Egne klasser for de flinkeste?

[Katta]

Jeg er usikker på hva jeg mener om dette, jeg ante faktisk ikke at det foregikk eller ble vurdert noe sted i landet. En del av meg tenker at det er bra at det går an å få tilrettelegging som monner. En annen del av meg tenker at barneskoleelever er alt for små til å dele inn etter evner i egne klasser.

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle4205694.ece

Opprinnelig lagt inn av aftenposten

Oslos beste unge musikere samles på Majorstuen skole, hvor det i år opprettes en musikklinje fra 5. klasse. Elevene plukkes ut fra hele byen, og er valgt ut gjennom opptaksprøver. Fra neste år kommer det egne klasser for de beste i matte, og på sikt også for de flinkeste innen naturfag og språk.
Tidligere undervisningsminister Bård Vegar Solhjell mener at eliteklasser hverken er bra for de flinke elevene eller de som strever mer, og advarer sterkt mot den skolepolitiske kursen Oslo er i ferd med å ta.
– Veldig flinke elever har behov for utfordringer og derfor har vi åpnet for muligheten for at ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående skole, og elever i videregående skole på universitetet. Men det er et villspor å åpne for egne klasser eller egne skoler for elever som er flinke i enkeltfag, mener Solhjell.

Hva mener fp?

[Darth]

Man deler inn elever etter evner eller skoleprestasjoner på nesten alle skoler - man bare sier det ikke til noen... Elevene på solskinnsgruppa vet nok inderlig godt at de er samling i bunn, og elevene på maurgruppa vet nok like godt at de er klatrerne som gjør det godt på skolen... Permanent inndeling i flinke/ikke-flinke grupper er jeg i mot, men at man har en viss fleksibilitet innenfor gruppene tror jeg er bra.

Forskning viser vel i grunn at det er lite å hente på å ha permanent nivådeling i skolen - i alle fall sier den mye omtalte forskeren Thomas Nordahl det. Både de flinke og de svake har større læringseffekt av å gå i blanda grupper enn i homogene grupper bare med elever på eget nivå, men at man gjerne kan supplere med periodisk nivådeling.

[tink]

Jeg har vært vitne til enorme nivåforskjeller på 5. trinn, selv om både sterke og svake elver ofte burde fått bedre individuell oppfølging, så tror jeg ikke permanent deling av klasser er noen god løsning.

Det går fint an å være en ener i norsk, men å ikke skjønne bæret av matte. Samtidig som det kan bli vanskeligere å klatre seg oppover dersom det er ferdig definert at man hører til på bunnen. Det er vel også slik at de som er flinke på barneskolen fordi de er modne, ikke nødvendigvis lærer seg arbeidsteknikker til å jobbe seg oppover når motstanden kommer på ungdomsskolen i motsetning til en del av de som har jobbet hard for å forstå og lære seg det som kan være vanskelig.

[Toffskij]

Jeg tror elever som er kjappe i hodet og har lett for det, mye lettere lærer seg gode arbeidsteknikker om de havner i et miljø av jevnbyrdige, hvor det blir stilt skikkelige krav til dem. Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag. De fleste små fremmelige har godt av å komme i et miljø der de ikke er den suverene (og underlige) eneren, hvor de møter andre som er jevngode eller bedre, og ikke minst har lignende interesser og tilbøyeligheter.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tror elever som er kjappe i hodet og har lett for det, mye lettere lærer seg gode arbeidsteknikker om de havner i et miljø av jevnbyrdige, hvor det blir stilt skikkelige krav til dem. Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag. De fleste små fremmelige har godt av å komme i et miljø der de ikke er den suverene (og underlige) eneren, hvor de møter andre som er jevngode eller bedre, og ikke minst har lignende interesser og tilbøyeligheter.

VELDIG enig med deg, Toffskij.

Jeg tror også det blir lettere å ivareta de som ramler av lasset, hvis de kan undervises sammen også, og ikke måtte bare stresse videre for å holde følge med de som har skjønt det.

Spesielt i matte går det utover de svake. Hvis de ramler av lasset i første algebratime, begynner det å bli rimelig gresk det de lærer i niende, om de fortsatt ikke har skjønt det de lærte i første timen. Man må bygge stein på stein i et slikt fag. For noen vil dette gå veldig fort og andre trenger mer tid og grundigere oppfølging for å knekke koden på dette stoffet.

Da sier det seg selv at det ikke er optimalt å ha elevene blandet fra det ene ytterpunktet til det andre og så forvente at en eneste lærer skal takle alt dette. Å være lærer for en mer homogen gruppe faglig sett, må da være lettere?

[Niobe]

Som barne- og ungdomsskoleelev hadde jeg gitt en arm for en nivådelt klasse. Men jeg ser i ettertid at det beste hadde vært om noen bare lærte de andre barna at det er helt ok å være skoleflink.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte deg riktig her? Men hvis jeg gjorde det er jeg enig. (Jeg forstår deg slik at du mener at flinke barn vil fungere bedre sammen sosialt med andre flinke barn enn med mindre flinke barn.)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte deg riktig her? Men hvis jeg gjorde det er jeg enig. (Jeg forstår deg slik at du mener at flinke barn vil fungere bedre sammen sosialt med andre flinke barn enn med mindre flinke barn.)

Jepp, det er det jeg mener.

[ElinM]

Toffskij sier mye fornuftig. Dessuten tenker jeg at så lenge de ikke greier å gi de flinke elevene tilstrekkelig med utfordninger i skolehverdagen, er det kanskje på sin plass med egne klasser for de flinke. Vi har siste skoleår opplevd å ha en datter som regelrett er blitt holdt tilbake i matte. Tilpasset opplæring også for de flinkeste i dagens skolesystem høres fint ut, men det er nok dessverre ikke like gjennomført/gjennomførbart.

[Appelsin]

Jeg synes dette er vanskelig.

Jeg var så godt som den flinkeste i klassen i samtlige fag. Flink som i tok ting raskt, gjorde leker og fikk veldig gode karakterer.
Det er ikke til å se bort i fra at jeg tror at jeg kunne ha vokst ytterligere i en klasse med et "flinkere gjennomsnitt".
Likevel vet jeg ikke helt om det er sånn jeg vil ha det i samfunnet vårt.

Og selv om jeg strevde med ukonsentrerte tullinger ved siden av meg i årevis (antakeligvis plassert der for at jeg skulle "trekke dem opp"), har det jo gått forholdsvis bra med meg.
Når jeg begynte høyere utdanning fikk jeg rikelig utfordringer, og alle på studiet var jo i grove trekk som meg.

Men jeg synes ikke det er lett å bestemme meg.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg synes dette er vanskelig.

Jeg var så godt som den flinkeste i klassen i samtlige fag. Flink som i tok ting raskt, gjorde leker og fikk veldig gode karakterer.
Det er ikke til å se bort i fra at jeg tror at jeg kunne ha vokst ytterligere i en klasse med et "flinkere gjennomsnitt".
Likevel vet jeg ikke helt om det er sånn jeg vil ha det i samfunnet vårt.

Jeg vet heller ikke om det er slik jeg vil ha det i vårt samfunn. Samtidig som jeg vil at alle skal få god læring, uansett nivå. Enhetsskolen er på ingen måte perfekt, men jeg liker verdigrunnlaget den bygger på.

[Toffskij]

Og den der «Det er lite å hente på å ha nivådelte grupper» kan kanskje tenkes å være sann eller delvis sann i barneskolen. Kaaanskje. På populasjonsnivå. Men oppover i klassene, når fagundervisningen blir viktigere og viktigere og stadig mer spesialisert? Man får ikke lært en gruppe interesserte og flinke elever mer matematikk eller mer inngående ferdigheter i et fremmedspråk om de sitter sammen enn om de sitter hver for seg i 20 enhetsskoleklasser? Vissvass.

[Nessie]

Jeg synes tanken er god, sånn egentlig. For jeg tror det kan oppleves positivt for barna. Samtidig så håper jeg at dette kan være noe som barna selv får være med på å avgjøre også. Det kommer jo litt an på om man kjenner noen, har venner der og slike ting. Mange har gode etablerte vennskap når de nærmer seg slutten av barneskolen, hva om disse er på ulikt nivå faglig, og splittes opp?

Og hva med de midt i mellom. Ikke de som trenger ekstra påfyll fordi de ligger foran, eller de som trenger ekstra oppfølging fordi de ligger litt etter - men de midt på treet?
Jeg har iallefall opplevd at det er de som blir sett minst i barnehagen.

Og så er jeg spent på hva det gjør med lærerkompetansen. Om den fordeles bra nok på skolene.

[Maverick]

Tja.

Jeg husker med gru hvordan det var å alltid bli satt på gruppe med de to, tre, fire med lavest prestasjoner i klassen, for at de skulle "lære av meg". Den praksisen håper jeg ikke lenger eksisterer.

Konsekvent nivådeling synes jeg er skummel, men i faktabaserte fag, type matte/språk, ser jeg mange fordeler. Dog ikke i RLE/samfunnsfag/hva disse sosiale fagene heter nutildags.

[Darth]

Mennesker er komplekse vesener, og vi skal sosialiseres inn til å fungere i samfunnet. Jeg er veldig for tilpasset opplæring, og så er jeg veldig for at vi alle (også barna) skal tilpasse oss samfunnet, familien, skolen etc. Å oppdra barna på en måte som gjør at de forventer at deres behov skal oppfylles hele tiden - det tror jeg er en svært dårlig samfunnsvisjon som kommer til å gi uante bieffekter i framtiden.

Nå er det gjerne sånn at flinke elever ofte er flinke i de fleste fag - det er en myte at man er en ener i matematikk og helt bort i natta i norsk - det er egentlig ganske sjelden. De fleste scorer relativt jevnt i fagene. Sånn sett er det ikke så vanskelig å nivådele. Men jeg syns det har en del bieffekter, både i forhold til det sosiale og det faglige.

Og så er det de som ikke passer i systemet. Selv var jeg i grunn relativt flink på skolen - og på ungdomsskolen fant lærerne ut at de skulle nivådele - klassen ble delt i to, jeg var i den flinke halvdelen, og jeg hatet det fordi kompisene mine hovedsaklig var i den andre halvdelen. Ikke alle kompisene så klart, men de jeg syns var kule. Og det er viktig når man er 14 år. Jeg var kanskje en utypisk flink elev? Jeg hadde gode karakterer, og et par runder med nedsatt oppførselskarakter... Lurer på hvilken klasse jeg hadde passet inn i? Nivådeling og i grunn alle systemer for å dele inn elevene på forutsetter at man passer inn i systemet og mønsteret på alle måter. Men folk gjør ikke det. Det er i grunn ganske få av den typiske "normaleleven", og den typiske "stjerneleeven", og den typiske "skoletaperen". Ingen er bare det ene eller det andre - og det er kanskje hovedgrunnen til at jeg er i mot permanente grupper i skolen. Man deler ungene inn i grupper - og da finner de sin plass og definerer seg deretter. Og jeg tror både elevene og lærerne etterhvert vil sirkle forventningene inn på lave forventninger i den svake gruppa - og hva det vil gjøre med selvfølelsen til disse elevene er vel rimelig åpenbart. Det er åpenbart allerede i dagens skole, og det vil ikke bli mindre om vi nivådeler etter evner i matematikk og norsk.

[Toffskij]

Det skal sies at jeg selv er veldig farget av å ha begynt på «elitevideregående» (= sentrumsvideregående i Oslo i en periode med opptak utelukkende etter karakterer) etter å ha lidd meg gjennom grunnskolen i en av Oslos drabantbyer. Videregående var et eventyr for meg, både sosialt og faglig, og jeg tror ikke det hadde vært spesielt bra verken sosialt, faglig eller holdningsmessig om jeg måtte hatt tre år til med enhetsskole før jeg allernådigst fikk begynne på universitetet.

[Toffskij]

Men ideen i dette tilfellet var vel nettopp å plukke ut de typiske stjerneelevene, altså de som ligger langt unna medelevene både i evner og interesser? Jeg klarer ikke å la være å like den ideen.

[Appelsin]

Det jeg kunne tenke meg å vite noe om, er om de svakere/mer gjennomsnittlige elevene profiterer på å ha enere i klassen, eller om det på noe vis er lite gunstig for dem også.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Det jeg kunne tenke meg å vite noe om, er om de svakere/mer gjennomsnittlige elevene profiterer på å ha enere i klassen, eller om det på noe vis er lite gunstig for dem også.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg vil tro at alle nivåer har nytte av å ha undervisning tilrettelagt sine evner.

Forskning viser at svake elever som tas ut for å få spesielt tilrettelagt undervisning gjerne har en bratt læringskurve i starten, før utviklingen flater ut nokså fort. Tilsvarende elevtype som får jobbe sammen med sterke elever har gjerne ikke like bratt læringskurve i starten, men til gjengjeld stiger den mer jevnt og trutt sånn at de på lengre sikt ender opp med bedre resultater enn den første gruppen. (Jeg var på foredrag der akkurat dette var tema i forrige uke og har tilgang på kilder, men ikke akkurat nå.)

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men ideen i dette tilfellet var vel nettopp å plukke ut de typiske stjerneelevene, altså de som ligger langt unna medelevene både i evner og interesser? Jeg klarer ikke å la være å like den ideen.

Hvorfor skal den typiske stjerneeleven - hvem det nå er - ha et eget tilbud? De barna som i grunn blir mest neglisjert i norsk skole er vel den typiske normaleleven. Den som det går greit med på skolen, det går greit sosialt, det går greit både her og der. De gidder vi ikke å bry oss med. Vi utfordrer dem sjelden - det går jo så greit. Jeg er helt overbevist om at vi vil få størst gjennomsnittlig økt læring om vi ser alle elever under ett ved å gi disse elevene spesielle opplegg. De flinke og de svake blir jo pakket inn og fulgt opp rimelig tett i de fleste skoler i dag allerede. Det er sikkert noen genibarn som faller utenfor og som hadde trengt enda bedre oppfølging, men de fleste flinke elever er ikke spesielt geniaktige sånn sett, og de klarer seg godt i den eksisterende skolen. Jeg tror i grunn at den typiske stjerneeleven har mye å lære sosialt av å gå i blanda skole - særlig i grunnskolen. På videregående har jeg ikke så sterke kjepphester å ri - dessuten regulerer det seg delvis selv etter hvor de skoleflinke søker. Skolen skal ikke bare lære elevene matematikk - de skal også lære barna å bli velfungerende samfunnsaktører og medmennesker, jeg tenker at enhetsskolen som system er fint for akkurat det. Det jeg minst av alt ønsker meg er "Taperskoler" og "Taperklasser". Vi burde generelt sett ha mer respekt for de som strever med å få 2+2 til å bli 4 - i mange tilfeller jobber de like hardt, og kanskje enda mer, som de som syns regnestykket er lett. De skal også ha viktige roller i samfunnet vårt - og jeg nekter å jobbe på en skole som sorterer dem ut i permantente "taper-grupper" - det kan umulig være gunstig for samfunnet, for gjennomføring av videregående utdanning eller noe som helst.