Et litt blondt spørsmål om grått hår og farging/bleking

[Nessie]

Mannen sier jeg er skyld i hans grå hår

[rine]

"Oops-jeg er ikke så ung lenger", følelsen kom rundt 40 for min del. Jeg ser, objektivt, håper jeg, at det er mange på min alder som ser eldre ut, gjerne da pga. av hårfarge og mer rynker, men jeg merker at at jeg bruker langt mer tid på badet med kremer og sminke enn jeg gjorde for bare noen år siden. Jeg har alltid sett ung ut for alderen, men nå ser jeg ut som den alderen jeg er, og det er bittelitt kjipt å innse, og ganske mye forfengelig å bry seg med, selvsagt.
Utseendemessig suger det å bli førti, men ellers er det pinadø deilig å være godt voksen! Jeg er f.eks gammel nok til å drite i hva folk mener om både grått og farget hår, både på nett og RL.

[Pebbles]

Det kan ikke være sånn at man ikke kan mene noe om ting man ikke har opplevd selv, men for meg så er det et poeng å ha en viss ydmykhet når jeg uttaler meg om ting jeg ikke har følt på kroppen, og det gjelder alt mulig. Jeg kan godt gå inn i en tråd som handler om problematikk rundt tenåringsbarn og servere noen prinsippielle meninger, men jeg er veldig bevisst at det jeg serverer kan være det reneste sprøyt (mine to er enda i barnesolealder og eheeelsker mamma) OG at det kan hende jeg vil mene noe helt annet når mine blir tenåringer. Ting er som regel langt enklere på det prinsippielle planet.

Jeg trodde tynker og sånn skulle bli easypeasy. Rett og slett fordi jeg baserer selvfølelsen min på så mye mer enn utseende. Men nå oppdager jeg at en viktig del av identiteten min henger sammen med utseende, og det gjør rett og slett noe med hele oppfatningen av meg selv å ikke kunne passere som ungpike lenger. Det er elementer av det jeg liker (kanskje spesielt i jobbsammenheng) og det er elementer ved det jeg jeg misliker. Det er en omstillingsprosess, og jeg har god tro på at jeg skal finne meg til rette i rollen som "ordentlig voksen" også, men det hadde vært lettere i en kultur som ikke er så ungdomsforherligende og det er også viktig å anerkjenne det som en prosess - ikke en overflatisk greie.

[Xian]

Jeg har akkurat den samme opplevelsen som Java, og kjenner meg også igjen i det Zoë skriver. Omtrent på dagen da jeg fylte 40, syntes jeg plutselig at jeg fikk lagt ti år til min alder. Jeg har alltid fått høre at jeg ser yngre ut enn jeg er - det vil si frem til sist høst.

Og i vår da jeg var hos frisøren (som jeg har gått til i over ti år), oppdaget hun plutselig en del grått i håret mitt. Hun var like overrasket som meg; de hadde kommet helt brått i løpet av de tre månedene siden sist jeg var der. (Akkurat i den perioden mistet jeg en av mine beste venninner i kreft, og jeg har lurt på om det er en sammenheng.)

Jeg er, om ikke jålete, så ganske forfengelig, og jeg synes ikke det er noe kult med disse aldringstegnene. Så jeg har kjøpt øyenkrem og nattolje og ansiktsmaske - håret har jeg farget "bestandig" - og venter på at min indre og min ytre Xian skal sammenfalle bedre. (Ikke at jeg tror på mirakeler fra kosmetikkproduktene, det er vel mer snakk om tilvenning og aksept. )

[Che]

Jeg møtte en tidligere kollektivsamboer for noen uker siden. Vi bodde sammen i 94 og hun mente jeg så HEEELT likedan ut ennå. Det hjalp litt på.

[Bomull]

Jeg må fortsatt vise leg på polet og lever godt med det. Men det er vel et halvt års tid siden jentungen så fint sa: "Mamma, du har mange bølger i panna du!" ...og vips så har jeg blitt helt på trynet fiksert på alle rynkene mine. De formerer seg stadig og jeg liker det ikke! Moren min er over 60 og har babyhud fortsatt, jeg hadde liksom håpet jeg slektet på henne der. Fra den ene dagen til den andre ble jeg virkelig veldig mye eldre altså, både inni og utapå tror jeg.

[Candy Darling]

Jeg har også den samme opplevelsen av at all collagen plutselig forsvant. Fra hele kroppen. Over natten.

[rine]

Jeg merker også godt det med alder i jobbsammenheng. Jeg har gjennom årene måttet jobbe mye hardere enn mine mannlige og eldre kolleger (av begge kjønn) for å bli en autoritet i klasserommet, det er jeg helt sikker på. Men noe har skjedd de siste årene, ingen av elevene tar meg for å være en ungsau de kan teste grenser på lenger, og det hjelper godt på.
Jeg blir like fullt fremdeles forbauset når trettiåringene på jobb spør meg om både dette og hitt ( why me, liksom?) men så skjønner jeg jo at de rett og slett bare ser meg som den gamle røya jeg tross alt er.

[Nessie]

Det handler jo om å føles seg vel, som så mye annet. Det er ikke nøvendigvis det at man er desperat, og skal se ut som en 20 åring (selv om noen prøver litt vel hardt på det og... ). Men på samme måte at jeg føler meg mer vel 5 kg lettere enn jeg er nå, så føler jeg meg også mer vel når håret ikke har ettervekst, når jeg har en frisyre jeg er fornøyd med, når jeg har klær som jeg føler meg fin i osv. Og jeg synes det må være helt greit å ønske være der også, der man føler seg vel altså. Det betyr ikke at jeg føler meg dritstygg når jeg er 5 kg +, har litt ettervekst osv.

[Addison]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Det handler jo om å føles seg vel, som så mye annet. Det er ikke nøvendigvis det at man er desperat, og skal se ut som en 20 åring (selv om noen prøver litt vel hardt på det og... ). Men på samme måte at jeg føler meg mer vel 5 kg lettere enn jeg er nå, så føler jeg meg også mer vel når håret ikke har ettervekst, når jeg har en frisyre jeg er fornøyd med, når jeg har klær som jeg føler meg fin i osv. Og jeg synes det må være helt greit å ønske være der også, der man føler seg vel altså. Det betyr ikke at jeg føler meg dritstygg når jeg er 5 kg +, har litt ettervekst osv.

Nessie sa det !

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Det handler jo om å føles seg vel, som så mye annet. Det er ikke nøvendigvis det at man er desperat, og skal se ut som en 20 åring (selv om noen prøver litt vel hardt på det og... ). Men på samme måte at jeg føler meg mer vel 5 kg lettere enn jeg er nå, så føler jeg meg også mer vel når håret ikke har ettervekst, når jeg har en frisyre jeg er fornøyd med, når jeg har klær som jeg føler meg fin i osv. Og jeg synes det må være helt greit å ønske være der også, der man føler seg vel altså. Det betyr ikke at jeg føler meg dritstygg når jeg er 5 kg +, har litt ettervekst osv.

Ja, det handler om å føle seg vel.

Jeg er 43 år, og jeg farger håret, barberer meg og går i klær som tenåringen faktisk er misunnelig på. Desperat? Nei, langt i fra. Det handler om mitt velvære, og om hvem jeg er.

Barbering begynte jeg tidlig med. Tok leggene første gangen etter å ha gått 3 mnd med foten i gips. Urskog kan man vel si, og jeg har fortsatt etter det. Tar legger, under armer og bikinikanten ++ jevnlig. Jeg synes at damer med busk under armene er mindre pent, og busk som stikker utom bikinien er direkte tragisk.

Håret begynte jeg tidlig å farge. Først pga moroa med å farge, og da de grå begynte å bli godt synlige i en alder av 28, så ble farging et must. Har ingen ting i mot grå hår, men vil helst ikke bli grå ennå selv.

Jeg er 43 år som sagt, men ser ingen grunn til å bli ei gammel og grå kjærring av den grunn. Men prøver jo også å ikke virke desperat da, noen jeg tror jeg har unngått hittil.

[Tussa]

Og den følelsen når en er nyklippa, nystripa og tatt seg tid til Urban Decay om morgenen; den gode følelsen!

[rine]

Tatt seg tid til hva?

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tatt seg tid til hva?

Fordi jeg hadde det travelt, bildegooglet jeg:

Urban Decay.

Eh, nei. OK, Urban Decay makeup, da.

Hm. Ser ambisiøst ut for hverdagsmorgener, i hvert fall.

Jeg får heller google det med tekst når jeg kommer hjem.

[Tussa]

rine da. Fikk ikkje du med deg da vi alle skulle ha NAKED-paletten til Urban Decay?

[Tussa]

[Toffskij]

Veldig fine googletreff, Xian!

[løve70]

Jeg lot meg inspirere av denne tråden og gikk til verks med Casting i går. Vips, i løpet av 30 minutt, var alle tegn på gråe og falma hår borte og jeg så 5 år yngre ut (I wish...)

[tjolahopp]

Tussas morgen-makeup?

[Tussa]

Akkurat sånn ja!