Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nei, da er den jo veldig(!) praktisk. Bare til å lette litt på stakken og man kan ha bollefest hvor som helst uten at noen legger merke til det.

[Harriet Vane]

Presten reagerer på at vi sendte mail til alle på konfekullet med tips til gode lagringskjøp til konfirmantene. Å gi barna en god start på vinkjelleren handler tross alt om kultur og ikke penger. Alle vet jo at femti laken bare gir deg noen få gode, men likefullt skisseaktige utgangspunkt for en skikkelig samling.

[Java]

Jeg sier som flere før meg, dette var jammen meg en rar tråd. Selvsagt kan gaver til konfirmasjon roes ned, men det har ingen effekt hvis de samme gavene da i stedet gis på en vanlig hverdag, til jul eller ved myndighetsdagen. Det er ikke slik at det kun er konfirmasjonsgavene som er synlige i vennegjengen. Mulighetene penger gir er også veldig åpenbare når man flytter på hybel, skal ta lappen, kjøper idrettutstyr, hest eller musikkinstrument. Vi hadde konfirmant i fjor og i hennes vennegjeng var det veldig lite snakk om summer og gaver. En pengesum er selvsagt lett å sammenlikne, men de aller fleste store pengesummene som var gitt var også øremerket "til lappen, til fremtidig leilighet, etc.". Ingen av de jeg kjenner fikk mye penger til fritt bruk. Vår egen konfirmant har nå en del penger på konto, noen av de er øremerket lappen.

Det som faktisk ble store summer hun kunne bruke akkurat som hun ville (men som fremdeles står på konto) er 200-300-500 kr etc fra naboer, venner, venners venner, venners naboer og oldermor fra Tana. Selvsagt kan vi slutte å gi den typen gaver til alle vi kjenner, men på den andre siden, det er nok det som ofte kan utgjøre en positiv forskjell for konfirmanten der familien selv ikke har så mye.

Selvsagt kunne besteforeldre droppet å gi penger til lappen til konfirmasjon og heller vært med og betalt den dagen hun faktisk tar lappen. Signaleffekten er imidlertid den samme. Eller de som har spart i mange år for å gi en sum penger til barnebarn kan vente med det til barnebarnet er 18. Det er mindre synlig, men hvis du skryter av å få mange penger til konfirmasjon så er det vel også en mulighet for at du skryter av å få penger etter konfirmasjon også? Hest er for noen et statussymbol, men for andre er det utopisk at hele familien kan dra på ferie til Cuba eller Japan. Det ene er ikke noe mer høyverdig å bruke penger på enn det andre.

Vi er forskjellige og vi lever forskjellige liv. Noen sparer penger jevnt og trutt for å gi en stor gave til det som for dem er en stor dag. Andre har så mye penger at de lurer på om de skal kjøpe leilighet til barnet når det er student eller vente med å betale deler av huset når det er aktuelt. Mens andre faktisk aldri har mulighet til å gi verken gaver eller tilskudd til noe som helst. I denne verden tenker jeg at konfirmasjonsgaver ikke er det viktigste, men derimot holdninger til verdier og hvordan vi snakker om det.

[emm]

Det var det jeg forsøkte å si, men som du fikk skrevet så mye bedre Java! Signerer hvert ord.

[amo]

Java fikk frem det jeg mener.

[Katta]

Mens jeg mener fortsatt at det ER en forskjell i signaleffekt. Fordi konfirmasjonsdagen har den statusen den har og er en dag alle skal få en gave. Alle får ikke en stor gave en gitt dag i februar. Hva man får til konfirmasjon blir derfor en selvstendig faktor som legger seg på toppen av den daglige forskjellen i hva man faktisk har til enhver tid.

[Bokormen]

Jeg tenker at det er mye mer synlig å få 250 000 i konfirmasjonsgave enn å få et solig bidrag til egenkapital da man skal ut på boligmarkedet for eksempel.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg tenker at det er mye mer synlig å få 250 000 i konfirmasjonsgave enn å få et solig bidrag til egenkapital da man skal ut på boligmarkedet for eksempel.

Jeg tror begge deler er like synlig, men når man skal ut på boligmarkedet er man i en alder der ulikheter er lettere å takle. Men jeg har mange i min omgangskrets som sier de aldri kommer seg inn på boligmarkedet og synes det er tungt. Og det er jo problematisk at det finnes en gruppe mennesker som må betale det hvite ut av øyet for en bolig som bidrar til at milliardærer får enda mer penger.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tror begge deler er like synlig, men når man skal ut på boligmarkedet er man i en alder der ulikheter er lettere å takle. Men jeg har mange i min omgangskrets som sier de aldri kommer seg inn på boligmarkedet og synes det er tungt. Og det er jo problematisk at det finnes en gruppe mennesker som må betale det hvite ut av øyet for en bolig som bidrar til at milliardærer får enda mer penger.

Foreldre som presser opp boligprisene fordi de kjøper leilighet til de unge håpefulle eller gir de en million i egenkapital, er et minst like stort samfunnsproblem som konfirmasjonsgaver. Jeg tenker at jeg dropper begge deler og håper flest mulig andre gjør det samme slik at mine barn også kan få kjøpt seg et sted å bo basert på normale lønninger.

[Milfrid]

Jeg tenker at det må være forskjell på ungdom mht hvor mye det snakkes om slikt. Min datter hadde null snøring på hva venner fikk og JEG måtte telle pengene hun fikk fordi hun synes det var pinlig. Snakket litt med henne om dette, og hun var helt tydelig på at gaver var er ikke-tema i venneflokken.

Det hun derimot har reagert på er venner som har ekstremt dyre klær, type genser til 1500 kr. Men da mht at det er latterlig å bruke så mye på klær, og særlig til barn. Altså null misunnelse eller ønske om tilsvarende selv.

Ellers tenker jeg at poenget er å få ned forbruket totalt sett, ikke at alle skal få likt fordi ellers blir det "urettferdig" for noen? Jeg ser absolutt poenget med at vi trenger å roe forbruker i et miljøperspektiv, derimot er jeg ikke like forståelsesfull for at naboens barn ikke kan få hest fordi min datter ikke får. Det tenker jeg kommer i samme kategori som en del andre forskjeller man må lære seg å leve med - det være seg økonomiske forskjeller, kropp eller evner.

De ekstreme forskjellene der noen er direkte fattige og faller helt utenfor blir selvfølgelig noe helt annet.

Vi har forøvrig ikke tradisjon for flotte gaver så jeg snakker ikke for min syke mor her. Jeg ser min datter fikk mindre penger totalt til konfirmasjonen enn flere her har fått av foreldre alene.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ellers tenker jeg at poenget er å få ned forbruket totalt sett, ikke at alle skal få likt fordi ellers blir det "urettferdig" for noen? Jeg ser absolutt poenget med at vi trenger å roe forbruker i et miljøperspektiv, derimot er jeg ikke like forståelsesfull for at naboens barn ikke kan få hest fordi min datter ikke får. Det tenker jeg kommer i samme kategori som en del andre forskjeller man må lære seg å leve med - det være seg økonomiske forskjeller, kropp eller evner.

Dette tenker jeg også, men samtidig tenker jeg at vi har et ansvar for ikke å drive spiralen videre oppover, ved at vi "tar i" litt ekstra når vi gir selv, for å sikre at vi gir minst like mye som andre. Faren der ligger i nettopp slike spørrerunder som vi har her på forumet, på andre forum og i avisene, der man spør eller sjekker "hva er det konfirmantene får nå til dags, fra foreldre/besteforeldre/tanter/naboer/sett inn aktuell relasjon til konfirmant", finner ut hva som er "normalen", og legger seg i øvre sjikt, eller litt over dette, for å være på den sikre siden. Både i et forbruks- og miljøperspektiv, men også i et sosialt perspektiv, ved at det ikke akkurat gjør saken bedre for dem som ikke har mulighet til å være med på karusellen.

Men ut fra en del av innleggene her tror jeg problemet kommer like mye av opphausing i media (de samme overskriftene hvert år, om hvor vanvittige summer enkelte konfirmanter i enkelte, svært begrensede, deler av landet får, og den obligatoriske oppfølgeren "Hvor mye bør du gi" - som kanskje er verre enn den første) og spørrerunder voksne i mellom, som av pengediskusjoner og sammenligning mellom konfirmantene selv. Så nok en gang tror jeg det er hos de voksne problemet sitter, ikke hos ungdommene. Det er selvsagt bra uansett, å snakke med ungdom om forventninger, om det å sammenligne seg med andre, om likheter og ulikheter i samfunnet, godta at noen har mer og noen har mindre, men det er ikke nødvendigvis disse som trenger det mest. Det kan like gjerne være foreldrene som skulle hatt den praten, og at ungdommene er helt fornøyde med det de får.

[Nextlife]

Jeg tror ikke jeg har vært i en eneste samtale i det virkelige liv om hva man gir i konfirmasjonsgaver.
Det virker veldig massivt og fokuserende når man leser en tråd om det temaet, men jeg kan ikke si at jeg har lest noe særlig om det i media, FB eller hatt snakk om det rundt meg.

[My]

Jeg tenker på saker som dette, de er da i mediene stort sett hvert år rundt konfirmasjonstider:

http://www.aftenbladet.no/familieogo...dre-7867b.html
http://www.aftenposten.no/familieogo...ten-8684b.html
http://www.dagbladet.no/nyheter/okon...nsvar/60376605
https://www.nrk.no/livsstil/far-en-m...gave-1.7088110
http://www.tv2.no/a/3777907/

Og det er bare noen få, av treffene jeg får opp når jeg søker.

[Niobe]

Jeg er veldig enig med Lille*My. Og det gjelder samme opphausing rundt bursdagsfeiringer, julegaver og kalendere hvert år. Hvor mange kjenner seg egentlig igjen i det som skisseres? Ytterst få har grunn til det som jeg kan se, selv her i mitt pengesterke nærmiljø.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er veldig enig med Lille*My. Og det gjelder samme opphausing rundt bursdagsfeiringer, julegaver og kalendere hvert år. Hvor mange kjenner seg egentlig igjen i det som skisseres? Ytterst få har grunn til det som jeg kan se, selv her i mitt pengesterke nærmiljø.

... og det verste er ikke der de presenterer de enorme summene som er helt ute av alle proporsjoner, for det er gjerne folk man uansett ikke identifiserer seg med. Det er verre med de artiklene som liksom skal dra det ned på jorda, og fortelle oss hvor mye vi bør gi, eller hva folk gir i snitt. Det er der folk gjerne føler for å gi minst det, og kanskje litt mer, for å være sikker. Og det er der det er lett å sitte med en uggen følelse når man gir en del mindre enn det avisen setter opp som forslag. Det roer faktisk ikke ned gavekjøret å oppgi i avisa at hvert besteforeldrepar i snitt gir 6000 kr til barnebarna. Selv om man vet at "i snitt" betyr at like mange gir mindre som mer, så føler vel en del likevel at de ikke har lyst til å legge seg noe særlig under snittet, hvis de har muligheten til noe annet. Selv om konfirmanten verken krever eller forventer så mye.

[Input]

Jeg vil si det er et større samfunnsproblem, faktisk. At man aldri kommer inn på boligmarkedet har litt andre konsekvenser enn at man ikke får hest.

[Guava]

Det store samfunnsproblemet er egentlig at alt for mange mennesker har alt for mye penger. Hadde fordelingen vært mer jevn hadde ikke dette vært en problemstilling.

Forskjellene øker og det har konsekvenser som jeg synes er ganske kjipe.

Sutrende middelklasse med hus, bil,jobb og muligheter til å øse ut femsifrede summer til konfirmasjoner klager over at skattepenger brukes til velferdsordninger. Det snakkes som om man selv fortjener å være fullstappet av penger, men flisespikker på om folk er verdige nok som mottakere av stønader fra Nav.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det snakkes som om man selv fortjener å være fullstappet av penger, men flisespikker på om folk er verdige nok som mottakere av stønader fra Nav.

Ja, det er helt grusomt. Dette er det som gjør meg best forbanna med dagens samfunn. Det er greit å sparke nedover.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja, det er helt grusomt. Dette er det som gjør meg best forbanna med dagens samfunn. Det er greit å sparke nedover.

Jeg synes jo ikke akkurat at dette er forumet som unngår å sparke i alle retninger, jeg da. Uten at jeg er tilhenger av å sparke i det hele tatt, det er liksom ikke særlig fruktbart.

Det er vel dessuten sånn, egentlig, at NAVs utgifter overgår skatteinntektene (derav behovet for oljefondet), og siden veksten av folk som trenger NAV ikke ser ut til å endre seg - så må vi faktisk belage oss på at skatt og avgifter kommer til øke. Den sutrende middelklassen, om du vil. Hvor min utdannelse, yrkesvalg og inntekt i bunn og grunn er et produkt av andres skattepenger. Ja, for jeg har jo knapt gjort noe selv for å komme dit. Flaks all the way.

Jeg er ellers enig med Rine. Det må være lov, selv om jeg har hest.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Sutrende middelklasse med hus, bil,jobb og muligheter til å øse ut femsifrede summer til konfirmasjoner klager over at skattepenger brukes til velferdsordninger. Det snakkes som om man selv fortjener å være fullstappet av penger, men flisespikker på om folk er verdige nok som mottakere av stønader fra Nav.

Jeg er enig i at mange av oss har veldig mye flere penger enn vi trenger og sikkert har fortjent også, og også enig i at forskjellene øker. Jeg synes likevel at vi alle, fattige og rike, må få lov til å mene noe om hvordan velferdsgodene skal fordeles. Jeg betaler skatt med glede, men når jeg ser at skatttepenger, eller oljepenger for den del, blir brukt på folk jeg ikke mener trenger det, og ting jeg synes er tull, får jeg lyst til å beholde mer penger selv og gi dem til Leger uten grenser. Som trenger dem ganske mye mer enn mange av de du refererer til som trengende i Norge.