Etisk - skulle man latt være?

[Input]

Nei, jeg mente ikke deg heller, Polyanna. Jeg mente generelt. I samfunnet liksom. Burde presisert det.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, jeg mente ikke deg heller, Polyanna. Jeg mente generelt. I samfunnet liksom. Burde presisert det.

Ah.

Ja, men jeg tror det er veldig lett å gjøre det. Hvor vanskelig kan det være, liksom, å få nok mat i et barn til at det ikke sulter i hjel.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ah.

Ja, men jeg tror det er veldig lett å gjøre det. Hvor vanskelig kan det være, liksom, å få nok mat i et barn til at det ikke sulter i hjel.

Og det er jo dessuten ikke bare enkelt å få et stort barn/tenåring behandlet med tvang heller.

[Pelen]

Hun hadde en BMI på 8,8 og veide 21 kg. Da er man 154,5 cm høy. Min sønn er tynn, han er like høy, men veier nesten det dobbelte.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Hun hadde en BMI på 8,8 og veide 21 kg. Da er man 154,5 cm høy. Min sønn er tynn, han er like høy, men veier nesten det dobbelte.

Min niåring veier 22 kg. Og hun er bare ca 130 cm høy, og minst i klassa (4.klasse), og i tillegg svært tynn. Så det kan ikke ha vært mye tvil om at jenta var i livsfare nei.

[Polyanna]

I dokumentaren jeg linket til var det en jente som hadde store, invalidiserende traumer etter tvangsbehandling (sondemating der hun ble holdt fast). Det er ikke vanskelig å se at det er noe man vegrer seg mot.

[nokon]

Men uavhengig av tilbodet så er ikkje det å flytte ut i ødemarka etter at BUPA har meldt bekymring til barnevernet, eit signal om at ho ikkje får tilbod om hjelp.

[Maverick]

Hytte på Beitostølen er ikke nødvendigvis ødemarka, altså. De har lyskryss i hyttefeltet, lissom.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hytte på Beitostølen er ikke nødvendigvis ødemarka, altså. De har lyskryss i hyttefeltet, lissom.

Joa, men det er langt unna den barne- og ungdomspsykiatriske avdelinga i Drammen og Regionalt senter for spiseforstyrrelser på Ullevål, der jenta ifølgje Budstikka har tilbod om oppfølgjing.

[Erica]

Jeg kjenner denne sykdommen dessverre altfor godt, og jeg kan godt relatere meg til maktesløsheten og desperasjonen som kommer når det ser ut som hjelpen ikke nytter. Endel med anoreksi blir ikke friske selv om de får all verdens god hjelp, spiseforstyrrelsen ee for sterk. Allikevel så hadde jeg aldri verden tatt sjansen på å ta over ansvaret selv for en alvorlig syk ungdom. Som tv-serien i går viste så balanserer mange av disse mellom liv og død, og som forelder vet man det altså.

[Polyanna]

Et par timer fra nærmeste sykehus og langt fra alle som kunne fulgt dem opp...

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Et par timer fra nærmeste sykehus

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

Men hun skulle helst VÆRT på sykehus. Mor valgte det vekk. Og det håper jeg folk flest i landet er, når de trenger det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

Og i slike områder er du gjerne på et sykehus dersom du lider av noe som kan gi akutt hjertesvikt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

....som er ganske nært sykehus for oss som bor i andre deler av landet.

Det er jo vanligvis mer enn nært nok for folk som er friske, men når man er alvorlig syk, så er det jo fornuftig å holde seg noe nærmere da.

[Maverick]

Jo, det er ikke verdens navle, og det var (selvfølgelig) en krisedårlig vurdering. Jeg er bare opptatt av at det ikke tabloidiseres i enda større grad enn det allerede er.

[Gaia]

Jeg tenker at det ikke er vår oppgave å dømme mor, selv om det er veldig fristende. Det kan være tusen grunner til at hun valgte som hun gjorde, og i en krisesituasjon er det ikke alle som klarer å tenke rasjonelt. Spesielt ikke når de må tenke alene. Utfordringen i denne saken var at kombinasjonen mors dårlige valg og datters sykdom fikk et dødelig utfall. Det er forferdelig å tenke på, men forhåpentligvis noe det går an å lære av, som at man også må følge opp de foresatte til barn med alvorlige lidelser, for å sette dem i stand til å ta de riktige valgene.

[Polyanna]

Ja, jeg tenker at det bør være en lærdom her for arbeid i sonen skole/helsevesen/barnevern, for familier som står i en ekstrem belastning og ikke ser ut til å være kapable til å håndtere det?

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg tenker at det bør være en lærdom her for arbeid i sonen skole/helsevesen/barnevern, for familier som står i en ekstrem belastning og ikke ser ut til å være kapable til å håndtere det?

Ikke sant. At det må ringe noen bjeller og igangsettes noen tiltak, når en forelder stikker til fjells og begynner med hjemmeskole for sin åpenbart syke datter. Da holder det ikke å stikke innom for å sjekke, for så å reise igjen hvis det ikke er noen der. Det må igangsettes tiltak. Og det er viktig å ikke regne med at "alle andre" skal fikse ting. Noen må faktisk ta ansvar, og det må være klart hvem det er som skal ta ansvaret.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg tenker at det bør være en lærdom her for arbeid i sonen skole/helsevesen/barnevern, for familier som står i en ekstrem belastning og ikke ser ut til å være kapable til å håndtere det?

JA! Her er det mykje som kan endrast. Eg har som lærar vore i mange meiningslause samarbeidsmøter mellom desse instansene, kor foreldre ikkje har samtykka til oppheving av taushetsplikt mellom instansar.

Eg synest dette er skikkelig vanskelig, fordi kravet om foreldresamtykke for henvisning til utredning er ganske høgt. Dermed er det først når det er snakk om ei viss grad av alvor at det går an å samarbeide. Og det er problematisk. Samtidig er eg for at det ikkje skal vere fri flyt av informasjon mellom alle instanser. Men balansa mellom å la elev/pasient ha kontroll over eigen informasjon og å ha eit effektivt samarbeid er vanskeleg, altså.