Politisk korrekt FP?

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

At noen er flink til å ordlegge seg skriftlig betyr ikke nødvendigvis at de er mer intelligent enn andre som ordlegger seg mindra bra. ( meg selv)

Nei, det er helt sant!

[P.K.]

En lort i en flott innpakning er like fullt en lort, vil jeg si.

Klart man har en fordel om man er god på det skrevne ord siden man i et slikt forum stort sett må gjøre seg opp en mening i forhold til det.

Derfor skal man også være forsiktig med å tolke for mye inn i hva noen skriver, eller gjøre seg opp en mening om personen bak på grunn av det.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Spot on.

Selvsagt skal man ha en idé om hva man snakker om, men jeg blir også litt matt av kravet om førstehåndserfaring. Jeg mener at oppdragelse av barn eller tenåringer, eller synet på dødsstraff for den del, bunner i ens syn på mennesker, menneskeverd eller noe sånt, uten at jeg klarer å sette nøyaktig ord på det. Og dermed kan man ha ganske klare formeninger om hva som er riktig og galt, uten nødvendigvis å ha stått i situasjonen.

Jeg ser forresten at jeg må få laget en liste over mine feil, men det kommer, det kommer.

For å erfare i forhold til tenåringer så må man nesten ha hatt en slik periode med egne barn. Det er et samspill mellom barn og foreldre som man rett og slett må erfare. Tenåringer er ulike, men på mange måter er det mye likt også. Det betyr ikke at man ikke skal kunne si noe om det, men kanskje en liten ydmykhet i forhold til at dette er noe man har tanker om, men som man ikke har så mye egne erfaringer med.

[DM]

Jeg tror at man får dårlig samvittighet av to grunner:
1. Man har ikke lyst til å forbedre seg.
2. Man har ikke et avklart forhold til hvorfor man gjør som man gjør selv.

Jeg tror også at flesteparten av dem med dårlig samvittighet befinner seg i kategori 2.

Eksempel: Vi gir mye pølser til middag (og karbonader og fiskekaker, slikt som glir lett ned). Jeg vet det ikke er bra, men jeg får ikke så veldig dårlig samvittighet når jeg leser om folk som lager økologisk middag fra bunn av, fordi jeg vet at det var sånn det måtte bli når storebror slet sånn med spisingen. For meg var det avklart i hodet mitt at det var viktigere at han fikk mat i seg og faktisk spiste, enn at han fikk servert noe fancy som han ikke spiste og satt og gråt med matbordet. Klart jeg synes det er dumt at lillebror spiste så mye pølser også, all den tid han spiser det meste og trenger å læres opp til å spise alt. Men, jeg synes det var lurt at han spiste sammen med storebror iblandt også, og når de spiste sammen, så ville han ha det storebror ville ha. Så fylte vi på med grønnsaker til lillebror også, så var det greit nok, og lot ham spise maten min innimellom også. I tillegg så har vi totalen som en del av vurderingen. Han spiser hjemmelaget havregrøt og grovbrød med pålegg til andre måltider, så totalen blir ikke så ille heller.

Når jeg leser om økologiske middager fra bunnen av, så kjenner jeg gjerne et stikk av vemod, for jeg skulle så gjerne latt ungene spise den samme gode maten som jeg, og hatt fancy middager hele tiden. Men jeg får ikke dårlig samvittighet, for jeg vet at vi gjør så godt vi kan ut fra de forutsetninger som vi har, og jeg har et avklart forhold til det, det viktigste for oss er at barna får mat i seg. (Nå har forresten storebror operert mandlene sine, og er advart om at middagsmenyen kommer til å endre seg drastisk nå når han kan svelge uhindret. )

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

:Har akkurat latt 5-åringen støvsuge hele stua mens jeg sitter og later meg med en kopp kaffe:

Ellers synes jeg ikke noen trenger å forfatte lange lister om egne feil. Jeg synes i det store og hele vi har alt for stor fokus på egne og andres feil og alt som er galt i verden og alt vi kan, bør og må ha dårlig samvittighet og intens skyldfølelse for.

Å ha sosial kompetanse nok til ikke å skålde mennesker som ikke gjør som en selv er et stort og viktig poeng.
Men utover dette, er det kun positivt å inspirere hverandre til utvikling.
Å spre kunnskap samtidig som man holder seg for god til å være nedlatende eller å devaluere andre som mennesker og mødre er på ingen måte vanskelig. De som ikke helt får dreisen på det, kan nok med fordel strekke seg etter den ferdigheten.

Som vanlig et velformulert innlegg fra Zöe

[Stompa]

FP er et forum for mødre og fedre som er sikre på seg sjøl og sin egen foreldrerolle og/eller genuint ønsker innspill fra andre om hvordan man kan gjøre ting annerledes. Hvis man ikke er der, tror jeg mange kan oppleve forumet som ekstremt PK og vanskelig å forholde seg til. :digger fp:

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

FP er et forum for mødre og fedre som er sikre på seg sjøl og sin egen foreldrerolle og/eller genuint ønsker innspill fra andre om hvordan man kan gjøre ting annerledes. Hvis man ikke er der, tror jeg mange kan oppleve forumet som ekstremt PK og vanskelig å forholde seg til. :digger fp:

Det var godt oppsummert.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Nei. Det finnes ikke kvalmende å tilstrebe det beste for seg selv og sine.
Har noen påstått det??

Vel, du har jo til og med laget en egen tråd om det. Og som du sier selv:

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Så absolutt.
Men JEG synes at det noen ganger er litt "too much".
Det er selvsagt mulig at jeg reagerer på det av ren og skjær misunnelse. JEg vet ikke.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Misunnelse må man legge av seg.

Absolutt. Bruk det heller til å gjøre noe med din egen situasjon.

[Vimsen]

JEg har slettes ikke nevnt noe om at jeg synes det er kvalmt. Slækk litt nå, safran.

Jeg har allerede omgjort ordet misunnelse til dårlig samvittighet.
Og den kjemper man vel alle med innimellom.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

FP er et forum for mødre og fedre som er sikre på seg sjøl og sin egen foreldrerolle og/eller genuint ønsker innspill fra andre om hvordan man kan gjøre ting annerledes. Hvis man ikke er der, tror jeg mange kan oppleve forumet som ekstremt PK og vanskelig å forholde seg til. :digger fp:

Jeg tror ofte jeg er sikker på min foreldrerolle.. men så blir jeg usikker noen ganger, når jeg leser og hører om alt det alle andre får til/prioriterer/gjør.

Men jeg tror som sagt det har noe med min personlighet og person å gjøre. Jeg føler at barn tapper meg mer for krefter enn det gir meg energi. Men noen er tydeligvis ganske motsatt her inne.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg tror ofte jeg er sikker på min foreldrerolle.. men så blir jeg usikker noen ganger, når jeg leser og hører om alt det alle andre får til/prioriterer/gjør.

Men jeg tror som sagt det har noe med min personlighet og person å gjøre. Jeg føler at barn tapper meg mer for krefter enn det gir meg energi. Men noen er tydeligvis ganske motsatt her inne.

Dette tror jeg er helt normalt. Avhengig av personlighet blir vel alle vel usikre på seg sjøl av og til, uansett om man har den grunnleggende sikkerheten på plass. Og jeg er også en som føler at ungene tapper meg mer enn de gir meg energi i perioder. Jeg føler likevel i bunn og grunn at jeg er ei god mor - med fortsatt utviklingspotensiale.

[007]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg tror ofte jeg er sikker på min foreldrerolle.. men så blir jeg usikker noen ganger, når jeg leser og hører om alt det alle andre får til/prioriterer/gjør.

Jeg er også veldig sikker på min foreldrerolle, men det betyr ikke at jeg ikke har mye å lære, selv etter 14,5 år som mamma. Jeg vil ikke kalle det usikkerhet, men reflekjon, vurdering og nytenkning.

[P.K.]

Jeg tror nok mange er sikre på det grunnleggende i sin foreldrerolle og hva man vil oppnå, men at veien dit er noe man er sikker på og ikke trenger innspill på, tror jeg vel det bare er fåtallet som kan skrive under på.

Å våge være åpen og stille spørsmål ved det man gjør, og ikke minst lære av sine feil, er for meg noe av det som virkelig kjennetegner hva jeg vil kalle en god forelder.

[Skilpadda]

Å være sikker på sin rolle, enten det er sin foreldrerolle, sin rolle på jobben, sin rolle som kvinne eller mann eller helt andre roller, er noe som for ganske mange kan ta ganske lang tid å bli. Og usikkerhet i forhold til dette tror jeg veldig ofte ligger bak det som av andre kan oppfattes som nærtagenhet og overfølsomhet. Det hjelper også veldig sjelden å få slik mulig usikkerhet påpekt av andre, det fører gjerne bare til mer usikkerhet og aggressivitet, noe som ikke akkurat øker sjansen for en nyttig dialog.

Jeg føler at det veldig ofte (sammenlignet med andre steder og andre sammenhenger) skjer på FP at noen tør å la seg utfordre og åpne seg for andre mulige måter å se ting på, og det er en av de tingene jeg setter veldig stor pris på her. At det ikke alltid, og kanskje ikke engang vanligvis, er slik, er ikke noe noen burde se på som noe negativt, synes jeg - det er såpass sjelden at det skjer i det hele tatt, sånn ellers i verden.

[007]

Opprinnelig lagt inn av P.K., her.

Å våge være åpen og stille spørsmål ved det man gjør, og ikke minst lære av sine feil, er for meg noe av det som virkelig kjennetegner hva jeg vil kalle en god forelder.

Helt enig. Man kan forandre mening på ganske så mye etter hvert som barna blir eldre, man får flere barn, flere erfainger og flere venner/bekjente/nettvenner å lære av.
Man trenger ikke gå imot grunnleggende verdier, men man kan oppleve at de tankene man hadde om hvordan man skulle håndtere forskjellige situasjoner ikke nødvendigvis fungerer når man er i situasjonen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ellers synes jeg ikke noen trenger å forfatte lange lister om egne feil. Jeg synes i det store og hele vi har alt for stor fokus på egne og andres feil og alt som er galt i verden og alt vi kan, bør og må ha dårlig samvittighet og intens skyldfølelse for.

Å ha sosial kompetanse nok til ikke å skålde mennesker som ikke gjør som en selv er et stort og viktig poeng.
Men utover dette, er det kun positivt å inspirere hverandre til utvikling.
Å spre kunnskap samtidig som man holder seg for god til å være nedlatende eller å devaluere andre som mennesker og mødre er på ingen måte vanskelig. De som ikke helt får dreisen på det, kan nok med fordel strekke seg etter den ferdigheten.

Jeg signerte HI sin liste, men ikke for å ramse opp mine feil! At noen her betrakter det som feil å gi barna Toro-mat og å la dem sitte foroverlent i barnesetet litt tidligere enn anbefalt, sier meg nettopp at det er noe i det Vimsen skriver. Jeg er heller ikke ute etter å skålde folk med andre meninger enn meg selv, men dette er nå engang et diskusjonsforum

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Denne tråden er ikke en slik tråd. Den var ihvertfall ikke startet som enb. Selv om Nenne har bestemt seg for det.
Jeg ER ikke stolt over mine mangler som mor/husmor, og jeg syne dere er vrange som ikke forstår hvorfor jeg ramset opp.

Slapp av. Jeg skjønte kjapt at dette var en slags "Vimsen gjør entré etter lengre fravær"-tråd. Jeg har da sett deg i aksjon før.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke, men sånne tråder gir meg intens lyst til å si "Jeg er flink, deal med det". Så får jeg heller stå for at jeg ikke har trent på ukesvis. Var det i Jante vi bodde?

Vet du, jeg tror ikke de som går i fistel over f.eks. dine innlegg gjør det fordi du er så flink. Jeg tror det heller kan være at de føler at du fremhever det på bekostning av dem selv?

Folk som kjenner deg på nett vet jo at det ikke nødvendigvis er slik, men jeg tror at når du egentlig mener "jeg skal IKKE gjøre sånn fordi" så føler de at du sier "jeg er flink, jeg. Myyye flinkere enn hun der borte. HUN er teit, hun. Hun driter i barna sine, hun! Men det gjør ikke jeg for jeg er et oppegående menneske." osv. *tolker vilt og uhemmet*

Kanskje en fin blanding av "kaller du meg dårlig mor?!"-reaksjoner og ubehaget ved å bli dratt til torgs som "skrekkeksempel" når det ikke føles fortjent?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

FP er et forum for mødre og fedre som er sikre på seg sjøl og sin egen foreldrerolle og/eller genuint ønsker innspill fra andre om hvordan man kan gjøre ting annerledes. Hvis man ikke er der, tror jeg mange kan oppleve forumet som ekstremt PK og vanskelig å forholde seg til. :digger fp:

Det preges kanskje også litt av at mange av de som var med fra starten traff hverandre på nett via et underforum som kaltes "Modne Mødre". For meg har i alle fall det du beskriver vært noe som kom med alder og erfaring. Jeg vet ikke om FP ville ha vært stedet for meg da jeg fikk barn som 20-åring.

[Majsa]

Fryktelig mange gode innlegg i denne tråden, altså! Tror man blir klok av å være her, jeg. Hvis man ikke var det før, mener jeg.

Velkommen, P.K.! Synes det høres ut som sklir rett inn her.