Mammakveld (er jeg urimelig)

[Katta]

Avatar, det er et poeng, men jeg skjønner også hvorfor de ikke vil bruke konfirmasjonskappene som syopplæringsprosjekt for tenåringer. Jeg vet heller ikke hvor omfattende knapping det er snakk om. Jeg er god på korkapper, men ikke konfirmasjonskapper.

[Syrinx]

Dugnad har en veldig enkel definisjon, så for å svare på spørsmålet ditt: ja.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Dugnad har en veldig enkel deginisjon, så for å svare på spørsmålet ditt: ja.

Ok. Hvis du ser på alt sånt som dugnad så er dette også det ,men da har jeg ikke problemer med dugnad hist og her. Dette faller i samme kategori som trekk på skolebøker for min del.

[Syrinx]

At ting er dugnad trenger ikke bety at det er negativt. Forskjellen på idrettslag og feks kirke er at idrettslag er drevet av frivillige, kirka har flere faste ansatte.

[Katta]

Jeg tror ikke du får spesielt mye kirkedrift heller uten frivillige og det er folk ansatt i idrettslag også så det er en sannhet med litt modifikasjoner. Det er ansatt folk på skolen også. Hvorfor skal foreldrene da legge trekk på bøker for å beskytte skolens eiendom? Jeg ser poenget ditt altså, men jeg synes ikke at det at en organisasjon har ansatte er grunn til å regne med at det er all inclusive hvis man melder seg på noe.

[Niobe]

Jeg vet ikke om mange kirker der ikke det meste som gjøres er dugnadsarbeid.

[Cuyahoga]

Jeg ville syntes det var veldig spesielt om barnet ditt skulle konfirmeres i
kirka og du av prinsipp nektet for at du/barnet/barnets far/barnets bestemor/barnets bestefar/fandens oldemor kunne feste knappene i kappa.

Knappesyingen ville jeg ikke ha stusset på, men foreldretreff hadde vært mer heldig enn mammatreff.

[Simone]

Her er det i alle fall masse dugnadsarbeid i kyrkja. Eg hang der ein del i siste barselpermisjon sjølv om eg er ateist for det sosiale sin del. Dei arrangerte babysang, trim for mor med baby og open barnehage. Mange av dei som jobbar med dette får lønn, men det var også mange frivillige involvert. Både pensjonistar og uføretrygda som syns det er ein grei måte å treffe folk på.
Det er også ein del pensjonerte damer som hjelper til med konfirmantane, så eg mistenker at det er dei som tar seg av knappane her.
Går ut frå at mine skal ha borgerlig konfirmasjon, så eg slepp uansett unna knapper i kapper.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg hang der ein del i siste barselpermisjon sjølv om eg er ateist for det sosiale sin del.

Fiffig. Ellers er inntrykket mitt at en del i kirka er kristne for det sosiale sin del.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Fiffig. Ellers er inntrykket mitt at en del i kirka er kristne for det sosiale sin del.

Skulle vel kanskje vore eit komma der

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Skulle vel kanskje vore eit komma der

Det står litt respekt av å gå i kirka som ateist, for det sosiale sin del.

[Pøblis]

Men altså, folkens - jeg tror neppe dette er typisk den norske kirken og dermed noe man kan unngå ved at barna ikke konfirmerere seg i kirken, altså. jeg kjenner noen av dem som driver med trosopplæring i kirken, og de er ikke akkurat forkjempere for tradisjonell arbeidsdeling og tilbake-til-1904.

Og jeg synes ogsp det er littebittegranne sært å ikke ville sy i knappene på den kappen ens egen konfirmant skal bruke.

[nolo]

Det er ikke knappesyingen jeg reagerte på. Det er det at mammaene ble invitert til å gjøre det, hadde de spurt om foreldrehjelp hadde jeg sett med blide øyne på det. Jeg er tilhenger av dugnad.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hadde det vært bedre om fedrene ble bedt om knappeservice? Er det alltid feil å be om noe som faller i kjønnsstereotypisk kategori?

Hvorfor i all verden skal de legge seg opp i hvem som kommer fra familien så lenge jobben blir gjort? De har jo all mulighet for å be om hjelp, men det er langt over grensa å tillate seg å diktere hvem som skal gjøre det i en familie.

Jeg synes dette er sammenlignbart med at de hadde sendt ut et skriv ala
Vi trenger hjelp til å gjøre ditten og datten. De norske foreldrene kan gjøre ditten, de utenlandske kan gjøre datten.

Alle hadde reagert på det. Hvorfor dele på etnisitet? Det har jo ikke noe med noen ting å gjøre? Men å dele på kjønn etter forgodtbefinnende? Det er jo akkurat likedan det, bortsett fra at alle som er fra annen etnisitet innrømmes retten til å bli sur over det. Kvinner skal bare holde kjeft, og er surmaget dersom man reagerer.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hvorfor i all verden skal de legge seg opp i hvem som kommer fra familien så lenge jobben blir gjort? De har jo all mulighet for å be om hjelp, men det er langt over grensa å tillate seg å diktere hvem som skal gjøre det i en familie.

Jeg er mer på klønete opplegg enn langt over grensa, men jeg er enig i at det er bedre å be om hjelp fra vilkårlig familiemedlem. Eller spørre om det er noen som kunne tenke seg å hjelpe til med å se over kappene.

[Strå]

Slettet fordi innlegget var postet helt feil sted. Aner ikke hva som skjedde.

[Blå]

Jeg synes på ingen måte at det er rart at de ber om hjelp fra foreldrene til å sy i knapper. Jeg gjør gjerne en dugnadsinnsats, og synes stort sett at det er hyggelig å møte andre foreldre. Jeg hadde stilt opp med et smil. Men ikke om de bare ba mødrene om det, da hadde jeg blitt litt småsur.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

.Eg har store problemer med reine dameforsamlingar sjølv. Det er noko med tema som ofte blir diskutert der som absolutt ikkje matcher mine interesser. Eg er totalt uinteressert i hage, gardiner, interiør, handarbeid, matlaging, sminke, frisøranbefalingar og alt sånt. Så eg blir gjerne sittande veldig stum og føle meg teit. I blanda forsamlingar glir eg langt meir naturlig inn i samtalen. Då blir det automatisk litt andre samtaletema. Når eg tenker meg om fungerer eg også bedre sosialt når eg er einaste kvinne i ei forsamling.

Hoho, jeg kjenner at denne rykker langt mer i rødstrømpefoten enn en invitasjon til mammakveld.

Jeg har gjort det selv, jeg. Invitert til mammakveld for klassen til et av barna. Formålet var å bli bedre kjent og å gjøre det i en overkommelig setting, nemlig hjemme rundt kjøkkenbordet, med lite styr med mat og oppvask og ikke behov for å ordne med barnevakt for noen. Og lav terskel fordi vi allerede har en god tone oss imellom. Og vi faktisk alle hadde et ønske om dette, i motsetning til de fleste av mennene våre. I vår setting så var dette helt ok og jeg har ikke vondt i feministsamvittigheten min for dette. Nå skal det være foreldrekveld, og det blir voldsomt mye mer styr med en gang. Men absolutt hyggelig og nyttig det også, så jeg håper vi kommer i mål med datosjongleringen på det snart.

Ellers er min erfaring at dynamikken i rene kvinnesettinger helt annerledes annerledes enn i blandete settinger (og ut av det jeg kan se der jeg har vært eneste kvinne i settinger med mange menn, så er de igjen enda mer annerledes). Den enkleste forskjellen at det les (lees??? Nei?) mer jo flere kvinner det er der. Det andre er at praten favner videre. Med menn går det mye i jobb og sport til de er mer varme i trøya. Det er vittig å observere hvor annerledes et møterom blir med økende kvinneandel, og jeg forstår godt hvorfor menn der jeg har jobbet har vært så ivrige etter å rekruttere flere kvinner.

:digresjon:

[Teflona]

Jeg kan sy knapper, det samme kan mannen min. Hadde blitt litt forarget over ordlyden, men sikkert gått, selv om det er lite sannsynlig med kirkelig konfirmasjon her. Om det er kun kvinner eller blanding spiller liten rolle, jeg er like (lite) flink med sosial prat, uansett. Dvs, det varierer med dagsformen, enkelte dager har jeg bare ikke flere ord eller imøtekommenhet igjen. Hjemme peker jeg mest på slike kvelder. Opplever dessuten sjelden at kvinner snakker om de temaene Simone ramser opp.

[Simone]

Nei, at rødstrømper syns det er greit med reine kvinneforsamlingar er jo ikkje så overraskande. Dei hatar jo menn :dukker:

Neida. Eg trur ikkje at du hatar menn eller at du er innbitt rødstrømpe, Polyanna.
Kva er definisjonen på ein feminist, eigentlig? Eg trudde tidligare at eg var det.Men etter å ha hatt ein del samtaler med to feministar på jobb ( den typen som abonnerer på Fett) trur eg kanskje ikkje eg er det likevel. For makan til stereotyp oppfatning av menn skal ein leite lenge etter. Kvar gang ein mann har gjort noko dumt er det fordi han er mann. Menn skjønnar ikkje ditt og menn er for dumme til datt. Det handlar meir om at kvinner er best enn om likestilling.

Og dette med at samtalar i reine kvinneforsamlingar utviklar seg vidare har eg ikkje opplevd så mykje av. Kanskje eg har gått heim igjen før det kom så langt
Med dei aller nærmaste venninnene mine som eg har kjent i 30 år har eg ei anna oppfatning. Der snakkar vi om mykje forskjellig og ler veldig mykje. Men også der har samtalen ein tendens til å dreie over på ting som gjer meg ukomfortabel fordi eg føler at eg ikkje passar inn. Desse damene lever også i forhold med langt meir tradisjonelt kjønnsrollemønster enn det eg gjer. Dei jobbar 80% og har hovudansvar for husarbeid og trivast med det. Mannen jobbar mykje overtid. Så det er enkelte tema vi må unngå å diskutere for å bevare stemninga.

Eg trur det er veldig viktig for arbeidsmiljøet at både menn og kvinner er nokonlunde jevnt fordelt i antall. Det er sikkert riktig at atmosfæren i eit møterom endrar seg i positiv retning med aukande kvinneandel, i allefall dersom det i utgangspunktet var svært få kvinner, men det bør ikkje bli for stor overvekt av kvinner heller.

Eg syns det er litt urettferdig at eg skal bli beskyldt for det eine og det andre fordi eg trivst bedre i blanda lag og blant menn enn blant berre kvinner. Vi er alle forskjellige og har ulike preferansar og interesser. Det må vi få lov til. Det er ingenting i vegen med å vere superinteressert i fotball, strikking, hage eller interiør. Men det må vere lov til å seie at ein føler seg utilpass der sånne tema er hovedtema også. No er det fleire her som seier at kvinner ikkje snakkar om sånt som eg nevner, men det er altså det eg opplever veldig ofte. Ikkje fotball,men det andre. Fotballsnakk er det stortsett menn som driv med, men heldigvis ingen på min jobb eller blant dei eg omgås mykje privat.