Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Tallulah]

Grunnene du nevner der Esme, er nettopp derfor jeg mener man bør tilrettelegge om man har en langvarig kjøtt- og fiskenekt, uansett hva man kaller det. Fordi hvis man bare dropper kjøttet og fisken og ikke øker på med omega 3 og proteiner et annet sted så blir det ikke et sammensatt kosthold.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Grunnene du nevner der Esme, er nettopp derfor jeg mener man bør tilrettelegge om man har en langvarig kjøtt- og fiskenekt, uansett hva man kaller det. Fordi hvis man bare dropper kjøttet og fisken og ikke øker på med omega 3 og proteiner et annet sted så blir det ikke et sammensatt kosthold.

Ja, men det er forskjell på å gjøre det fordi man er pragmatisk (fordi man har et barn man ikke får til å spise med de verktøyene som man har som forelder) eller om man "respekterer hennes overbevisning" synes jeg.

Jeg har en fireåring som kun ved mild tvang spiser hva som helst. Om han hadde erklært seg som vegetarianer, burde jeg ha tilrettelagt for det likevel? Hvorfor skulle jeg i så fall gjøre det? Han hadde ikke fått noe bedre kosthold enn hva han allerede har?

Det virker som alle snakker forbi hverandre her. Jeg mener at det ikke spiller noen rolle hva årsaken til fiske-og-kjøtt-nekten er, man må takle det som forelder som best man kan, for noen barn vil det si at det funker å komme med press, for andre barn må man bare være pragmatisk, og om man ikke synes det er viktig så driter man i det.

Poenget er: om årsaken oppgies til å være "har blitt vegetarianer" for et barn på 4 år, skal man handle annerledes enn hva man hadde gjort av hvilken som helst annen grunn?

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg tror jeg rett og slett bare sier amen til dette.

Jeg hadde selv store planer om å bli vegetarianer da jeg var liten. Det gikk fort over, ettersom det nærmet seg jul og min mor lurte på hva jeg skulle ha til julemat.
Mannen i mitt liv blir tvangsforet med fisk når det er fisk til middag. Det er ikke det beste han vet, men her blir det rett og slett ikke servert flere typer middag bare fordi noen ikke liker eller ikke vil ha det den dagen. Og det gjelder enten man er 38 eller 5,5 år.

Sånn praktiserer vi det også, (bortsett fra det med tvangsfôringen) med det resultat at mannen min som lager stort sett all maten flere ganger har blir sittende å spise tre porsjoner middag siden hverken jeg eller eldste sønnen liker det samme som han liker. Det er greit for oss, men det hadde blitt problematisk dersom han insisterte på å lage mat som bare han likte hver dag.

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Når det gjelder mat er vel den lureste reglen at foreldrene bestemmer hva som serveres, mens barnet bestemmer hva og hvor mye det vil spise av det som blir servert.

Det er jeg enig i.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nemlig, og det er jo helt greit synes jeg. Jeg hadde derimot syntes det var rart om du gjorde noe annet bare fordi hun oppga grunnen til å være vegetarianer, og at det skulle utløse alternative retter.

Altså: Det er forskjell på problemstillingen "barnet mitt nekter å spise kjøtt og fisk" og "barnet mitt er vegetarianer" sånn som jeg ser det.

Jeg oppfattet ikke den forskjellen i problemstilling, og tenkte at barnet ikke ville spise kjøtt eller fisk. For min del ser jeg ikke den store forskjellen på om barnet ikke vil spise det av følelses- eller smaksgrunner, når resultatet blir det samme, nemlig at barnet ikke spiser. Jeg ser at det kan oppfattes ulikt da, og at problemstillingen blir en annen som man kan reagere sterkere på.

Klart, jeg kunne tvunget barna mine til å smake/spise all slags mat, jeg tvinger de jo til å ta medisiner og å pusse tenner. Men det krever at vi er to voksne til stede dersom det skal gjøres mot barnets vilje.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget er: om årsaken oppgies til å være "har blitt vegetarianer" for et barn på 4 år, skal man handle annerledes enn hva man hadde gjort av hvilken som helst annen grunn?

Ikke på annen måte enn at man bør tilpasse argumentasjonen sin til barnets argumentasjon for å nekte å spise den gitte matvaren. Det betyr at hvis jeg ikke hadde klart å overbevise barnet, gjennom argumenter og "mild tvang" om at matvaren var noe som burde spises, så hadde jeg (i det stille) forsøkt å tilrettelegge kostholdet sånn at matnekten i det minste ikke endte opp med mangelssykdommer.

Jeg hadde nok ikke gjort noe stort nummer ut av det den ene eller den andre veien, og hadde heller ikke unnskyldt barnet mitt i sosiale settinger, dersom barnet selv ikke gjorde noe nummer ut av matnekten. Jeg syns det er en stor forskjell på en fireåring som bare legger igjen (en viss type) mat på tallerknen uten å lage noe nummer ut av det, kontra en som deklamerer høylytt at h*n ikke spiser den eller den matvaren, uavhengig av årsak.

Og, og det syns jeg er viktig å presisere, jeg hadde fortsatt å servere den "uønskede" matvaren sammen med rolige argumenter om hvorfor maten burde spises.

Jeg er forøvrig ikke vegetarianer, og har ingen planer om å bli det (igjen). Jeg mener bare at vegetarkosthold kan være like sunt som et kosthold som inneholder kjøtt og fisk, ikke at det er sunnere.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Grunnene du nevner der Esme, er nettopp derfor jeg mener man bør tilrettelegge om man har en langvarig kjøtt- og fiskenekt, uansett hva man kaller det. Fordi hvis man bare dropper kjøttet og fisken og ikke øker på med omega 3 og proteiner et annet sted så blir det ikke et sammensatt kosthold.

Jeg er enig i dette. Men jeg hadde ikke med iver lagt om hele familiens kosthold til et vegetarkosthold fordi fireåringen ikke vil spise kjøtt og fisk. At barnet oppgir en voksen type grunn til å slippe veier ikke for meg tyngre enn om grunnen var mer åpenbart en fireårings ideer. Så jeg hadde tenkt pragmatisk, startet med et kosthold med mye grønnsaker, kjøtt og fisk enkelte dager, ren vegetarmat andre dager. Ikke så ulikt det vi har idag med andre ord. Så får barnet velge selv blant det som blir servert. Hvis dette ikke bare er et kortvarig blaff, men varer i månedsvis, hadde jeg vurdert mer tilrettelegging for å få i barnet viktige næringsstoffer.

[Tallulah]

Esme, nei, jeg mener at "blitt vegetarianer" må håndteres likt som som alt annet, så lenge outcomet er det samme: null kjøtt. Jeg syns det er omvent, at det er dere som mener at "blitt vegetarianer" er en dårligere grunn som man ikke bør tilrettelegge for. Og hvis da kjøtt- og fiskenekten er langvarig vil barnet få et dårlig kosthold.

[Toffskij]

I et sånt tilfelle ville jeg i all stillhet supplert middagsbordet med en daglig bønneboks, fortsatt å tilby kjøtt og fisk, påpekt at om hun ikke spiste det, måtte hun spise bønnene i stedet, og ventet rolig på at det skulle gå over.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Amelie

"Når du først sier at du ikke vil spise kjøtt for at et dyr skal dø, så er det også viktig å tenke på at egg faktisk er fosteret til den stakkars høna og den stakkars kalven kanskje sulter ihjel fordi den ikke får melk av mammaen?"

Altså, Æsj!!!

[safran]

[D'Arcy]

Hvis man snakker til barna i de ordlag som brukes her - om de stakkars dyra og foster og babyer til kua, så synes jeg alvorlig talt ikke det er rart om ungene får et noe forvridd syn på maten.

[Lynett]

Hvordan går det? er hun forsatt bestemt på å la kjøtt ligge?

[meisje]

Synd jeg var på ferie mens denne debatten raste i sommer.

Først vil jeg si at jeg har en sønn som er sær på maten, det betyr ikke at vi bare lager mat som han liker. Likevel velger vi plukkmat ofte fordi han foretrekker den type mat. Det er ikke det samme som at han styrer kostholdet vårt, men det muliggjør roligere middagsmåltider. Det syns jeg er svært viktig for at han ikke skal få et forskrudd forhold til mat. De dagene vi har saus, er jeg fornøyd med at han smaker på sausen.

I samme alder som HI datter inntok jeg hverken melk, kjøtt eller fisk. Siden jeg bor i Norge er dette 'uakseptable' valg. Denne tråden illustrerer dette veldig godt. Mine foreldre laget aldri spesiell mat og drev med sosial læring på at kjøtt skal spises og melk skal drikkes. ( Fisk var ikke så stort press på siden de ikke er så glad i det selv). Etter årevis med sosial læring ( jeg var tydeligvis veldig bestemt) så spiste jeg kjøtt, og tilogmed syntes jeg det var godt. Melk har jeg aldri fått sansen for, og drikker kun med påholden hånd. Jeg var også undervektig og foretrakk å være sulten foran å spise. Så snart jeg flyttet hjemmefra og fikk styre matvalg selv har jeg spist betydelig mere grønnsaker og fått normal vekt. I dag lever jeg som vegetarianer, og jeg spiser tilogmed fisk i sosiale sammenhenger.

Jeg er derfor overbevist om at jeg som barn allerede hadde valgt hvilket kosthold som passet best for meg. Nå fikk jeg ikke leve med det før jeg ble voksen og kunne styre det selv. Det syns jeg er greit. Jeg er ikke vegetarianer fordi jeg syns synd på dyrene, men fordi jeg syns grønnsaker og frukt smaker bedre. Jeg liker ikke kjøtt og blir direkte dårlig av lukten av rått kjøtt. Jeg opplever stadig at 'alle' antar at alle vegetarianere er det av overbevisningsgrunner. Det er en fordom og stemmer ikke.

Siden jeg nå er vegetarianer kom det selvfølgelig opp hva slags kosthold barna mine skulle ha, når de skulle begynne med annen mat enn Morsmelk. Og da valgte jeg at de skal være alles-spisere av 2 grunner. Den ene grunnen er at jeg mener det er feil at mine barn skal lide sosialt pga mine valg. I tillegg er det vanskelig å få et variert nok kosthold kun basert på vegetarisk mat for barn som er rivende utvikling.

Jeg kan likevel innrømme at jeg gråt da jeg hentet min eldste i Barnehagen som 1 åring og han hadde fått servert pølse. Tenk at det første kjøttet han fikk var søppelmat! Nå er det slik at den eldste er svært glad i kylling (og andre kjøttvarer) men den ynste er mere begeistret for pasta og ris. Jeg har lettere for å akseptere at den eldste spiser mest kjøtt, enn at den ynste foretrekker å leve på kun pasta eller ris. Dette fordi jeg mener at kjøtt er sunnere som alene mat enn pasta/ris. Spesielt siden det ikke serveres kjøtt hver dag hjemme hos oss.

Hadde vært spennende om Siljemoren ville kommentere hvordan ting har utviklet seg for datteren hennes. Jeg har iallefall oppnådd at min sausehater nå liker saus. Dette etter mer enn 1 år med ingen sausespising, hvor jeg har krevd smaking.

[Magica]

Hadde vært spennende å høre hvordan det går.
Kanskje hun vil ha viltkjøtt hvis du begrunner med at rådyr må skytes for at det ikke skal bli for mange av de, for da blir de tatt av reven i stedet, eller dør av sult.