Drikkes det alkohol på julaften?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg opplevde alkoholpåvirkede voksne som veldig ubehagelig som tenåring. Fordi de endret seg og jeg ikke lenger oppfattet dem som ansvarlige. Jeg har vokst opp med foreldre som drakk veldig lite, så for min del kan det jo ha noe med hva jeg var vant til å gjøre også. Det fikk konsekvenser for hvordan jeg så på dem også i edru tilstand. Andre barn kan oppleve dette annerledes, men det er ikke så lett å vite som voksen. Jeg tror de færreste barn tar skade av å se foreldrene sine og andre voksne påvirket, men jeg synes ikke det er noen grunn til at de skal oppleve den typen ubehag heller.

Signerer. Ingen av de voksne jeg opplevde alkoholpåvirkede oppfattet seg selv som påvirket. Det synes jeg er tankevekkende.

[Guava]

Hva om barnet tydelig forteller om ubehag ved foreldres (i egne øyne) ubetydelige rus? Er det god grunn til å kutte ut eller skal man da lære barnet å tåle at omsorgspersonen er i en slik tilstand?

Jeg opplevde også ubehag når voksne drakk, men jeg gav aldri uttrykk for det. De voksne jeg reagerte på tror jeg ville blitt veldig overrasket over at jeg hadde vært tilstede med vond klump i magen.

Nå kan det hende at det er sånt man må kunne tåle som barn, men jeg husker tilbake at det var ganske trasig og jeg søkte i retning helt edru voksne.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hva om barnet tydelig forteller om ubehag ved foreldres (i egne øyne) ubetydelige rus? Er det god grunn til å kutte ut eller skal man da lære barnet å tåle at omsorgspersonen er i en slik tilstand?

Jeg synes absolutt det er grunn til å kutte! Tvert!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hva om barnet tydelig forteller om ubehag ved foreldres (i egne øyne) ubetydelige rus? Er det god grunn til å kutte ut eller skal man da lære barnet å tåle at omsorgspersonen er i en slik tilstand?

Da hører man selvsagt på barnet og kutter ut alkohol så lenge barnet er tilstede. Foreldre skal være trygge voksne.

[Lykken]

Jeg er helt motsatt, har ingen opplevelser av ubehag knyttet til alkohol fra barndommen. Vi var med på fester ifb nyttår, st.hans, sommer etc og fester hjemme. Husker bare latter, høye hæler, pyntede folk og generell god stemning. Aldri bråk eller krangling. Min mor var svært måteholden og min far litt mindre måteholden tror jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er helt motsatt, har ingen opplevelser av ubehag knyttet til alkohol fra barndommen. Vi var med på fester ifb nyttår, st.hans, sommer etc og fester hjemme. Husker bare latter, høye hæler, pyntede folk og generell god stemning. Aldri bråk eller krangling. Min mor var svært måteholden og min far litt mindre måteholden tror jeg.

Jeg har en todelt opplevelse. En som du beskriver her, der det var festeligheter, latter og glade mennesker. De oppførte seg annerledes enn til hverdags, men det så jeg på som helt naturlig i og med at de var annerledes kledd (pyntet) og det var en annerledes setting.
Og så var det den kjipe opplevelsen, den med krangling og aggressivitet. Da var ikke alkoholen forbundet med fest, men med alenedrikking ispedd store mengder selvmedlidenhet og beskyldninger.

[MegaMie]

Jeg har ingen vonde opplevelser knyttet til foreldre og alkohol i barndommen. Tvert imot har jeg god minner fra sommerfester på stranda, nabofester, juleselskaper mm. Jeg opplever at mine barn har samme opplevelse. Igår hadde vi romjulsfest med god mat, julebukk for store og små og familiekviss. De fleste voksne drakk vel alkohol, uten at noen tenkte noe mer over det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er helt motsatt, har ingen opplevelser av ubehag knyttet til alkohol fra barndommen. Vi var med på fester ifb nyttår, st.hans, sommer etc og fester hjemme. Husker bare latter, høye hæler, pyntede folk og generell god stemning. Aldri bråk eller krangling. Min mor var svært måteholden og min far litt mindre måteholden tror jeg.

Stort sett det samme her. Faren min har/hadde en hel haug med tanter og onkler som bor/bodde sørpå, og når de var på sommerbesøk var det helt vanlig med øl på en varm sommerdag, men dette opplevdes ikke utrygt eller skummelt, bare glade folk som nøt å ha ferie. Det var jo ikke overstadig fyll, ikke som jeg opplevde det iallefall.

Men så var det en periode, der min mor var syk og innlagt på sykehus, for faren min drakk for mye, det føltes utrygt, for det var på vanlige hverdager. Men han tok seg heldigvis sammen, og etter det har jeg ikke hatt noen ekle opplevelser.

Nå, med egne barn så drikker jeg jo ikke når de er hjemme, jeg drikker veldig lite i det store og det hele. Jeg opplever, som voksen, ikke at de som tar seg en øl eller to, et glass vin eller to endrer oppførsel, de er som de alltid pleier, så jeg tviler på at ungene mine opplever det som utrygt på julaften.

[Blondie]

Den utryggheten som bodde i meg hele oppveksten har gjort noe med meg. Pappa drakk aldri, men mamma skulle stadig ha 'bare' et glass. Hennes definisjon var annerledes enn min, derfor drikker ikke jeg sammen med barna mine.

Det betyr ikke at vi ikke diskuterer med dem, det er naturlig når de er 15 og 17. Vi er ikke fanatiske, men bevisste på når og hva vi drikker.

[Charlie]

På julaften drikker ingen alkohol, uansett hvem som arrangerer (går på rundgang). De voksne som er tilstede på julaften drikker vel stort sett alkohol ellers i året alle sammen, men det er omforent at vi ikke gjør det denne dagen.

Drikker ikke alkohol sammen med barn, men de vet om at jeg drikker alkohol i noen voksensettinger. Alkohol er ikke viktig for meg, det koster meg ingenting å la være på julaften.

[polarjenta]

Mine unger liker forøvrig ikke at jeg drikker alkohol, jeg vet ikke hvorfor, det er nok mest det at jeg aldri har gjort det når de har vært tilstede. Jeg har en gang på ferie tatt meg et glass vin, uten at jeg endret noen oppførsel, men lillebror likte ikke lukten av alkohol.

[Filifjonka]

Jeg har snakket mye med mine unger om alkohol og hva som er innafor og uttafor, siden jeg selv har vokst opp med hinsides uttafor.

Nå er tre av dem helt voksne og en av dem snart 15, de har dermed i flere år vært fullt kapable til å si hva de mener. De er heller ikke kjent for å ha problemer med å uttrykke seg. Så når de sier at de aldri har opplevd noe plagsomt med alkohol i barndommen så tror jeg på det. De stiller seg helt uforstående til at en mamma eller pappa som drikker to glass vin skal være noe skummelt - og det er jo fordi de ikke forbinder det med at det går videre til fyll og elendighet.

[Blondie]

Det er selvsagt forskjell på barn akkurat som det er forskjell på voksne, det viktigste er jo at en kjenner på hva som passer best for egen familie.

[Filifjonka]

Ja, det er det jeg også mener. Livet inneholder nok problemer om en ikke skal lage seg problemer ut av ting som ikke trenger å være det.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det er selvsagt forskjell på barn akkurat som det er forskjell på voksne, det viktigste er jo at en kjenner på hva som passer best for egen familie.

Mine foreldre var så godt som avholds og de gangene vi var i blanda lag med voksne og barn der det var alkohol så opplevde jeg aldri dette som negativt på noe vis. Mannen har en far som ble håpløs da han drakk og en mor som ble fnisete og glad. Vi praktiserer ulike regler den dag idag. Faren har fått totalforbud når han skal være sammen med ungene, men når vi er på besøk hos svigermor kan det gjerne være øl til maten. I kveld skal vi ha fest her og da skal ungene overnatte hos bestemor. Vin og øl til maten er de vant til og da er det såpass små mengder at jeg tror helt oppriktig st de ikke bryr seg noe om det.

[vixen]

Men den dagen de sier noe på det så holder vi selvfølgelig opp. Vi bor såpass grisgrendt at når de blir eldre så blir nok helgene mer preget av kjøring og taxivirksomhet uansett.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mine unger liker forøvrig ikke at jeg drikker alkohol, jeg vet ikke hvorfor, det er nok mest det at jeg aldri har gjort det når de har vært tilstede. Jeg har en gang på ferie tatt meg et glass vin, uten at jeg endret noen oppførsel, men lillebror likte ikke lukten av alkohol.

Men det at de ikke liker lukta synes jeg ikke er så farlig, altså. Jeg syntes sursild var verdens verste lukt da jeg var liten. Faren min elsker sursild. Så når han hadde spist sursild, likte jeg IKKE at han ga meg en klem. Men han sluttet jo ikke å spise sursild for det! Det samme synes jeg egentlig går for grenser for alkoholbruk. Å ta et glass vin eller et glass øl må være helt ok selv om ungene kanskje ikke synes det lukter godt.

[Filifjonka]

Ja helt enig. Det blir som at ungene har fått lov å spise ketchup og makrell i tomat og Hubba Bubba av og til, selv om jeg virkelig misliker lukta.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ja helt enig. Det blir som at ungene har fått lov å spise ketchup og makrell i tomat og Hubba Bubba av og til, selv om jeg virkelig misliker lukta.

Ha-ha, det var akkurat makrell i tomat og Hubba Bubba jeg tenkte på også (selv om jeg nettopp har tygd opp en hel pakke av sistnevnte sjøl ). Jeg fortsetter også med leppestift selv om 8-åringen synes jeg er finere uten.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Men det at de ikke liker lukta synes jeg ikke er så farlig, altså. Jeg syntes sursild var verdens verste lukt da jeg var liten. Faren min elsker sursild. Så når han hadde spist sursild, likte jeg IKKE at han ga meg en klem. Men han sluttet jo ikke å spise sursild for det! Det samme synes jeg egentlig går for grenser for alkoholbruk. Å ta et glass vin eller et glass øl må være helt ok selv om ungene kanskje ikke synes det lukter godt.

Nei, altså, jeg bryr meg ikke om det, det var bare en forklaring på hvorfor jeg tror de ikke liker at jeg drikker, det er ikke fordi jeg forandrer meg sånn at de blir utrygge.