi husker godt selv de deilige lange sommerferiene vi hadde som barn, og unner våre barn den samme opplevelsen. Også har vi etterhvert sett at de koser seg med det, får roet skikkelig ned og koser seg med late morgener, og mange fridager uten planer og opplegg. I begynnelsen av ferien er de litt rastløse, men når det har gått litt tid er det som de har satt ned tempoet og giret ned.

Nå har jeg ikke barn som er 1-2 år imellom, og det kan godt være at jeg hadde syns det var slitsomt om jeg hadde hatt det. Men fordi jeg kjenner min begrensning i så måte valgte vi å få barn med endel års mellomrom, og det har vært riktig for oss.

[Tjorven]

Jeg er jo i den "heldige" posisjon med at vi bare har 3-4 ukers ferie om sommeren. Vi rekker ikke å gå lei hverandre, men kan godt forestille meg at det kunne skjedd hvis vi hadde hatt lang tid hjemme uten venner å leke med for ungene.

Det var jo jeg som startet tråden ettersom jeg ser at vi ikke får disse problemene og lurte på om ikke noen barn kanskje hadde hatt det fint i barnehagen selv om foreldrene har litt mer fri.

Jeg har et barn som daglig fikk tilbud om å være hjemme med meg og lillebror da jeg var i permisjon, men som hver eneste dag valgte barnehagen. Så både jeg og Snuppa har vært veldig enige om at barnehagen er langt mer enn et oppbevaringssted.

[Polyanna]

Dixie Diner: jeg er ikke enig i at det selvsagt er riktig å ha dem i barnehagen så mye som mulig om de ønsker det selv. Det er ofte vi tar valg på vegne av barna fordi vi mener det er best for dem, på tross av hva de selv ønsker seg. Men det er klart det er en sterk indikasjon på at barnehagen er er veldig, veldig godt sted å være.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dixie Diner: jeg er ikke enig i at det selvsagt er riktig å ha dem i barnehagen så mye som mulig om de ønsker det selv. Det er ofte vi tar valg på vegne av barna fordi vi mener det er best for dem, på tross av hva de selv ønsker seg. Men det er klart det er en sterk indikasjon på at barnehagen er er veldig, veldig godt sted å være.

Ja, det var derfor jeg skrev "om mulig", fordi de selvsagt ikke får lov til å bestemme helt fritt. Men jeg synes valget deres (om mulig) bør tas litt med i betraktningen når det gjelder evighetslange ferier. Jeg synes altså ikke at "være hjemme for enhver pris" er det beste i alle tilfeller. Mine har som sagt i de fleste tilfeller alltid valgt barnehage og SFO fremfor å være hjemme, og jeg skjønner ikke hvorfor folk som Philippa tilsynelatende mener jeg skulle ha tvunget dem til å være hjemme fordi "de har det best hjemme".

Det er altså ikke alltid sånn at om de går i barnehagen så er de der i 9 timer daglig. Dersom min sønn vil i barnehagen og jeg er hjemme, er han som regel der i 5-6 timer. Han vil ikke alltid hjem når han hentes. Det samme med eldste, om jeg henter henne tidlig kan hun finne på å spørre om jeg heller kan komme tilbake om en time eller to fordi hun ikke har vært på "hopperommet" enda.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dixie Diner: jeg er ikke enig i at det selvsagt er riktig å ha dem i barnehagen så mye som mulig om de ønsker det selv. Det er ofte vi tar valg på vegne av barna fordi vi mener det er best for dem, på tross av hva de selv ønsker seg. Men det er klart det er en sterk indikasjon på at barnehagen er er veldig, veldig godt sted å være.

[krystallklart]

Fra skoleslutt i juni til skolen starter den 17 august for eldste, yngste tok ferie den 8 juli og starter i barnehagen den 18 august.

[lijander]

Her har ungene seks uker ferie i sommer, pluss ekstra her og der. Både meg og mannen hadde ferie slutten av juni, og barnehagen er stengt i juli. Så derfor ble det slik. Siden vi er så heldige og har foreldrene våre i nærheten, og de gjerne passer en dag innimellom, så synes vi at det var greit for våre barn. (jeg jobber jo kun tre dager i uka, pluss at jeg avogtil bytter vekk noen vakter slik at jeg jobber enda mindre. )
Mine barn er det jo 20 mnd mellom, så de har jo alltid hverandre å leke med (de finner hverandre i bhg også), og de ønsker å være hjemme. Hadde mine barn ønsket mer tid i bhg, så ser jeg ikke noe galt i å ha de i bhg og jeg selv være hjemme. Men jeg snakket med fireåringen om det, og han ønsket lang ferie =)

[polarjenta]

For meg handler denne diskusjonen endel om respekt for andres valg. Jeg tenker at dersom noen har mulighet og ønsker det så er jo ferie i 9 uker en fin ting, alle har verken mulighet eller ønsker det og da få man respektere det også.
For min del kommer ferie i 9 uker aldri til å være aktuelt all den tid jeg er alene med ungene og kun har 5 uker ferie. Men målet mitt kommer jo til å bli at barna skal få så mye ferie som mulig fordi jeg jo håper at pappaen også har dem noen uker på sommeren.

[Niobe]

Poden skal være hjemme mesteparten av sommeren (skoleferien), og siden han ikke skal gå på SFO, så blir han hjemme hele ferien i skoleårene også.

Dette har ingen samvittighetsmessige årsaker, og jeg ser godt at det har både fordeler og ulemper for oss begge.

For han er ulempen at tilgangen på lekekamerater kan være ujevn i løpet av sommeren. Vi er heldige sånn, og har stort sett andre i samme situasjon, men det blir en og annen uke der han ikke har så mange. Mulig det vil komme seg når han begynner på skolen, for foreløpig kjenner han ikke så mange akkurat her i nærheten, og jeg vet at ingen av guttene i klassen skal gå på SFO.



Fordelen jeg ser for hans del er at han får et godt avbrekk i hverdagen, at han får være hjemme og oppleve dager som bare rusler avgårde i sitt eget tempo. Nå går han bare 60% i barnehage, så litt av det får han uansett, men jeg tror faktisk han har godt av å kjede seg også. I barnehagen blir de litt bortskjemt med å stadig møte en tilrettelagt og organisert hverdag. Han trenger treningen i å underholde seg selv.

Ulempen for meg er at det krever litt planlegging fra min side for at han skal få truffet andre barn. Jeg vet når og hvor vennene våre er på ferie, hvem som er hjemme når, osv. Han kan bli masete når han kjeder seg, og særlig om han i en periode har hatt mange å leke med, for så å måtte underholde seg selv en stund. Han har godt av det, men ørene mine blir litt varme.

Fordelen er at jeg liker å ikke ha noe vi MÅ ut på om morgenen. Jeg liker dager uten program, som vi kan ta som de kommer. Jeg har en storebror til å underholde lillebror, og jeg nyter tiden vi får ha sammen. Snart blir han stor, og gidder sikkert ikke henge hjemme med sin mor.

[Katta]

Jeg tror ikke nødvendigvis barnets vilje er barnets beste jeg heller. Og kanskje, gitt endel forutsetninger, kan det være at det beste for barn er lange ferier. Det vet jeg ikke. Kanskje har de godt av å kjede seg. Kanskje har de godt av ukevis uten at det skjer noe. Jeg er likevel helt sikker på at i den store sammenhengen er dette et valg på linje med andre ting vi velger for barna våre som føles riktige eller ikke, men som ikke betyr noe på befolkningsnivå og hvor det vi mener er best er mer farget av miljøet vi lever i og vår egen historie enn av faktiske undersøkelser av hva som er best.

Det man imidlertid kan være ganske sikker på er at barn profiterer på å ha en familie som virker. Hvis det å gjøre noe til "barnets beste" fører til foreldre og familie på bristepunktet, er det sjelden til barnets beste likevel. Og av og til står valget mellom flere mulige gode valg. Som aktivisering hjemme kontra noen timer i barnehagen for adspredelse i løpet av en lang ferie. Jeg mener dette er valg man kan ta uten å tenke for mye på hva som er best, begge er helt greie alternativ slik at man kan fokusere også på andre hensyn når man velger hvordan man organiserer ferien sin.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror ikke nødvendigvis barnets vilje er barnets beste jeg heller. Og kanskje, gitt endel forutsetninger, kan det være at det beste for barn er lange ferier. Det vet jeg ikke. Kanskje har de godt av å kjede seg. Kanskje har de godt av ukevis uten at det skjer noe. Jeg er likevel helt sikker på at i den store sammenhengen er dette et valg på linje med andre ting vi velger for barna våre som føles riktige eller ikke, men som ikke betyr noe på befolkningsnivå og hvor det vi mener er best er mer farget av miljøet vi lever i og vår egen historie enn av faktiske undersøkelser av hva som er best.

Det man imidlertid kan være ganske sikker på er at barn profiterer på å ha en familie som virker. Hvis det å gjøre noe til "barnets beste" fører til foreldre og familie på bristepunktet, er det sjelden til barnets beste likevel. Og av og til står valget mellom flere mulige gode valg. Som aktivisering hjemme kontra noen timer i barnehagen for adspredelse i løpet av en lang ferie. Jeg mener dette er valg man kan ta uten å tenke for mye på hva som er best, begge er helt greie alternativ slik at man kan fokusere også på andre hensyn når man velger hvordan man organiserer ferien sin.

Der sa du det!

[Niobe]

Jeg er enig med Katta. De valgene vi tar for barna våre får konsekvenser, som regel i begge retninger. Det er ikke sånn at en av delene utelukkende gir positive utslag. Det tror jeg bare ikke. Og det finnes ikke noe universalt riktig, for det er alt for stor forskjell på barn, foreldre og familier til det.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er enig med Katta. De valgene vi tar for barna våre får konsekvenser, som regel i begge retninger. Det er ikke sånn at en av delene utelukkende gir positive utslag. Det tror jeg bare ikke. Og det finnes ikke noe universalt riktig, for det er alt for stor forskjell på barn, foreldre og familier til det.

Det er jeg enig i. Storesøster trenger langfri, virkelig trenger det. Smurfen har godt av det, og jeg synes det er veldig fint at vi har muligheten til å gi henne alle disse ukene hvor hun styrer og steller for seg selv, er med i planlegging og det som er.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er jeg enig i. Storesøster trenger langfri, virkelig trenger det. Smurfen har godt av det, og jeg synes det er veldig fint at vi har muligheten til å gi henne alle disse ukene hvor hun styrer og steller for seg selv, er med i planlegging og det som er.

Heldig smurf.

[Bokormen]

Her får minsten fem uker fri, eldste har ni uker. Begge to er aktive og elsker at det skjer litt, men samtidig tror jeg de har godt av rolige dager uten så mye opplegg.

[Bloppy]

Eldste har hele skoleferien fri. Hun er annenhver uke hos oss og hos pappan sin. Også er hun to uker sammenhengende på ferie hos hver av oss.
En uke har hun vært på håndballskole. To uker hos far med litt dagsturer hit og dit, og to uker hos oss med tur til Tyrkia og Vestlandet. Tror hun får tåle å kjede seg litt innimellom ja.

Minsten har fem uker ferie i år. To uker er han og pappan alene hjemme. Jeg jobber ut denne uken, så har vi to uker sammen alle fire. Så er det gutte boys igjen.
Jeg har kun to uker denne sommeren.

Jeg skal innrømme at jeg er glad for at jeg reiser på jobb om morgenen, og ikke må være hjemme med pompen om dagen. Han er visst i en serdeles usjarmerende periode om dagen, og jeg har ingen tålmodighet med den slags. Far er bedre rustet til å takle det.

Jeg tror jeg hadde gitt ungene mulighet til å velge bhg/SFO om det var mulighet selv om jeg hadde hatt langvarig ferie.
Helt ærlig tror jeg det ville vært til det beste for hele familien.

Jeg kjenner det godt i jobbehelgene til mannen. Da er jeg alene ned ungene hele helgen, og om været er dårlig og lommeboken slunken, da går vi litt på veggene rundt hverandre her ja. Folk er forskjellige. Barn er forskjellige og familier har forskjellige behov og måter å fungere på. Vår løsning fungerer kanskje ikke hos andre, og omvendt.
Det finnes ikke noe universalt svar på dette.

Jeg vet bare at JEG hadde blitt fryktelig sliten om jeg skulle hatt to, tre smårollinger hjemme alene i flere uker. Da hadde jeg seriøst måttet hatt et opphold på rehabelitering etterpå tror jeg. Grøss og gru.

[Lisa]

Jeg har ikke lest tråden men svarer siden jeg har forandret min oppfatning av dette siste årene.

Jeg tror veldig mange barn i dag antakeligvis har et enda større behov for lange ferier en tidligere. Rett og slett fordi mange barn i dag i større grad en tidligere har et travlere og mer "organisert" hverdagsliv. Dette er et forholdsvis nytt fenomen, det totalt styrte og organiserte livet til ungene våre i dag.
Jeg merker på vesla (8 år) at hun faktisk bruker nesten to uker på å klare og komme inn i "feriemodus". Dvs hun kjeder livet av seg, er rastløs og krabber opp langs veggene av kjedsomhet, spør hele tiden om den og den er hjemme og kan komme å leke. Det er veldig trist å observere men jeg forstår det jo, hun er vant til at noe skjer hele tiden nesten hver dag og hver helg.

Men mitt barn har i alle fall utrolig godt av dager og uker der lite skjer, der hun etterhvert blir flinkere til å aktivisere seg selv og bare "slapper av" og nyter late lange dager. Om nødvendig vil jeg be etter ferie uten lønn i årene fremover for å få dette til, det vil bli veldig viktig og en høy prioritet for meg merker jeg. Javisst er det fryktelig slitsomt å ha ferie så lenge med et krevende barn men absolutt verdt det når det etter noen uker går seg til.

Det er selvfølgelig mange barn som uten tvil har en mye bedre hverdag i bhage eller SFO en hjemme, og slik vil det alltid være. Men på generelt grunnlag synes jeg det er pussig å mene, eller tro at ikke barn har like stort behov for ferie som det voksene har. Jeg vil heller si at man skulle tro barn i det minste ville ha behov for dobbelt så lang ferie som det vi voksene har, men av en eller annen merkelig grunn blir ikke barn like "slitene" fordi de leker eller har det gøy med venner i barnehage eller SFO

Vel, det er stort sett bare sprøyt synes jeg og en dum unnskyldning for ikke å orke og ha barna hjemme. Og det sier jeg høyt siden jeg skal på ferie om noen timer og ikke trenger svare for meg i denne tråden