Er barnet ditt restauranttrent?

[bina]

Hvis jeg skal være ærlig syns jeg flere i denne tråden går langt over streken i forhold til å gå løs på Elin. Greit at temperturen var høy tidlig i tråden, og Elin deltok hun også, men hva er vitsen med å fortsette trakasseringen ut i det uendelige?

For å si det med en gang, jeg er ikke spesielt opptatt av å ha restaurant-trente barn. Vi går ikke så ofte på restaurant. Og for meg er det ikke et mål i seg selv at barna mine skal være vant til det. Men nok om det.

Prinsippene syns jeg er veldig likt mye annet, jfr tråden om straff / konsekvenser.

Hvem er det som bestemmer? 2-åringen eller foreldrene? Hvem er det som setter grensene? Hva gjør man hvis mor og 2-åringen / 5-åringen / 11-åringen er uenig? Hvem får siste ordet?

Jeg skjønner ikke hvordan man som foreldre kan si "han nekter å sitte i ro" eller "hvis hun har bestemt seg så nytter det ikke". Jeg mener at alle slike ting - uansett om det gjelder restaurantbesøk, sykkelhjelm eller å slå lillebror i hodet, handler om vilje mot vilje - og dessverre høres det ut som om mange foreldre har tapt kampen.

Barnets vilje vinner. Foreldrene protesterer halvhjertet, men gjennomfører ikke. De prøver å finne metoder og avledningsmanøvre. Hvorfor det? Kan man ikke rett og slett si og kreve at barnet skal sitet i ro / ha på sykkelhjelm / slutte å slå?

Det er det jeg oppfatter at Elin gjør med sitt barn. Og selvsagt er barn forskjellige, og Elin kunne også hatt et nr. 2-barn som hadde en helt annen atferd enn nr. 1. Men LIKEVEL handler det slik jeg ser det om hvem som faktisk bestemmer - de voksne eller barna.

Mine barn (og jeg har to) er svært forskjellige. Likevel krever jeg stort sett det samme av dem. Jeg er like klar og tydelig i mine grenser med begge. Reaksjonene deres er ulike, argumentasjonen likeså, og det den ene tar første gangen, trenger den andre tid på - og motsatt i andre situasjoner.

Men uansett så er det JEG som bestemmer. Når vi er på restauranter (som for vårt vedkommende stort sett alltid betyr kafe, pizzarestaurant eller veikro), så er det ikke aktuelt at ungene skal løpe rundt i lokalet. Det var ikke aktuelt da de var 2 år heller. Da de var små (opp til 2-3 år) hadde vi gjerne med vogn, med vognsele, og der kunne ungen godt sitte i sportsvogna og spise. Hvorfor skulle jeg slippe ungen løs, hvis h*n bare ville løpe omkring? Hvorfor ta den kampen på en restaurant?

Jeg har ALDRI diskutert med ungene om de skal sitte i ro eller ha på sykkelhjelm. Du SKAL. Og med så klare og tydelige beskjeder har mine unger, så forskjellige som de er, stort sett akseptert det.

Samtidig gir vi dem den slækken at de da får velge fritt hva de vil spise, og at de får is til dessert, og at de får den brusen de vil ha når vi er på restaurant. Det er hva vi gir - og tilbake krever vi at ungene sitter i ro.

Og dette mener jeg som sagt gjelder store deler av barneoppdragelsen. I butikken, på besøk hos andre, hjemme, ute, sykkelhjelm, sikkerhetsbelte, vaske hender etter dobesøk - det ER ikke diskutabelt.

Så får det heller være sånn at ikke alle syns det er riktig å kjøre en så stram linje med ungene, eller at man prioriterer ulikt. Jeg er ikke nøye på at alle skal sitte i ro ved matbordet, og vi tar gjerne en diskusjon på ting som er diskutable. Men de tingene jeg mener er udiskutable, de tas ikke opp til diskusjon. Jeg bestemmer. Ferdig med det.

[cecix]

[Toffskij]

Jeg bestemmer, men jeg gleder meg til det koster mindre anstrengelser å bestemme, og jeg leter stadig etter nye anstrengelsesreduserende midler. For meg er det viktig at ungene blir vant til å gå på restaurant, og at de etter hvert finner mer glede i det.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg bestemmer, men jeg gleder meg til det koster mindre anstrengelser å bestemme, og jeg leter stadig etter nye anstrengelsesreduserende midler. For meg er det viktig at ungene blir vant til å gå på restaurant, og at de etter hvert finner mer glede i det.

Den ser jeg. Og jeg ser at med årene koster det stadig mindre anstrengelse å bestemme. Ting jeg før måtte si mange ganger hver dag holder det nå å si et par ganger i uka. Jeg trenger ikke lengre mase om håndvask etter toalettbesøk eller sykkelhjelm, det skjer automatisk. Men det har ikke alltid vært sånn, og en tid var dette noe jeg syns jeg gnålte om hele dagen.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg bestemmer, men jeg gleder meg til det koster mindre anstrengelser å bestemme, og jeg leter stadig etter nye anstrengelsesreduserende midler. For meg er det viktig at ungene blir vant til å gå på restaurant, og at de etter hvert finner mer glede i det.

Det er dette jeg er helt enig i. Vi går også på restauranter, tildels ganske ålreite selv med to barn. Det går helt fint, men jeg blir ofte ganske svett underveis. Knerten (2,5 år) må også ut en tur å få springe fra seg, men ellers sitter han ganske fint hvis han bare har ting som underholder han. Vi gleder oss til det å være på restaurant, få servert god mat og være sammen med oss er underholdning nok.

Ja, og så gleder jeg meg til snuppa ikke finner ut at hun skal på do akkurat tjue sekunder før vi får servert hovedretten. Hvordan i all verden klarer hun det hver eneste gang?

[him]

Kommer an på hva man mener er OK oppførsel på restaurant, men hvis mine barn får en DS kan de sitte stille så lenge det skal være (har blant annet kjørt 5 timer i dag, og det gikk helt fint. Var jeg som måtte ha meg pause.) De kan sitte i ro uten også, men pirker som regel i maten og alt de vil ha er dessert. (Unntak jeg bestilte nudler til dem og det gikk ned på høykant. )

Jeg ville ikke ha giddet å ha med mine barn på en dyr restaurant (jeg er for gjerrig til å overhode betale mat for noen som helst vil slippe å spise den.)

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig, jeg har aldri hørt ettbarnsforeldre komme med sånne uttalelser (utenom Elin, da).

Du kom med slike uttalelser på NM, da. At hvis det var ett eller annet, så var det innsatsen til foreldrene det skortet på. Jeg er til dels enig med både (ditt tidligere) jeg og Elin. Oppdragelse er nok temmelig virkningsfullt, selv om det ikke har alt å si. Mange av ungene som nevnes her er jo etter min mening ganske små. Jeg vil si det er uvanlig hvis en 13 åring ikke kan bli med på restaurant (h*n trenger ikke å smile, men jeg tenker nå på oppførsel av typen: bena på bordet, rive ned dukene, mase om man skal gå, mase om desserten kommer snart etc)

[Skremmern]

Trakkasering? Virkelig? Elin er ufin som bare det, og da må hun faen meg tåle å få litt tilbake også.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Trakkasering? Virkelig? Elin er ufin som bare det, og da må hun faen meg tåle å få litt tilbake også.

Altså, du og Elin var ufine mot hverandre på et punkt. "Greit" nok. Men å tvære det ut i det uendelige, og at andre ettbarnsforeldre føler trang til å fortelle at ikke alle ettbarnsforeldre er som Elin, og så videre -det er da det bikker over til trakassering i mine øyne. Du er ikke akkurat spesielt hyggelig mot Elin du heller.

[rine]

Nå måtte jeg pinadø lese tråden nøyere her. Min konklusjon er at begge var ufine. Elin var selvfølgelig litt bastant i begynnelsen, men hun argumenerte godt og var ikke ufin. Jeg skjønner at hun reagerer på å bli møtt av gapskratt fra Skremmeren, og så skjønner jeg at Skremmern reagerer på å bli kalt tulling. :diplomatisk:

Forresten: Er smileyer virkelig så mye mer uskyldige enn ord? Jeg reagerer omtrent likt på om noen kommenterer innlegget mitt med som jeg gjør når de bare skriver dust, f.eks.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nå måtte jeg pinadø lese tråden nøyere her. Min konklusjon er at begge var ufine. Elin var selvfølgelig litt bastant i begynnelsen, men hun argumenerte godt og var ikke ufin. Jeg skjønner at hun reagerer på å bli møtt av gapskratt fra Skremmeren, og så skjønner jeg at Skremmern reagerer på å bli kalt tulling. :diplomatisk:

Forresten: Er smileyer virkelig så mye mer uskyldige enn ord? Jeg reagerer omtrent likt på om noen kommenterer innlegget mitt med som jeg gjør når de bare skriver dust, f.eks.

Til det siste - jeg mener at mange gjør dette bevisst for liksom å unngå å være ufine. Smilier er uttrykk, om enn ikke med ord (inntil man leser koden bak dem..), og jeg mener at smilier ofte er verre enn rene ord. For ord kan du argumentere i mot, mens smilier er som om noen du snakker med over bordet himler med øynene eller åpenlyst griner på nesa av det du sier. Vanskelig å forsvare seg i mot ansiktsuttrykk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Forresten: Er smileyer virkelig så mye mer uskyldige enn ord? Jeg reagerer omtrent likt på om noen kommenterer innlegget mitt med som jeg gjør når de bare skriver dust, f.eks.

Nei, smileyer er ikke mer uskyldige enn ord generelt sett, og ofte kan de være vel så infame.

Hvis grunnen til undringen din her er det jeg sa tidligere i tråden, så var det jeg sa noe i retning av at jeg ikke synes det å le av det noen sier er like ille som å kalle dem en tulling. Og det mener jeg jo uavhengig av om man ler ved å bruke en lattersmiley eller ved å si med ord at "det du sa der synes jeg var helt latterlig". Å si noe sånt er ikke spesielt hyggelig eller, tja, konstruktivt, men fremdeles mindre uhøflig/ufint enn å si "du er en tulling, og det har du alltid vært og kommer alltid til å være".

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Forresten: Er smileyer virkelig så mye mer uskyldige enn ord? Jeg reagerer omtrent likt på om noen kommenterer innlegget mitt med som jeg gjør når de bare skriver dust, f.eks.

Nei, ikke bedre, synes jeg. Men på FP brukes de veldig bevisst, synes jeg. Hvis mitt poeng var å ta Elin, måtte jeg nok ha tydd til noe helt annet enn en lattersmiley. Jeg synes den var veldig forklarende og tydelig demonstrerte at jeg synes det hun skrev var bullshit. Tulling-bemerkningen så jeg også forbi, og til og med spøkte om.

Men så fortsetter hun med "En gang tulling, alltid tulling. Some things never change...." og "Gud, kan du ikke bare slappe av litt da.... Virker som om du er på høyoktan hele tiden. Calm down...." Jeg prøver å diskutere sakens kjerne videre, men blir rødprikket når jeg kommer med saklige spørsmål. At Elin fortsetter med å være "noshow" i tråden, ergret meg, derfor terpingen. Men ferdig nå! :speiderløfte:

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, ikke bedre, synes jeg. Men på FP brukes de veldig bevisst, synes jeg. Hvis mitt poeng var å ta Elin, måtte jeg nok ha tydd til noe helt annet enn en lattersmiley. Jeg synes den var veldig forklarende og tydelig demonstrerte at jeg synes det hun skrev var bullshit. Tulling-bemerkningen så jeg også forbi, og til og med spøkte om.

Men så fortsetter hun med "En gang tulling, alltid tulling. Some things never change...." og "Gud, kan du ikke bare slappe av litt da.... Virker som om du er på høyoktan hele tiden. Calm down...." Jeg prøver å diskutere sakens kjerne videre, men blir rødprikket når jeg kommer med saklige spørsmål. At Elin fortsetter med å være "noshow" i tråden, ergret meg, derfor terpingen. ! :speiderløfte:

Du glemmer å nevne din egen rødprikk, som du sendte før jeg prikket deg tilbake. Du og jeg har aldri vært spesiellt på nett, og kommer aldri til å bli det, men derfra til det å ALLTID lete etter ting du kan henge deg opp i i mine innlegg er ganske frustrerende fordi du har en hærskare av fans som støtter deg uansett om du bruker smileys eller tekst for å vise hva du synes, og selv om du er aldri så ufin. Jeg kan leve med det, men det blir ødeleggende for debatten fordi HI ba om råd. Jeg ga råd fordi jeg ser at min restaurant-taktikk fungerer. På mitt barn. Kanskje det fungerer på HI's barn også?

Jeg ønsket å bidra fordi jeg stor glede av å ta med mitt barn og andres barn på restaurant. Det fungerer ALLTID helt fint de gangene jeg gjør det. Kanskje jeg har vært utrolig heldig med barna jeg har hatt med og derfor ikke har sammenligningsgrunnlag? At vi dessutem ikke går på restaurant før vi har snakket om hvilke kjøreregler som gjelder osv....? Ja,selvfølgelig.... men jeg ser samtidig nok ,både privat og på jobb, av svært dårlig barneoppdragelse og fullstendig mangel på barnaoppdragelse, så JA det finnes de som sikkert synes de veloppdratte barn fordi de rett og slett finner seg i at barna oppfører seg dårlig. Uten grensesetting, uten tydelige beskjeder, hvor barna regjerer, ikke foreldrene. Jeg ser ikke for meg at de barna er veldig lite hyggelige å ha med på restaurant eller andre steder der andre folk samles i sosiale settinger.

...og ja, selv om jeg bare har ett barn, så forstår jeg at søsken kan oppføre seg HELT forskjellig, også på restaurant. Da får man forsøke å tydeliggjøre kjørereglene for villstyringen såpass nøye at også han/hun i utgangspunktet skjønner hva som gjelder, og fungerer det ikke så må det selvfølgelig få konsekvenser (forlate restauranten, ikke få dessert og gjøre det klart for villstyringen at det ikke blir flere restaurant-besøk i nærmeste fremtid og at hans/hennes oppførsel ødelegger for resten av familien).

Ferdig med denne tråden. Det blir meningsløst for meg å si noe mer, for det blir bare møtt med hån og tidvis mobbing uansett. Alle mot Elin er lite fruktbart for å få tips på hvordan man skal få det hyggelig med barna sine på restaurant uansett antall og alder .

Dessuten kan ikke hverken McDonalds eller Peppes kalles restaurant... muligens spisested, men neppe restaurant.

[Ru]

Når man kommer med bastante uttalelser, så får man jaggu tåle å få litt tyn og en liten realitetsorientering.

[Skremmern]

Jeg var ikke ufin mot henne, nei, jeg kom med en smiley til noe hun skrev.

[Toffskij]

Jeg synes det var mange som ikke var særlig hyggelige mot hverandre der på et punkt, men jeg synes ikke dette kan kalles trakassering. Det var flere hester av omtrent samme høyde ute og gikk.

[Skremmern]

Ja, det er jeg enig i, og jeg er igrunn enig at det er dumt å terpe på det også. :går i seg selv:

[bina]

Forskjellen, og etter dette er jeg ferdig med denne saken, var at det ble mange mot en. Det syns jeg lite om.

[Toffskij]

Jeg synes ikke smileyer er mer uskyldige enn ord.

[Toffskij]

Jeg tror jeg kan si på vegne av moderatorteamet at vi er utmerket i stand til å lese fornærmelser i form av smileyer, og at vi ikke synes de er det minste bedre enn rene ord. Så en sånn bevisst strategi er helt bortkastet, om den nå finnes.