"Kresne" unger og usunn mat

[Propella]

Det er ikke enkelt å få et barn til å smake på noe de absolutt ikke vil smake på. Fra eldste var baby og begynte med fast føde har vi hatt problem. Å få en baby til å smake på noe går fint. Man får vondt inne seg når babyen brekker seg. Etterhvert så nekter dette barnet å åpne munnen for å smake på nye ting. Jeg har kjørt hardt på at nye ting skal smakes på. Jeg har gitt smaksprøver til hvert måltid. Jeg kunne bruke timer på å prøve å overtale barnet mitt til å i det minste ta smaksprøven inn i munnen. Dessverre er ikke mitt barn avhengig av å spise. Han blir ikke sulten. For han er det faktisk en lettelse å slippe. Vi har prøvd å legge smaksprøver på tallerken og ingen går fra bordet før alle har smakt. Etter 2-3 timer ved matbordet gir man seg. Det handler ikke om å være staest. Det handler om hvilke opplevelser man gir barnet i forbindelse med mat.

[Donald]

Opprinnelig lagt inn av Lindamor, her.

Etter 2-3 timer ved matbordet gir man seg. Det handler ikke om å være staest. Det handler om hvilke opplevelser man gir barnet i forbindelse med mat.

2-3 timer? Seriøst? Da blir det uansett ingen god opplevelse ved matbordet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kris, her.

(Jeg rensker ut sånt selv, men det er bare for at det skal se litt mer "ryddig" ut, egentlig. Og jeg tar det på skiven, jeg kaster det ikke.)

Jeg også. Jeg synes smøret ikke ser særlig innbydende ut med masse brødsmuler rundt kanten, men bryr meg ikke hvis det er mannen eller ungenes rester.

[DM]

Alle har vi våre særheter. Så det så. Kom igjen Sokk, fortell meg dine.

[Filifjonka]

Jeg syns jo ikke akkurat det er kresenhet å ville ha maten ren og delikat og uforurenset av andres rester. Jeg kjøper ikke argumentet om at det bare er de smulene og smøret man ellers spiser - gjelder det isåfall all mat? Bare å blande vilt sammen, med litt rester av forskjellig, siden alt likevel blandes i munnen/magen?

[annemede]

Storesøster spiste lite en periode, og tilslutt ga jeg henne nonstop bare for at hun skulle ha litt i munnen og svelge det ned.

[Niobe]

Vår sønn er vel ikke utpreget kresen, men kan være utpreget småspist, og særlig til middag. Vi har tenkt som så at det er bedre han spiser bittelitt sunn mat, enn masse usunn. Sulte gjør han uansett ikke, og han er heldigvis ganske glad i frukt.

[Azi]

Lindamor, må si dere virkelig har tålmodighet til å sitte så lenge. Tror jeg hadde tørna galen om vi skulle sitte så lenge.

Jeg har lært meg nytt triks da som hjelper oss. Vi spiser opp maten vår. Slik at vi ikke mister apetitten. Skryter selvsagt inni mellom, også når jeg er ferdig. Så pleier faktisk å prate masse med gutten min. Og tilslutt når vi er godt inni praten, tar jeg skje og gir han maten og han som er så opptatt av det forteller har glemt helt ut å være kresen. åpner munnen og spiser. Det har aldri slått feil at han ikke liker maten etter han har smakt utenom bønner da. Det kan han tygge på helt vi andre blir grønn av å se på han tygge så lenge.

Men altså han smaker. Og vi begge blir enig om at maten er god og han spiser resten i fred og ro. Han har faktisk blitt mye mye bedre etter han begynte i denne barnehagen. Han er heller ikke små spist så vi har ikke det problemet heldigvis med han. Store søster er småspist. Men alt etende. Så lenge hun spiser alt så gjør det ingenting at hun er små spist.

Minstemor her er støvsuger. Hun spiser alt hun kommer over. Til å med papir.
Ingen barn er like.

[Michayla]

Jeg er en mor som har fått mye pes og negative kommentarer, himling med øyne og blitt snakket om bak min rygg pga eldste mann når de ser hva jeg foret min sønn med.

Han ble fostret opp på pannenkaker, brødskiver/loff uten skalk med nøttepålegg og youghurt i mange mnd.

Men her var det sykehuset som ga meg streng beskjed om at jeg skulle gi ALL føde ungen ville ha uavhengig om det var usunt. Om det så var loff i stedet for brød så gi loff. Nøttepålegg hadde jeg ikke introdusert men ernæringsfysiologen og legen ba meg gjøre det pga nøttene og fettet. Husker ikke hvilken type det var, men det skulle være mest mulig nøtter i den.
Nøtter skulle jeg og prøve å gi han.

Han var innlagt i 1 uke pga han ikke ville ha annet enn morsmelk og det overnevnte i små mengder.
Legene ba meg om å amme han til han spiste mer fast føde, hver dråpe var verdifull.
Ammet han til han var litt over 3 år.

De fant ingenting galt, men ungen hadde ikke mer underhudsfett, blå under øyne og rundt munn, mistet hår, jernmangle, undervektig, liten etc etc...
Men han hadde et energinivå som skremte dem i forhold til energi inntak, han brukte mer enn han fikk i seg. (fått diagnose ad/hd i ettertid som forklarte aktivitetsnivået)
Aldri fått han til å drikke vann ennå dette ble introdusert for ham som baby.
Prøvde daglig, men kom alltid opp. Men vi fortsatte å tilby.

Fikk alltid høre at barn spiser når de ble sultne og drakk vann når de ble tørste nok og at det var våres feil allt sammen.

Selv om vi forklarte at vi har hatt tett samarbeid med helestasjon og sykhuse så himlet de med øynene. Det var fortsatt vår feil, vi ville bare gjøre det enkelt for oss selv.

Men pga pannekakene som vi lagde på oppskrift som de gir til anorektikere på sykehuset for å få opp vekten og tilføre kroppen proteiner og fett så måtte vi det.
Samt helle oljer i youhurten og ellers i allt som var flytende.
De prøvde på sykehuset å bare tilby vann. Kan si det slik at de ikke turde å la han gå uten væske lenger....
Så han drikker ikke vann, ikke den dag i dag.
Det er visstnok bare tull og vår feil det og i følge barnehagen og skolen
Inntil jeg gikk rett til styrer og la frem saken, da fikk han saft og juice i barnehagen som tørstedrikke, noe han måtte ha pga astmamedisiner (blir veldig tørst av det)
Skolen måtte jeg også ta en runde med i forhold til saft på flaske, jeg fikk det igjennom da jeg ba dem ringe barnelegen på sykehuset for å få det bekreftet at sånn var det, de ringte ikke, men de skjønte at det var alvor.
Jeg forstår han veldig godt jeg. Jeg og brekker meg og blir kvalm av vann.
Litt kan jeg få i meg, men det er ikke mye.
Han klarer ikke en slurk en gang.

Familien rundt har ikke vært noe problem, men andre rundt som ikke kjente oss godt, da de konfronterte oss med kostholdet hans og vi forklarte så bare fnyste de.

Jaja..

Heldigvis så spiser han nå og litt mer variert, er verken glad i brus eller godterier. Vil heller ha potetgull, marzipan og nøtter til lørdagsgodt.
Fortsatt veldig kresen, men han smaker på nye ting og liker frukt og grønt.

Mellomste er nå den som er kresen.
Der går det i spaghetti, pølser, fløyelsgrøt,couscous og pitabrød med salat og ost.
Og brødskive med saltpølse.
Frukt er han glad i så det får han mye av.
Men dette over er det han spiser.
Til nøds litt kylling.

Nå har han sluttet å spise pannekaker som var livretten hans.
Han går heller uten mat.
Vi lager ikke ekstra til han når vi har middag.
Han må sitte ved bordet sammen med oss og må smake på nye ting.
Han spiser ikke hvis han ikke vil ha. Da er det ikke mat før til kvelds som da er cherios og frukt for hans del.
Men vi passe alltid på å ha tilbehør som alle liker, så de får i seg litt, men selv da kan han finne på å ikke spise noen ting.

Har hatt en samtale med han og vist han sitt eget speilbilde da han har ringer under øynene og småblek, ofte vondt i hodet etc.

Jeg forklarte at det kan årsaken til at han ikke spiser mer variert og at spiser så lite, han har heller ikke gått opp i vekt på over 1 år.
Jeg forklarte han hvorfor vi spiste og hva kroppen trengte for å ikke bli syk.

Forklarte også at jeg har bestilt time til han og broren for å ta noen blodprøver for å sjekke om det er noe de mangler ( skulle egentlig bare ta en prøve av en arverlig genfeil) men jeg sier til dem at det er for å sjekke om de får nok av vitaminer, jern etc.
Jeg ber legen da å sjekke allt som kan sjekkes. Og så skal jeg be legen og fortelle dem viktigheten av variert kost.

Dette var helt greit. De har STOR respekt for legen for han vet nemlig ALT og det han seier er lov. Det er noe de selv har funnet opp, men her bruker jeg de midler jeg har når jeg ser det går nedover med dem.
Eldste er jeg ikke bekymret over, ikke minsten heller, men det er mellomste.
Så det blir spennende å se.
Jeg er happy bare jeg få i han kylling/svine/ eller vanlig kjøttdeig.
Idag stekte jeg kjøttdeig med salt og pepper og formet deigen som "baby" burgere og det spiste han med STOR appetitt sammen med brokkoli og couscous.
Men kjøttdeig er bedre enn ingen kjøtt.

Ofte rører han ikke skolematen sin i det hele tatt og det er mange timer å gå uten mat når han bare spiser cherios etc til frokost.

Ikke enkelt.


Mange som har trodd jeg er en elendig mor i forhold til mat og ungene når vi har vært utenfor husets 4 vegger, men jeg var ikke inntresert i å fortelle hele min sønns sykehistorie til alle og enhver. Lærte fort at det ikke hjalp uansett, dessuten så fant de jo ikke noe galt med sønnen vår så da kunne jeg da umulig ha prøvd allt...


Jeg himler ikke med øynene når jeg hører om eller ser/er sammen med "kresne" barn.
Jeg vet ikke hva de legger i "kresen" det kan være mye bak jeg ikke vet om eller som de heller ikke vil fortelle.

Guttene her får vitamin flytende og omega 3, så håper at det dekker det de eventuell ikke får i seg, men det får jeg vel svar på ettehvert.

Ikke moro når ungene ikke vil spise og SER at de blir syke av det.
Da kan verden seile sin egen sjø og jeg gir det barnet vil ha, så det i det minste spiser litt.


Jeg er SÅ glad for at minsten er allt etende. Han er ikke tynn som brødrene men har heller ikke for mye. Akkuratt passe.
Er en fryd å se han spise.


Hva er egentlig kresen..

Det var ingenting galt med min sønn, så han var kresen, sykelig kresen.

Han liker ikke maten, det er det mellomste kommer med nå.
Plutselig liker han ikke livretten sin lenger...
Rett og slett liker ikke og nekter å spise.

Har holdt på i over 1 år nå.


Uff, dette ble rotete..

[Azi]

Vi hadde besøk igjen av denne jentevennen til eldste jenta mi for noen dager siden.

Hun har blitt flinkere med å spise salat det skal hun ha. Men da hun skulle smake på kålrabistappen. Som er forøvrig hjemmelaget. Holder hun for nesa og gaper og smaker på maten.

Jeg viste faktisk ikke hvor langt ned jeg skulle gå for å rulle opp haken min.

Trodde helt ærlig at ingen lærte barna sitt å gjøre slikt rundt middagsbordet. Det er jo trossalt ikke møkk jeg hadde satt fram!

[Propella]

Sånn uvane-oppførsel hadde jeg gitt klar beskjed om at jeg ikke ville godtatt ved matbordet. Det er bare skuespill. Klarer hun å smake på maten kan det gjøres uten masse ekstra fakter og grimaser. Hvis hun ikke klarer det så er det bedre å la være å smake. I hvert fall når hun bare er på besøk.

[Anne]

Barneoppdragelse hvor?