Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

[Stompa]

Sånn for å bidra med noe som faktisk er relevant for diskusjonen: Jeg synes det er helt på sin plass å si at man er ped.leder hvis man er det og blir spurt om man jobber som assistent. Det samme hvis poenget er å formidle hvilket ansvarsområde man har på jobb. Noen ganger trenger andre å vite det.

[Isa]

Jeg har lest overskriften på denne tråden flere ganger nå, og hver gang så tenker jeg at det er jo det som er stillingstittelen. Jeg hadde jo mest sannsynlig korrigert om noen hadde spurt om jeg jobbet som bussjåfør, hvis jeg egentlig var taxisjåfør?

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ambulansearbeider er en beskyttet tittel.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er bare de som er autoriserte ambulansearbeidere som kan bruke den tittelen. I forskriften heter det at minimum én på bilen skal være ambulansearbeider, mens person nr. 2 kan være en annen helsearbeider (f.eks. sykepleier) med ambulansefaglig og redningsteknisk tilleggsutdanning.

Det visste jeg.

[Mirasol]

Jeg har verdens vakreste tittel jeg.

Vampyr.

Ikke gidder jeg å bli fornærmet heller, men om de spør hva jeg virkelig er utdannet som så får de det korrekte svaret. Tittelen "Stikkedame" forekommer vel så ofte. Eller "Blodsuger'n". Eller "Hun som jobber på labben". Sistnevnte er gjerne fra "Søstrene".

Jeg holder av og til på å falle overende om noen skulle finne på å kalle meg det korrekte som er bioingeniør. Da viser det seg gjerne bare at de er gift eller i slekt med en bioingeniør selv.

Ellers minnes jeg Tante XXX og Frøken XXX med varme tanker og gode minner.

Det med om man sier tante bare internt med mannen eller ikke - det er jo ute av intimsonen når det skrives i en tråd på nett. Da er det i bruk på nett også.

Jeg synes ikke det er greit å si tanter. Selvsagt ikke. Jeg synes heller ikke det er greit å si neger. Begrunnelsen er den samme. For meg personlig er ikke neger nedsettende - det er en beskrivelse av utseende. For meg personlig er heller ikke barnehagetante nedsettende.

Men for en barnehageansatt med eller uten utdannelse er det sterke følelser rundt å kalles tante fordi det oppleves nedgraderende for dem. På samme måte som neger føles feil for en med afrikansk opprinnelse. Da bør man respektere dette og la være å bruke betegnelsen. Også internt på internett.

Men om man velger å kalle afrikaneren norsk-afrikaner, amerikansk-afrikaner eller Jacob synes jeg får være det samme. På samme måte som jeg synes det får være det samme om man kaller den ansatte i barnehagen man forsøker å omtale som Kari, førskolelæreren med hestehalen eller hun som alltid går med høyhalset genser. Ingen av disse er ment negativt og er heller ikke anerkjent som benevnelser som er negativt ladet. Man kan ikke forvente at alle til enhver tid vet forskjellen på hvilke stillinger de ansatte på avdelingen har. De presenterer seg selvsagt riktig selv, men de kan faktisk ikke forvente at andre legger så mye vekt på hver eneste bokstav som sies at de til enhver tid husker alt. Jeg for min del har nesten ikke ansiktsgjenkjennelse og har enorme problemer med å vite fornavnet til folk i det hele tatt. Det kan godt være jeg kan rote med hvem som er spesped'en og hvem som er førskolelæreren på en avdeling. Om jeg da kaller vedkommende tanta isteden så er jeg nedlatende og uhøflig. Men om jeg gjør så godt jeg kan for å omtale rett person så får det være bra nok.

På samme vis som jeg selv er takknemlig om noen husker sånn ca hva jeg har av funksjon på min jobb. Ved siden av å være underholdning i kantina.

[Skilpadda]

Jeg er enig med MinaX og synes ikke det er noen "nedgradering" å kalle de barnehageansatte for "de voksne" overfor barna. Man kan selvsagt kalle dem for "de som jobber i barnehagen", men jeg klarer ikke å se at det er noe galt i å si "de voksne". Vel å merke overfor barna - snakker jeg med andre voksne, sier jeg "de ansatte [i barnehagen]". Jeg kan finne på å si "de voksne" som fellesbetegnelse for lærerne og de SFO-ansatte når jeg snakker med Poden også, for eksempel for å si "hvis du ser at noen gjør noe galt, skal du si fra til en av de voksne".

Og jeg skjønner heller ikke helt at det skal være noe spesielt behov for et fellesord for "folk som er ansatt i barnehagen". Det er veldig mange arbeidsplasser som har folk med ulike arbeidsoppgaver og ulik formell kompetanse - det er vel egentlig tilfelle de fleste steder? - og jeg har aldri opplevd det som et problem å ikke ha et fellesord utover "de ansatte" eller "staben" (eller "kollegene mine").

[Billa]

Jeg henger meg på "voksen" som fellesbetegnelse for de som jobber i barnehagen til Lillebror. Har det skjedd noe spør jeg om det var "en voksen" som så det f.eks. Det er en kjønnsnøytral og yrkesnøytral tittel som favner alle de i barnehagen som ikke er barn. Lillebror er ikke nevneverdig opptatt av om han sitter på fanget til ped.leder eller assistent, for å si det sånn. Ellers bruker jeg faktisk mest fornavnet på de som jobber på avdelingen når jeg etterhvert har lært meg hva alle sammen heter.

Jeg har jobbet som alt fra samlebåndsarbeider, smultringsselger til pleieassistent. Jeg har vært "vertinne" på VIP-tribunen på Ullevaal og vært kassadame. Tittel spiller ikke så stor rolle for meg, selv om fordommene selvsagt finnes nesten uansett hva man presenterer seg som. Ellers så var ikke det å jobbe som kassadame på Rema 1000 ikke nødvendigvis noe karrieremessig høydepunkt. Jobben var grei nok (kjekk ved siden av VGS), og jeg hang meg ikke opp i tittel eller sånn, men for snart 20 år siden var det ikke særlig gøy å sitte som 18-åring bak kassa med en schvær button med "billig og enkel" på brystet...

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jobben var grei nok (kjekk ved siden av VGS), og jeg hang meg ikke opp i tittel eller sånn, men for snart 20 år siden var det ikke særlig gøy å sitte som 18-åring bak kassa med en schvær button med "billig og enkel" på brystet...

[Nessie]

Jeg sier også "voksne" om de som jobber i bhg til mine barn, om jeg ikke bruker navnene da. Jeg sier ikke til Hannah at nå må hun gå å spørre "assistenten" eller "pedagogisk leder".

[Inagh]

Jeg er utdannet barnevernpedagog, men jobber som pedagogisk leder. Førskolelærer er en beskyttet tittel, forbeholdt de med utdannelse som førskolelærer.

En førskolelærer har ansvar for det pedagogiske, ja. En pedagogisk leder har også ansvar for veiledning av assistenter på avdelingen og hovedansvar for planlegging, oppfølging av enkeltbarn - utallige møter med barnevern, PPT, rettsinstanser, etc. Pedagogisk leder har derfor også hakket bedre lønn enn førskolelæreren.

Nå tar jeg videreutdanning - jeg har tatt småbarnspedagogikk og jeg tar barnehagepedagogikk. Slik blir jeg godkjent for å få fast jobb som ped.leder, noe som til nå har vært forebeholdt førkolelærere, jeg får likevel ikke tittelen førskolelærer, da jeg ikke er utdannet til dette. Når folk spør, sier jeg som regel at jeg er "barnehagepedagog," da jeg syns dette er dekkende nok.

Når barna trenger hjelp av en spesifik ansatt, ja da sier vi "spør Mari eller spør Per." Trenger barna hjelp på generelt grunnlag, sier vi "spør en voksen," for det er da voksne vi er - fakta, og ikke nedlatende i det heletatt. Overfor hverandre er vi kollegaer og utad er vi "de ansatte i X barnehage."

Selv sier jeg som en før meg - jeg vil ha meg frabedt å bli kalt "tante." Svigermor har endelig skjønt at de ansatte i barnehagen ikke er tanta eller onkelen til barna mine - ei heller har jeg noensinne vært tanta til barn jeg har hatt i barnehage. (Dog har jeg faktisk vært tanta til et barn jeg hadde i en klasse en kort periode da jeg jobbet som lærervikar, men da var jeg "Inagh" og ikke "tante Inagh." )

Å ikke kalle de voksne i barnehagen tante eller onkel handler om respekt for yrket vårt. Vi er faktisk ikke ansatt for å steke vafler og passe unger, mens vi drikker kaffe. Vi har et lovverk og en rammeplan som legger store føringer for hvordan en barnehagedag skal se ut, med pedagogisk innhold. Store deler av en arbeidsuke kan gå med på møter med utallige instanser - som nevnt PPT, ansvarsgruppemøter, barnevern og til tider rettsinstanser. Titler handler om profesjonalitet - det betyr ikke mye i hverdagen, men det er med på å vise ansvarsområder. En assistent tjener mindre enn en førskolelærer som tjener mindre enn en ped.leder - så har de også tilsvarende mindre ansvar på jobben.

[D'Arcy]

Jeg opplever at begrepet "tante" brukes som en hersketeknikk. Som da jeg kom hjem fra jobb en dag og Mannen hadde laget et "flott" dørskilt der det sto: Her bor barnehagetante D'Arcy og Byggmester Mannen. Eller når jeg møter fedre i garderoben som sier med et glimt i øyet: Gå nå med Tante D'Arcy.

Akkurat dette var flott oppsummert:

Opprinnelig lagt inn av Inagh

Når barna trenger hjelp av en spesifik ansatt, ja da sier vi "spør Mari eller spør Per." Trenger barna hjelp på generelt grunnlag, sier vi "spør en voksen," for det er da voksne vi er - fakta, og ikke nedlatende i det heletatt. Overfor hverandre er vi kollegaer og utad er vi "de ansatte i X barnehage."

Ungene bryr seg da katta om hvilken utdannelse vi har, bare vi kan hjelpe de med strikk under støvlene eller trøste når de har slått seg. Sønnen min derimot, er veldig opptatt av at jeg er sjef i barnehagen, selv om jeg ikke ville drømt om å presentere meg som det selv i sosialt lag.

Jeg har også opplevd folk som humrer litt godmodig over at man har utdannelse - og presenterer seg som det når man blir spurt hva man driver med - for å jobbe i barnehage. At det skal være nødvendig, liksom. Det er jo bare barnehagetanter man er hele gjengen uansett, og hvor vanskelig kan det være å passe unger, liksom.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg har også opplevd folk som humrer litt godmodig over at man har utdannelse - og presenterer seg som det når man blir spurt hva man driver med - for å jobbe i barnehage. At det skal være nødvendig, liksom. Det er jo bare barnehagetanter man er hele gjengen uansett, og hvor vanskelig kan det være å passe unger, liksom.

Som min gamle grandtante sa da mamma sa jeg tok førskolelærerutdannelsen: Ka du førtæll? Træng man utdannelse førr å skift bleia og tørk ongan i ræva nu?

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Som min gamle grandtante sa da mamma sa jeg tok førskolelærerutdannelsen: Ka du førtæll? Træng man utdannelse førr å skift bleia og tørk ongan i ræva nu?

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

Jeg synes førskolelærerne gjør en super jobb. Jeg har hatt barn i to barnehager både med og uten personale med pedagogisk utdannelse, og det er to helt forskjellige ting. (Trist at det egentlig skal være det samme tilbudet, og at man betaler det samme for det som er en arena for utvikling, lek og læring og noe som i beste fall er en oppbevaringsplass)

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

Ja - det har jeg tenkt på noen ganger og.

[Kråka]

I vår bhg kaller vi alle med navn. Ingen blir kalt tanter her.

[Momsi]

Hvorfor kaller man de egentlig for "tanter" da? De er jo ikke det....

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Momsi, her.

Hvorfor kaller man de egentlig for "tanter" da? De er jo ikke det....

Det er vanlig i en del kulturer om omtale kvinner man omgås for tanter. I Brasil sier man f.eks. tia til kvinner, selv om de formelt sett ikke er tante til barnet. En form for benevnelse, som nok henger igjen fra gamledager her til lands. Man brukte jo også søster/sykesøster om sykepleiere. Da tittelen den gang da ble skapt, så lå den vel en omsorgsforståelse bak. Jeg forstår at man i dag ønsker å gå vekk fra den, både i forhold til yrkesstatus av lønnsmessige forhold. Men når det er sagt så har jeg aldri oppfattet ordet barnehagetante som noe negativt. Men da som en utenforstående.

På Wikipedia står det:
Tante er betegnelse på enten fars søster, tidligere også kalt faster, eller mors søster, tidligere også kalt moster.
Selv om opprinnelsen er den samme, brukes i dagligtale det tilsvarende ordet «tant» på svensk oftest annerledes enn på norsk. I Sverige var det frem til omtrent slutten av 1950-årene vanlig å bruke «tant» og «farbror» som høflige tiltaleformer. Senere ble titlene oftere brukt av kun barn, også overfor voksne som ikke var i slekt med dem, og også om og særlig til, helt fremmede personer. Dette er nå helt forandret og i den grad ordene brukes, kan det nok ses som et sjeldent forekommende etterslep av eldre generasjoners bruk.

[Inagh]

Jeg hadde en periode et søksenpar fra Sverige i barnehagen, de kom og skulle være hos oss et år, mens faren fullførte utdannelsen sin. Barna hadde til da gått i barnehage i Sverige, og vi voksne brukte lang tid på å få barna til å kalle oss ved navn og ikke ved "frøken" - som de tydeligvis gjorde i sitt hjemland.

[maria78]

Jeg jobber i barnehage som assistent, hva vi blir kaldt er det samme for meg i alle fall