Bergensskolen strammer inn permisjonsreglene

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Jeg skjønner at svake ungdomsskoleelever eller elever på VGS sliter mer når de får mye fravær, men jeg skjønner ikke at dette ene og alene kan skyldes de to ukene de eventuelt var på Kreta og studerte Knossos. Jeg skjønner i hvert fall ikke at det at jeg tar ut min datter, som foreløpig bare går i tredje klasse og stort sett henger godt med, ut av skolen på feire skal ha noen innvirkning på dropouten på videregående.

Jeg ser at lærene sliter pga av alt dette med vurderinger ogsånn, men jeg tror de angriper feil ku og jeg tror ikke dette vil gi dem den respekten de fortjener. Jeg er ganske sikker på at forskning, trass i det nokon sier i denne tråden, forteller at det er flere årsaker til at folk dropper ut av vgs og havner på trygd enn at de dro på sydenferie en gang i året når de gikk på barneskolen. At ungdomsskolelever og VGS elever har mye fravær bunner rett og slett i andre problemer og da er det synd og gre alle over en kam med rigide regler som ikke er meningsfulle for noen (andre enn de med flink pike syndrom på FP).

Når det gjelder dette med økonomi som jeg var inne på tidligere i tråden så skal ikke jeg si mer om det fordi jeg alltid blir så uendelig trist på FPs vegne når jeg deltar i tråder som omhandler familier som ikke tjener like godt som det som er gjengs her inne.

Det er i tredje klasse barna lærer dei grunnleggjande ferdigheitene dei treng for å klare seg godt seinare.

Det er ikkje snakk om deg og ditt barn, det er snakk om ein tredjedel av elevane i Norge.

Både Thomas Nordahl og Hattie si forskning viser at foreldre si haldning til skulen er det viktigaste kriterieriet for å fremme læring. Sjølvsagt er det 200.000 individuelle grunnar til at 200.000 elevar ikkje har fullført vidaregåande dei siste ti åra, men dette er ein av dei.

Som lærar med ei gjennomsnittslønn i ein familie med gjennomsnittleg økonomi, kan eg ikkje reise på dyre feriar kvart år. Eg kan heller ikkje reise på ferie andre tider enn i skuleferien. Eg kjøper ikkje argumentasjonen om at det er synd på meg av den grunn.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Åh, det glemte jeg å skrive:

Jeg synes jeg og alle som er enige med meg skriver veldig godt altså. Hurra for oss!

Eg veit ikkje kor mange gonger eg har sagt det, men eg synest verkeleg at du, Katta og Guava argumenterer godt. De har fått meg til å få opp augene for aspekt ved denne problemstillinga som eg ikkje har sett før. Men eg er ikkje einige i at løysningane de skisserer er easi-pisi å gjennomføre. Eg har stild fleire spørsmål som ikkje har blitt besvart, til problemstillingane de reiser.

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Eh? Hva mener du egentlig? Tror du der er billigere å feriere i Norge enn å dra på charterferie? Festlig. Dette utsagnet viser jo bare litt av problemet jeg tenker på.

Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:

- Dra på hyttetur (har dere sjekket priser på hytter i sommerhalvåret? Det er ikke stor forskjell fra hotell, men herlighet man forurenser i det minste ikke like mye som når man flyr. Man trenger ikke bil engang. Det finnes alltids buss. Den går nok ikke så ofte og korresponder aldri, men man har jo med soveposer til hytteturen allikevel så det går nok bra)
- Kjøp campingvogn og dra til Sverige Kjempebillig!
- Dra på telttur (man må selfølgelig ha telt til en familie på fem, men det kan man ønske seg i julegave hos sin rike onkel. Soveposer er oppskrytt. Vi måtte ha takboks til bilen for å få plass til alt, men andre folk som tjener dårlig har sikkert en suv og slipper å bruke tre tusen på en sånn)
- La vær å dra på ferie. Har man ikke råd så har man ikke råd. Own it! Det er karakterbyggende å være eneste unge i klassen som ikke har vært noe sted i ferien.

And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også?

Ferie er noko vi planlegg og sparer til og kanskje reiser på kvart tredje år. Dei andre åra klarer vi oss med korte turar til lånte eller leigde hytter eller campingplassar i Sverige. Vi har ikkje råd til å bu på femstjernes hotell i Syden kvart år, men eg synest verkeleg at vi har fine feriar likevel. Ferie for meg handler om å ha fri, vere saman med mine nærmaste og ha god tid til kvarandre.

[oslo78]

Fravær og dropout har en klar sammenheng - men er det ene en følge av det andre? Jeg tenderer til å tro at begge deler har samme årsak: Det er de samme elvene som både dropper lekser, reiser på ferie, skulker, ikke møter til vurderinger og til slutt dropper ut. Og jeg tror årsakssammenhengen er at de kommer fra familie som ikke ser skolen som noe spesielt viktig. Den grunnholdningen fører til alt det andre.

Og noen familier virker ikke på nesten noen plan, og skolen blir en uvesentlig bagatell når livet ikke henger i hop generelt.

Men for meg som lærer, er feriefraværet et kjempeproblem. Sammen med fravær av diverse andre mer eller mindre tullete årsaker + uunngåelig fravær ved sykdom. Det krever tetting av hull til enhver tid, det krever tilrettelegging for elever som er borte et halvt gruppearbeid, det krever utsatte prøver og vurderinger, det krever sysselsetting av elever som ikke skal være med på forestilling pga ferie og dermed ikke kan ha en viktig rolle, osv, osv. Så jeg er glad for at det strammes inn. Men at det kommer til å ha en stor og viktig effekt på frafallet i videregående, er jeg skeptisk til. Kanskje hvis det gjenreiser respekten for skolen som en plikt og ikke bare en rettighet?

(Og jeg har 99% fokus på faglighet i timene mine og greier så vidt å komme gjennom mattepensum, så jeg skjønner ikke alle skolene i dette landet som tydeligvis stort sett har kosetimer og fjellturer. Har de samme pensum som vi?)

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det er i tredje klasse barna lærer dei grunnleggjande ferdigheitene dei treng for å klare seg godt seinare.

Det er ikkje snakk om deg og ditt barn, det er snakk om ein tredjedel av elevane i Norge.

Både Thomas Nordahl og Hattie si forskning viser at foreldre si haldning til skulen er det viktigaste kriterieriet for å fremme læring. Sjølvsagt er det 200.000 individuelle grunnar til at 200.000 elevar ikkje har fullført vidaregåande dei siste ti åra, men dette er ein av dei.

Som lærar med ei gjennomsnittslønn i ein familie med gjennomsnittleg økonomi, kan eg ikkje reise på dyre feriar kvart år. Eg kan heller ikkje reise på ferie andre tider enn i skuleferien. Eg kjøper ikkje argumentasjonen om at det er synd på meg av den grunn.

Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet og dårlige holdninger til skolen kan vel foreldre ha selv om de reiser på ferie i juli?

[oslo78]

[quote=Meissa;3805715]Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet.[/quote]

Nei, hovedproblemet er omfanget av alt fravær. Sykdom, ferier, langhelger, bursdager, bryllup, begravelser, tannlegetimer, legetimer, forsovelser, idrettsrelatert fravær, spilling med skolekorpset, turer til hjemlandet, osv.

Det samlede omfanget er så stort. Og da setter skolen i Oslo og Bergen inn tiltak på det de kan - som er det fraværet det søkes om. Man kan nesten ikke nekte legetimer og sykdom, så da blir det ferier, langhelger, turer til hjemlandet, osv som tas - for å få det samlede fraværet ned.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men hvorfor antar du at de som søker ungen fri fra skolen noen dager i året har en dårlig holdning til skolen? Finner du en klar sammenheng her? Jeg vil tro det er det ureglementerte fraværet som er hovedproblemet.

Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.

Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.

http://www.nittedal.kommune.no/Docum...oppfolging.pdf

I vedlagte skjermdump frå denne pdf-en kan du sjå ein figur som illustrerer det eg prøver å få fram.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.

Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.

http://www.nittedal.kommune.no/Docum...oppfolging.pdf

I vedlagte skjermdump frå denne pdf-en kan du sjå ein figur som illustrerer det eg prøver å få fram.

Men fram til nå har ikke ferieturer vært å regne som ureglementert fravær. Vet man da noe om sammenheng mellom de som søker om fri en uke og det å droppe ut av skolen på videregående?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg meiner at dette signaliserer at ferie er viktigare enn skule, at billig ferie er viktigare enn skule og at skule er noko vi tar oss tid til når det passer seg slik, utanom fotballturneringar og musikkonkurransar. Jo meir andre ting vi fyller dei ti dagane vi har "rett" til å ta ut ungane frå skulen med, jo lenger ned signaliserer vi at vi prioriterer skulen.

Det er ein klar samanheng mellom dropout og ureglementert fråver, ja. Det er dei som ikkje meistrar, har vore mykje borte og har låg terskel for å skulke, ikkje møte til prøvar fordi dei må eitt-eller-anna viktigare, og som ikkje har foreldre som tar tak i dette som slutter på skulen før dei har fullført vidaregåande.

http://www.nittedal.kommune.no/Docum...oppfolging.pdf

I vedlagte skjermdump frå denne pdf-en kan du sjå ein figur som illustrerer det eg prøver å få fram.

Det er selvfølgelig alvorlig når en elev får et så stort fravær at det ender opp i skolevegring, men jeg føler at vi er veldig langt i fra dette når det gjelder vårt barn. Når man har barn/ungdom som passer inn i denne modellen så må vel helt andre tiltak inn enn å nekte dem å dra på ferie.

Jeg skjønner for all del lærernes frustrasjon når det gjelder tilrettelegging rundt enkeltelevers fravær og jeg mener at dette bør foreldre gjøre mest mulig selv og jeg er helt enig i at elever, særlig i undomsskolen og VGS bør få flere plikter enn det ser ut som de har idag.

[Tallulah]

Meissa, jeg tror du tar feil angående lønnsnivå. Men noen er flinkere til å sette sammen ferier enn andre, og noen syns ferier i eget land og naboland er like bra som to uker på resort i syden.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Meissa, jeg tror du tar feil angående lønnsnivå. Men noen er flinkere til å sette sammen ferier enn andre, og noen syns ferier i eget land og naboland er like bra som to uker på resort i syden.

Eh? Hva mener du egentlig? Tror du der er billigere å feriere i Norge enn å dra på charterferie? Festlig. Dette utsagnet viser jo bare litt av problemet jeg tenker på.

Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:

- Dra på hyttetur (har dere sjekket priser på hytter i sommerhalvåret? Det er ikke stor forskjell fra hotell, men herlighet man forurenser i det minste ikke like mye som når man flyr. Man trenger ikke bil engang. Det finnes alltids buss. Den går nok ikke så ofte og korresponder aldri, men man har jo med soveposer til hytteturen allikevel så det går nok bra)
- Kjøp campingvogn og dra til Sverige Kjempebillig!
- Dra på telttur (man må selfølgelig ha telt til en familie på fem, men det kan man ønske seg i julegave hos sin rike onkel. Soveposer er oppskrytt. Vi måtte ha takboks til bilen for å få plass til alt, men andre folk som tjener dårlig har sikkert en suv og slipper å bruke tre tusen på en sånn)
- La vær å dra på ferie. Har man ikke råd så har man ikke råd. Own it! Det er karakterbyggende å være eneste unge i klassen som ikke har vært noe sted i ferien.

And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også?

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Rikes (folk på FPs) løsninger på fattigfolks ferieutfordinger:

And so on. Skal jeg finne fram de morsomme julegavetrådene også?

Du går i FP-fellen. Mange på FP har høy utdannelse, mange på FP tjener godt, mange på FP har partner som tjener godt, mange på FP liker å strikke, mange på FP trener masse, mange på FP har små barn, mange på FP har store barn. Det er ikke alle som har alt, langt derifra.

[Vianne Rocher]

Helt ærlig Meissa, nå synes jeg du sutrer. Jeg tror du tar feil når du tar utgangspunkt i at de som har prøvd å komme med råd og tips til alternativer til sydenferier i tidligere tråder tjener så mye bedre enn deg, at det er rådgivning ala "la dem spise kake" folk her inne driver med, det er det jo ikke. Jeg tipper at de fleste her inne har ganske gjennomsnittlige lønninger og skisserer ting de pleier å gjøre om de ikke har penger/lyst til å dra til syden. Å være den eneste som ikke har vært i syden er vel neppe noe som utløser en livskrise, her snakker vi ilandsproblematikk på høyt nivå.


Sånn ellers er jeg enig med Esme og entourage. Vi har heldigvis fantastisk flotte besteforeldre som kan stille opp som turoperatører,barnehage og barnevakter når det kniper, men vi får jo ikke den tiden med barna tilbake og de ser betydelig mindre til pappaen sin enn de aller fleste barn jeg kjenner. Det er mye mer urettferdig enn for dyre ferieturer i fellesferien.

[Milfrid]

Forøvrig har jeg selv en jobb med frihet under ansvar. Null stempling og null spørsmål så lenge jobben blir gjort. Å si at man må være på skolen absolutt alle dager for å bli et menneske som tar ansvar og fungerer i arbeidslivet mener jeg at er feil. Jeg tror at det er minst like viktig å lære at man har ansvar for å gjøre det man skal uavhengig av om noen står over oss. Neida, jeg er fremdeles for minst mulig fravær.

[annemede]

Jeg tror at elevene har for mange rettigheter og for få plikter.

[Guava]

Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men synes å ha lest at hovedproblemet med fravær på vgs handler om skulk, ikke om søkte planlagte ferieturer på en uke. Det var påpekt at elever lyver på seg sykdom for å få gyldig fravær.

Jeg tror ikke man får bukt med dette problemet ved å stramme inn overfor dem som kommer med velbegrunnede søknader og skriver under på å følge opp arbeidet den uken de er borte.

[Milfrid]

En lærer har fri de fleste dagene elevene har fri. Folk flest har fem uker ferie. Og ikke nødvendigvis anledning til å ta alle de fem ukene i skoleferien. For landet stenger ikke ned ni uker om sommeren, høst-, jule, -vinter og -påskeferie. Det handler ikke ene og alene om å ha billig ferie, men også om å ha ferie sammen som familie.

Jeg er virkelig ikke tilhenger av at skolen skal ha frivillig oppmøte, eller at hvem som helst kan ta ferie når som helst. Men at det må hensyntas at vi nå har et samfunn hvor stort sett både mor og far jobber, og ikke minst hvor 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse og man ikke lengre nødvendigvis er to som deler byrden, det synes jeg viktig. Og mine unge rer heldigvis så store at jeg ikke trenger å bekymre meg for stengt Sfo i hele juli. Men jeg ser jo at det kan bli et problem for noen. Jeg forstår argumentet om at unger skal ha fri noen uker sammenhengende hver sommer, men det kunne man fint løst uten å stenge Sfo helt i fire uker hver sommer. Valgfrihet.

[Gaia]

Det jeg syns er litt interessant er at turnusarbeideres manglende mulighet til ferie sammen med barna brukes som argument for at regelverket i Oslo og Bergen er for strengt, når realiteten er at ordlyden i Oslos retningslinjer er at det normalt ikke skal gis fri til ferier. Det eksempelet du brukte ovenfor, Esme, er både av rektor på min skole og områdedirektør i området skolen hører til brukt som et eksempel på når permisjon skal gis. Fordi man ser at barn har behov for å være sammen med foreldrene på ferie.

Innstrammingen er ment å ramme den ferien som kunne vært tatt på andre tidspunkt, ikke for at turnusforeldrene skal få mindre tid med barna sine. Men jeg skjønner også at de går ganske hardt ut, nettopp for å få folk til å skjønne at her er det et reelt problem man må få bukt med, nemlig fraværsproblemet.

[apan]

Jeg tenker at vi alle har rammer i livet vårt som vi er nødt til å innrette våre liv mer eller mindre etter. Vi har en jobb vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har en utdannelse vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har et bosted vi har valgt mer eller mindre selv. De fleste jobber har både fordeler og ulemper; det være seg arbeidsmengde, lønnsnivå, ferieordninger, fleksible løsninger eller mangel på sådan.

Innenfor de rammene vi har i våre liv, tenker jeg at vi er nødt til å finne ut hvordan ting kan bli best mulig. Av og til kan rammene endres, av og til kan man velge å forsake mye for å velge å endre rammer. Av og til velger man å beholde de rammene man har. Det er også et valg.

Jobbsituasjon og skole er for meg slike rammer. Skolen er et sted barnet er hver dag. Da har jeg resten av dagene å planlegge ferien til. Så setter jobbsituasjonen andre rammer, så da får man finne den løsningen som er best gitt begge disse betingelsene. For meg har aldri skolerammene vært justerbare. Jeg synes ikke det er opplagt at de skal være det.

I tråden her høres det ut som om man nærmest er ofre for egne valg - ofre for ubekvem arbeidstid, for dårlige ferieordninger, for manglende fleksibilitet, men de fleste av oss er fullt oppegående og må kunne være ansvarlig for dette selv.

Jeg valgte som 19-åring bort legeyrket fordi det er lite familievennlig. Jeg klarer ikke synes veldig synd på dem gikk inn i det med åpne øyne og nå synes det blir for lite ferietid i skoleferiene. Da jeg hadde en toåring gjorde jeg et nytt valg som gav meg mer tid med barna, mye lavere lønn, null status, men mer mening i mitt eget liv. Selv om feriebudsjettet mitt hadde vært mye høyere om jeg ikke gjorde det valget.

I mitt hode må man selv kunne ta grep dersom den totale situasjonen er slik at man mener man ser barna for lite, man kan ikke vente at samfunnet skal fikse det for en med all verdens fleksible ordninger og spesialtilpassede ferieløsninger.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg tenker at vi alle har rammer i livet vårt som vi er nødt til å innrette våre liv mer eller mindre etter. Vi har en jobb vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har en utdannelse vi har valgt mer eller mindre selv. Vi har et bosted vi har valgt mer eller mindre selv. De fleste jobber har både fordeler og ulemper; det være seg arbeidsmengde, lønnsnivå, ferieordninger, fleksible løsninger eller mangel på sådan.

Innenfor de rammene vi har i våre liv, tenker jeg at vi er nødt til å finne ut hvordan ting kan bli best mulig. Av og til kan rammene endres, av og til kan man velge å forsake mye for å velge å endre rammer. Av og til velger man å beholde de rammene man har. Det er også et valg.

Jobbsituasjon og skole er for meg slike rammer. Skolen er et sted barnet er hver dag. Da har jeg resten av dagene å planlegge ferien til. Så setter jobbsituasjonen andre rammer, så da får man finne den løsningen som er best gitt begge disse betingelsene. For meg har aldri skolerammene vært justerbare. Jeg synes ikke det er opplagt at de skal være det.

I tråden her høres det ut som om man nærmest er ofre for egne valg - ofre for ubekvem arbeidstid, for dårlige ferieordninger, for manglende fleksibilitet, men de fleste av oss er fullt oppegående og må kunne være ansvarlig for dette selv.

Jeg valgte som 19-åring bort legeyrket fordi det er lite familievennlig. Jeg klarer ikke synes veldig synd på dem gikk inn i det med åpne øyne og nå synes det blir for lite ferietid i skoleferiene. Da jeg hadde en toåring gjorde jeg et nytt valg som gav meg mer tid med barna, mye lavere lønn, null status, men mer mening i mitt eget liv.

I mitt hode må man selv kunne ta grep dersom den totale situasjonen er slik at man mener man ser barna for lite, man kan ikke vente at samfunnet skal fikse det for en med all verdens fleksible ordninger og spesialtilpassede ferieløsninger.

Vet du, jeg blir helt matt av en slik argumentasjon. Om ikke du eller jeg velger slike yrker vil det likevel være noen som gjør det og noen som MÅ ha det, og problemet er like full tilstede

Hva hver enkelt gjør og vurderer er strengt tatt ikke så interessant i denne diskusjonen, men samfunnsendringer og problemer i skolen knyttet til dette og fravær generelt er interessant.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg valgte som 19-åring bort legeyrket fordi det er lite familievennlig. Jeg klarer ikke synes veldig synd på dem gikk inn i det med åpne øyne og nå synes det blir for lite ferietid i skoleferiene. Da jeg hadde en toåring gjorde jeg et nytt valg som gav meg mer tid med barna, mye lavere lønn, null status, men mer mening i mitt eget liv. Selv om feriebudsjettet mitt hadde vært mye høyere om jeg ikke gjorde det valget.

I mitt hode må man selv kunne ta grep dersom den totale situasjonen er slik at man mener man ser barna for lite, man kan ikke vente at samfunnet skal fikse det for en med all verdens fleksible ordninger og spesialtilpassede ferieløsninger.

Man må jo faktisk ha leger, sykepleiere, prester og politi her i landet. Noen må jo faktisk ha disse jobbene. Og man må faktisk godta at disse folka har barn.

Og det er ikke som at dette er behagelig jobber hvor man tjener masse heller, snyltejobber som man skummer fløten av tilværelsen. Det er tunge jobber som trengs i samfunnet.

Med din goode lærererfaring: det er sannsynlig og noe man bør forvente at 19-åringer velger yrke ut fra permisjonsregler for barn i grunnskolen, tenker du?