Tar du "Selfies"?

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Men, Pida, å poste bilder fra Lucia-toget på fb er problematisk på mange plan. Jeg har aldri opplevd at noen bekjente eller noen i barnehage/skole har gjort det. De fleste er veldig tilbakeholdne med å poste bilder der andres unger er synlige syns jeg. Hvis jeg en sjelden gang ser noen poste noe fra barnehagen, skolen eller arrangementer med mange barn så skvetter jeg himmelhøyt. Det er ikke vanlig på min facebookfeed iallefall.

Jeg er enig i at mange tar bilder og filmer altså, men jeg har ikke inntrykk av at det er fordi de skal legge det rett ut på nett.

Nei, kanskje ikke. Det er mulig jeg sporer av litt, men jeg stiller fortsatt spørsmål ved hva som driver så mange (og delvis meg selv) til å bli så opptatt av å dokumentere begivenheter. Gjør det ikke noe med muligheten til å være mentalt tilstede i situasjonen?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Nei, kanskje ikke. Det er mulig jeg sporer av litt, men jeg stiller fortsatt spørsmål ved hva som driver så mange (og delvis meg selv) til å bli så opptatt av å dokumentere begivenheter. Gjør det ikke noe med muligheten til å være mentalt tilstede i situasjonen?

Det gjør det sikkert, men ungene blir veldig fornøyde med å se selv igjen og igjen i etterkant da. Så legger man allerede der kimen til en tenåring som vet å knipse gode selfies.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Nei, kanskje ikke. Det er mulig jeg sporer av litt, men jeg stiller fortsatt spørsmål ved hva som driver så mange (og delvis meg selv) til å bli så opptatt av å dokumentere begivenheter. Gjør det ikke noe med muligheten til å være mentalt tilstede i situasjonen?

Da tenker jeg at dette ikke er et nytt fenomen. Jeg er oppvokst med mormor som dokumenterte og dokumenterte. Hun planla alle 24 bildene i filmen når hun satte den i. Ti gikk til jul. Da måtte de og de være på bildene. Så var det to bilder per barnebarnbursdag i januar. Ett med bbarnet og ett med besteforeldre og barn. Så var det noen bilder til familiebesøket fra Stavanger. Og ett par til påsken. Da hadde hun to bilder å gå på som ble tatt om noe dukket opp. Og så skiftet hun film til sydenturen i april.

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Da tenker jeg at dette ikke er et nytt fenomen. Jeg er oppvokst med mormor som dokumenterte og dokumenterte. Hun planla alle 24 bildene i filmen når hun satte den i. Ti gikk til jul. Da måtte de og de være på bildene. Så var det to bilder per barnebarnbursdag i januar. Ett med bbarnet og ett med besteforeldre og barn. Så var det noen bilder til familiebesøket fra Stavanger. Og ett par til påsken. Da hadde hun to bilder å gå på som ble tatt om noe dukket opp. Og så skiftet hun film til sydenturen i april.

Det er da en vesentlig forskjell mellom å planlegge 24 bilder på et år, contra slik som de fleste holder på i dag. Så dette ble litt selvmotsigende. Men det høres ut som du har en skjønn mormor, da.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Det er da en vesentlig forskjell mellom å planlegge 24 bilder på et år, contra slik som de fleste holder på i dag. Så dette ble litt selvmotsigende. Men det høres ut som du har en skjønn mormor, da.

Men forskjellen er at det var dyrere og mindre tilgjengelig den gang. Og hun tok ca fire filmer i året. Av og til mer. Om det dukket opp en konfirmasjon og barnedåp.

Jeg mener at dette ikke er selvmotsigende. Hun dokumenteret sine store begivenheter (hun hadde jo ikke barn som gikk i luciatog, men 17.maitoget var det bilder av) vi dokumenterer det som er våre store begivenheter. At rammene/teknikken har forandret sett er helt naturlig.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Nei, kanskje ikke. Det er mulig jeg sporer av litt, men jeg stiller fortsatt spørsmål ved hva som driver så mange (og delvis meg selv) til å bli så opptatt av å dokumentere begivenheter. Gjør det ikke noe med muligheten til å være mentalt tilstede i situasjonen?

Jeg tror det handler noe om forlengelse av øyeblikket - av livet. Før tok vi bilder som måtte fremkalles. Så digitale bilder. Så mobilbilder som etter hvert kunne deles. Historisk dokumentasjon av liv og hverdag. Det var ikke økonomisk mulig før, og i album skulle jo ikke hva som helst. Men nå kan selv hverdagen fanges og deles som en verdi i seg selv. Det plasserer oss i verden og sier noe om hvem vi er og hva vi gjør, og lar andre få ta del i dette. Komme oss nærmere. Mediebruk er kritisert for å gjøre oss med asosiale, men samtidig har vi vel aldri 'kjent' hverandre så mye som nå?

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det gjør det sikkert, men ungene blir veldig fornøyde med å se selv igjen og igjen i etterkant da.

Spesielt filmsnutter er populære.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg tror det handler noe om forlengelse av øyeblikket - av livet.

Jeg ser det poenget, altså. Og at det viktigste er å ha en bevissthet om hva en holder på med og hvorfor.

[Chanett]

Jeg poster ikke bilder med andres barn noe sted om jeg ikke har tillatelse til det. Altså; det skjer sjelden og aldri. Men jeg vil ha bilder til oss og minneboken og kanskje vise til besteforeldre eller familie. Det ville jeg i 1997 også. *enkel*

Men jeg tok ikke så mange bilder av kaffekoppen min i 1997. Mest fordi jeg ikke drakk kaffe da, men også fordi jeg ikke skulle ha den på IG.

Og jeg har rull opp og ned av bilder fra vårt første hjem på nittitallet. Fordi jeg tenkte at det ble kjekt for ungene å se når de blir voksne. Og det ble det. Tenåringene ler av mors rare smak den gang da.

[Chanett]

Nå må du lese teksten nøye, rine. Slik eleven jeg vurderer i skrivende stund burde ha gjort. #leiavtentamener

[Polyanna]

"Selfie" er jo en egen sjanger da, som ikke er "bilde av meg foran statue eller kirsebærtre" eller "meg med barnet".

Det er bilder som er tatt for ett formål: å vise seg selv. Pen, med morratryne, med ny sveis, med et spesielt uttrykk, eller hva som helst. Men det er EN SELV som er motivet, ikke situasjonen eller omgivelsene.

Min definisjon, vennligst bruk den heretter, ellers blir det bare rot.

[Tallulah]

Jeg tar heller Oxford dictionary sin definisjon:

Sitat:

a photograph that one has taken of oneself, typically one taken with a smartphone or webcam and uploaded to a social media website:
occasional selfies are acceptable, but posting a new picture of yourself every day isn’t necessary

Også syns jeg det er dødsfett at Wikipedia har bilder av selfies tatt for over 100 år siden.

http://en.m.wikipedia.org/wiki/Selfie

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tar heller Oxford dictionary sin definisjon:

Det er den definisjonen jeg har tatt utgangspunkt i.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tar heller Oxford dictionary sin definisjon:


Også syns jeg det er dødsfett at Wikipedia har bilder av selfies tatt for over 100 år siden.

http://en.m.wikipedia.org/wiki/Selfie

Det er greit.

(Den var ganske lik min, spør du meg. )

[Fjols]

Det er et par venninner som tar "selfies" i ett, hver dag og da med duckface. Typ; "jeg er deilig".
Jeg blir lei og har blokkert dem på FB.

Jeg har tatt "selfies" og kommer vel til å fortsette med det, ingen andre som tar bilder av meg.

[Karamell]

Jeg ser så teit ut med duckface at det er klart jeg fyrer av noen slike via snap.

[Xian]

Denne er innafor, synes jeg:

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Xian, her.

Denne er innafor, synes jeg:

Er jeg helt dum når jeg ikke vet hvem hun i midten er?
For den danske statsministeren får vel ikke sitte ved siden av den amerikanske presidenten?

[mkj]

Det er en viss sannsynlighet for at jeg kan komme til å treffe på Bill Gates gjennom felles hobby. Liten sannsynlighet men dog. Hvis jeg treffer han så skal jeg be om bilde, og da må jeg være med selv også. Jeg lever indirekte av produktene hans, og det hadde vært litt kult å hilse fra han til sjefene.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Er jeg helt dum når jeg ikke vet hvem hun i midten er?
For den danske statsministeren får vel ikke sitte ved siden av den amerikanske presidenten?

Det er den danske statsministeren, jo.

[Chanett]

Kult!