Et godt eksempel på fattigdom?

[Candy Darling]

Guava, den var et rent svar til Floksa, ikke til deg.

[rine]

Du vet det er travle dager når du starter en tråd, logger av uten å lese et eneste innlegg, og logger på fire dager senere og må ese deg opp på 188 innlegg. Som jeg ikke har rukket å gjøre, men prøver på nå.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes tråder om verdig fattigdom her på FP er ganske kvalmende.

Her i forumet synes man ikke en fylletur til syden er særlig dyrt for en unge på 17 år som betaler av egne midler.
Tråder om gavenivå til jul, bursdager og konfirmasjoner er også til å bli matt av.

Jeg er sjeleglad for at jeg så langt i livet har vært nødt til å snu hver eneste krone, selv om det i perioder har vært tøft.
Hadde jeg virkelig spart til en eneste sydentur og møtt denne fordømmelsen.

Jeg kjenner familier med virkelig dårlig økonomi og får vondt i magen av å lese sånne tråder på Fp. Er det en ting jeg virkelig unner de ungene så er det en ferietur som er litt på linje med det andre ungdommer opplever. Lett å si at det er såå kos med telttur i skogen når man har mulighet til både sydenturer og annet ganske jevnt.

Jeg gadd ikke å lese hele tråden, men dette måtte jeg kommentere. Spørsmålet i HI er om det å bruke alle pengene sine på å reise til Syden er et godt eksempel på fattigdom. Siden jeg var godt over 20 før jeg så en palme "live" første gang (mine foreldre hadde aldri råd til sydenturer) og mine barn var langt eldre enn de fleste jevnaldrende før de fikk reise til Syden (vi hadde heller ikke råd, og ikke fordi vi hadde kjøpt oss hytte og bil, det hadde vi heller ikke...) sliter jeg litt med å tenke "stakkars deg, det må være vondt å være fattig", når jeg leser denne artikkelen. Det er ikke det samme som at jeg ikke forstår at det er vondt å være den mammaen som aldri har råd til en kul ferie for barna sine, den som dropper middag selv for at ungene skal ha med seg bursdagsgave, eller at jeg ikke forstår at man noen ganger tar dumme valg for å prøve å være som alle andre. Jeg synes likevel det er stor forskjell på en sydentur og det å dra på Peppes, hvis du skjønner. Det er nemlig ikke slik at alle i Norge har råd til utenlandsturer på ethvert tidspunkt i livet.
Og så blir jeg grinete når du påstår at de som stiller spørsmålstegn ved denne sydenturen er de samme som mener det er greit at syttenåringer reiser til Kos og drikker seg fra sans og samling- så lenge de har råd til det. Eller at det er helt OK at 12-åringer får Iphone X (eller hva det nå heter)- så lenge de har råd til det. Begge deler er problematisk, både fordi det setter en standard for hva som er greit/normalt av forbruk hos unge mennesker, og selvsagt også av miljøhensyn. Konkluskonen må vel bli at det faktisk går an å stusse på at man bruker alle pengene sine på en ferie, uten at man er en sterk tilhenger av uviettig pengebruk fra de som faktisk har råd sin side.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Så om man må ta opp lån for å kjøpe seg HYTTE er man ikke rik?
Jøss.

Dette "jøsser" jeg også over. Jeg blir jevnt og trutt småkvalm når rimelig stappmette folk som meg selv kokketerer med hvor "fattige" de er når de har både hus, hytte, bil og båt. Jeg har f.eks en venninne som er litt misunnelig av seg, og som lett kan komme med kommentarer som "å, har du vært på kino? Det er det lenge siden jeg har vært, vi har har ikke råd til å gå så ofte på kino hjemme hos oss" . Vel, når du har to eiendommer og to biler heter det at du ikke prioriterer kinobesøk, ikke at du ikke har råd.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Enig i mye av dette. Bortsett fra at det ikke handler om manglende raushet når man stiller spørsmålstegn ved at "jeg ble blakk midt under sydenturen" ikke er det beste eksempelet på fattigdom, heller ikke på relativ fattigdom, mener jeg.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har f.eks en venninne som er litt misunnelig av seg, og som lett kan komme med kommentarer som "å, har du vært på kino? Det er det lenge siden jeg har vært, vi har har ikke råd til å gå så ofte på kino hjemme hos oss" . Vel, når du har to eiendommer og to biler heter det at du ikke prioriterer kinobesøk, ikke at du ikke har råd.

Jeg fikk høre en gang her inne på FP for mange år siden, da jeg var litt fortvilet over at vi ikke hadde råd til et større sted å bo innenfor skolekretsen, at det var ikke så rart at jeg ikke hadde råd siden jeg unte meg kaffe latte fra kaffebar opptil flere ganger i uka. Det var nå unødvendig luksus og dårlig prioritering ...

Vi har ikke råd til stor bolig, hytte og båt, men vi kan unne oss en utenlandstur, kino, et restaurantbesøk sånn dann og vann. Kanskje oftere enn mange som har nettopp hus, hytte og yacht. Men det er ikke snakk om prioritering, akkurat. Det skal drikkes veldig mye kaffe latte og gås veldig mye på kino før man kan få hytte for den summen, altså.

Og nei, vi er ikke fattige. Vi er bare langt under FP-snittet.

[annemede]

Jeg har ikke vært på PC før nå.
Jeg synes at eksempelet på fattigdom er utrolig dårlig valgt, dersom man ønsker å få sympati.
Dersom det er ønskelig at det er slik vi skal se på fattige i Norge, så kjenner jeg at jeg klarer ikke å mobilisere sympati for dem.
På samme måte som at jeg ikke klarer å mobilisere sympati på oljeekteparet som mistet jobbene sine og kanskje måtte selge ene hytta for å klare å beholde huset.

Det jeg sitter igjen med er at hun som fattig tar dårlige valg, kanskje er det lettere å ta dårlige valg som fattig, eller at de dårlige valgene er mer kostbare som fattig, at de får større konsekvenser?

Er det noe samfunnet eventuelt kan gjøre for å demme opp for konsekvensene av de dårlige valgene? Og bør samfunnet gjøre det? Og hvor mye skal man eventuelt demme opp.
Blir man psykisk syk av å være fattig, eller var man syk før man ble fattig, hva kom først, hvor bør man starte?

Det er uheldig at unger vokser opp utenfor samfunnet, men samtidig så er det jo slik at voksne har selvstendige valg, og så lenge det ikke er forbudt å ta dumme valg så vil vi jo få mennesker som er/blir fattige.


Dersom målet med artikkelen er å provosere, så klarte hun det, jeg tenker at hun er ikke spesielt smart som reiser til syden når hun egentlig ikke har råd.

[Teofelia]

Hvir mange kaffe latte vil du anslå at et rekkehus i skolekretsen din koster da, Divine?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvir mange kaffe latte vil du anslå at et rekkehus i skolekretsen din koster da, Divine?

Challenge accepted: Hvis du må opp 2 mill i pris i forhold til nåværende bolig, som jeg antar er minimum, så vil lånebelastningen koste deg 64 kaffe latte i uka, eller borti 10 om dagen.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Challenge accepted: Hvis du må opp 2 mill i pris i forhold til nåværende bolig, som jeg antar er minimum, så vil lånebelastningen koste deg 64 kaffe latte i uka, eller borti 10 om dagen.

Med mindre du spiser avokado i tillegg da.

https://www.theguardian.com/lifeands...do-toast-house

Fem avokader og fem latte - null hus.

[Candy Darling]

Divine, nå er det bare å pimpe kaffe, ass!

[Teofelia]

Polyanna:

[Polyanna]

Men ærlig talt, han har et poeng, jeg syns for mange unge har altfor høye krav til en veldig ekstravagant livsstil, som inkluderer å spise ute/på kafe ofte, dyre klær, dyre vesker, det sportsutstyret man ønsker seg, når man ønsker seg det, og en pen og sentral bolig.

Sitat:

He wrote: “I have seen young people order smashed avocado with crumbled feta on five-grain toasted bread at $22 a pop and more. I can afford to eat this for lunch because I am middle aged and have raised my family. But how can young people afford to eat like this? Shouldn’t they be economising by eating at home? How often are they eating out? Twenty-two dollars several times a week could go towards a deposit on a house.”

Og hvis man skal trekke det tilbake litt mot hoveddiskusjonen:
En ting er at vi ikke gjør våre egne barn noen tjeneste hvis vi lar dem leve i trua på at en "middelaldrende livsstil" (i betydningen "har jobbet mange år og har derfor etter hvert fått råd til en kaffe latte eller fin veske i blant".) er noe selvsagt som de også kan forvente seg fra første stund ute i livet. En annen ting er at det gjør det ganske kjipt for de rundt dem som ikke har minibankkort med ukepenger å bruke på fjas og tøys, og kan skape økonomisk "segregering" fra de er ganske små. De som har råd til å "bli med på senteret og shoppe litt og gå på kafe" og de som ikke har det.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men ærlig talt, han har et poeng, jeg syns for mange unge har altfor høye krav til en veldig ekstravagant livsstil, som inkluderer å spise ute/på kafe ofte, dyre klær, dyre vesker, det sportsutstyret man ønsker seg, når man ønsker seg det, og en pen og sentral bolig.



Og hvis man skal trekke det tilbake litt mot hoveddiskusjonen:
En ting er at vi ikke gjør våre egne barn noen tjeneste hvis vi lar dem leve i trua på at en "middelaldrende livsstil" (i betydningen "har jobbet mange år og har derfor etter hvert fått råd til en kaffe latte eller fin veske i blant".) er noe selvsagt som de også kan forvente seg fra første stund ute i livet. En annen ting er at det gjør det ganske kjipt for de rundt dem som ikke har minibankkort med ukepenger å bruke på fjas og tøys, og kan skape økonomisk "segregering" fra de er ganske små. De som har råd til å "bli med på senteret og shoppe litt og gå på kafe" og de som ikke har det.

Amen.
Dette innlegget bør også legges inn i tråden med økonomisk hjelp til studerende barn. I noen år er det faktisk helt naturlig at man ikke har råd til å spise lunsj ute, kjøpe seg en latte (insert whatever coffee) hver dag, osv. J

[Candy Darling]

Spin-off i emning.

[Polyanna]

I den tråden ble det diskutert hvorvidt det var blitt tøffere økonomisk for studenter enn det var før, og det har det jo ikke. Men kontrasten har blitt større. Både mellom de som får støtte hjemmefra (og dermed kan unne seg mer luksus) og ikke (og dermed må leve mer slik vi gjorde), og mellom det luksuslivet mange har levd før de flyttet hjemmefra, og den smalhansen det å leve på et studielån er.

Jeg studerte med en gutt fra en av Norges rikeste familier, og det var en selvfølge da at han også levde på bare studielånet (eller, jeg tror han fikk en sum tilsvarende studielånet, med betingelse å spare lånet - det er jo åpenbart det mest økonomiske.), han bodde på samme type trange hybel som resten av oss, levde på matpakke og billigkneip og 10-kroners-øl på kjelleren. Selv om det var noen i klassen vår som hadde finere klær enn andre så følte jeg at forskjellene i studentmassen var relativt små.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg studerte med en gutt fra en av Norges rikeste familier, og det var en selvfølge da at han også levde på bare studielånet (eller, jeg tror han fikk en sum tilsvarende studielånet, med betingelse å spare lånet - det er jo åpenbart det mest økonomiske.), han bodde på samme type trange hybel som resten av oss, levde på matpakke og billigkneip og 10-kroners-øl på kjelleren. Selv om det var noen i klassen vår som hadde finere klær enn andre så følte jeg at forskjellene i studentmassen var relativt små.

Og der kom det tydelig frem at du studerte et annet sted enn meg. Der jeg studerte var det definitivt en del som likte å vise frem hvor absurd mye penger de hadde. (Og selvfølgelig noen rikinger som levde nesten like sparsommelig som meg.)

[Polyanna]

Ja, godt poeng, der tror jeg definitivt det var forskjell på skoler.

[Candy Darling]

Jeg studerte også sammen med en fra Bergens fiiineste familier, og han fikk dekket leilighet av foreldrene i sentrum (mens vi andre bodde i kollektiv på Risvollan), spiste middag i Hangaren hver dag og drakk opp resten på Pepsi Max. Ikke så sykt ekstravagant, kanskje, men for oss var det helt sjokkerende uøkonomisk.

[Floksa]

Tråden handler vel ikke om å leve på nudler mens man studerer med de som fortsetter å leve på nudler livet ut......
Hva med å la de som faktisk lever I det livet få definere det, heller enn å fjase om studenttiden. Som i denne saken er fullstendig irrelevant. Å ha det (jævlig) trangt en periode er ikke fattigdom. Det er livet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tråden handler vel ikke om å leve på nudler mens man studerer med de som fortsetter å leve på nudler livet ut......
Hva med å la de som faktisk lever I det livet få definere det, heller enn å fjase om studenttiden. Som i denne saken er fullstendig irrelevant. Å ha det (jævlig) trangt en periode er ikke fattigdom. Det er livet.

Det fjases og det spores av Floksa, når tråden bikker 10 sider og 200 innlegg. Det er med andre ord en helt vanlig FP-tråd.

[Polyanna]

Nei, det var en avsporing, men kommer man fra en nudelfamilie så var det tidligere (min påstand) lettere å komme gjennom studietiden som "en av gjengen" likevel, fordi det akkurat i de årene var likt for, om ikke alle, så mange. Jeg mener at det hadde en verdi som samfunn, at man i de årene var ganske likestilte, uansett om man kom fra den eller den familien. Det syns jeg er relevant i forhold til HI.

Om man har opplevd å være den som aldri hadde råd til det samme som de andre, alltid, så syns jeg det er synd om ikke det å studere skal kunne bli en "ny start" og en mulighet til å bygge relasjoner på tvers, ikke enda en sementering av å være i en annen "klasse".

Så det er ikke uten relevans til HI, syns jeg.