Bytter feminister etternavn?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

For det første er det forskjell på å velge det av sine egne navn man liker best og videreføre til sine barn.
For det andre er det merkelig at nesten alle liker mannens navn best og at det er grunnen til at de velger det fremfor sitt eget?

Det kan godt være det er et av sine egne navn, men det er da vitterlig bare et sammensatt navn fra mor og far som ingen tidligere har hatt. Jeg ser fotsatt ikke at det skal være noe bedre eller dårligere enn å ha kun sin fars eller mors navn, en må jo "tape" og velges bort?

Jeg har aldri følt dette eierforholdet til navnet mitt, og kan fortsatt ikke forstå at bare fordi jeg fikk min fars etternavn når jeg ble født ville det være mest PK å holde på det. Det etternavnet er jo også et resultat av en patriarlkalsk tradisjon. Faktisk i 100% større grad enn det valget jeg selv tok om å ta min manns navn som jeg fant både finere og mer praktisk. Ble kvitt noen navnesøstere kan man si.

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Jeg tror faktisk det er en del som synes det er trist å måtte oppgi etternavnet sitt når de gifter seg. Men den nye familieenheten er viktigere, og det er det som teller mest.

Men poenget er vel at man ikke MÅ? Vi har jo et valg - og det kan vil nok takke en del av feministene for . Altså - valget er jo der, og da må det vel være opp til hvert enkelt par hva de velger å bli enige om?

Jeg kan vel bare snakke for meg selv her, men dersom jeg absolutt ikke ville ta mannens etternavn, så hadde jeg rett og slett ikke tatt det. Jeg kan garantere at han ikke ville unnlate å gifte seg med meg dersom jeg hadde tatt dette valget - eller, han kunne jo bare ha prøvd seg...

[Harriet Vane]

For meg handler feminisme om å bekjempe den urettferdigheten som av og til følger kjønn, slik jeg som antirasist bekjemper den urettferdigheten som følger etnisitet. Det handler om at alle skal få utvikle sitt fulle potensiale, ha like rettigheter og muligheter osv.

Det som hindrer dette i dag ligger ikke så mye i lovverk og praktiske muligheter, som det ligger i folks hoder. Vi husker vel alle (mange) rosa-støvler-diskusjonen på NM for noen år siden? Eller vi kan se til lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, lønn og kjønn henger så tett sammen i det store bildet i Norge. Vi kan se på hvor forskjellig jenter og gutter blir oppdratt i Norge i dag, vi kan se på forventninger til adferd som er helt klart kjønnspreget.

Min kamp for et feministisk samfunn omfatter også menn, selvsagt, fordi jeg ser at til tross for omskjæring, lav lønn og glasstak i akademia, så er (arbeiderklasse-)mannen en taper i dagens samfunn. Han (føler han) MÅ forsørge familien, han må jobbe 120 % mens han er småbarnsfar, han taper i barnefordelingssaker, han får ikke leve ut hele seg slik damer kan, og være tøff og myk, sterk og svak om hverandre, han er mister kontakten med barna og uten en kone dør han alene, venneløs og uten omsorg. Guttene sliter på solen og innvandrergutter spesielt. dette er sammensatte problemstillinger, så klart, og klassespørsmål og spørsmål om etnisitet går hånd i hånd med kjønnsproblematikken.

Jeg mener i hvertfall at det ikke blir full rettferdighet før man i et par kan gjøre like mye hjemme, uten at noen påpeker at hun ikke gjør en dritt og han gjør masse. Kjønnsforventninger finnes overalt, og man må hele tiden tåle kjipe og veldig personlige tilbakemeldinger, dersom man bryter med mønsteret.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

(...)og det andre var ønsket om å vise tilhørighet til min selvvalgte familie.

Jeg valgte mannen, ikke familien hans.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg valgte mannen, ikke familien hans.

Også et aspekt ved å ikke ta mannens etternavn.

[Magnolia]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Jeg tror faktisk det er en del som synes det er trist å måtte oppgi etternavnet sitt når de gifter seg. Men den nye familieenheten er viktigere, og det er det som teller mest.

Trist er kanskje ikke det rette ordet. Men det var veldig uvant de første par årene. Jeg hadde pikenavnet mitt med som mellomnavn, men alikevl tok det litt tid å venne seg til sitt "nye jeg".

Selv om jeg tok mannens etternavn i tillegg til mitt eget, føler jeg at vi har et ganske likestilt forhold. Vi jobber begge 90%, vi deler på husarbeidet (om ikke 50/50, så tar begge to tak i det som må gjøres). For tiden er det jeg som gjør karriere, og han har tatt en god tørn med ettermiddager sammen med ungene mens mor jobber overtid. Og det har vært helt naturlig for oss begge, for vi jobber for at VI som en toenighet skal få det best mulig. Så selv om jeg har gjort et tradisjonelt (og muligens ufeministisk ) valg av etternavn, så tror jeg at jeg kompenserer det med mye annet i min livsstil og mine holdninger.

[safran]

Han klippet kabelen fordi jeg ikke tåler prevensjon, det var hans forslag. Han sa det var et mye lettere inngrep for ham enn for meg.
Det å bytte navn blir jo bare blåbær i forhold. Bare sånn for å sette ting i perspektiv, mener jeg.

[Harriet Vane]

Livsstil og holdninger er vel så viktig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Også et aspekt ved å ikke ta mannens etternavn.

Jeg valgte derimot å gifte meg inn i mannens familie, noe etternavnet forteller oss.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg valgte derimot å gifte meg inn i mannens familie, noe etternavnet forteller oss.

Mens jeg nok skal slite med familien, om jeg ikke skal ta navnet også.

[Skremmern]

Sant nok.

[safran]

Nå har jeg for sikkerhets skyld spurt helten om han ville tatt mitt etternavn. Han svarte først nei med begrunnelse i at han hadde så tett tilknytning til etternavnet sitt i og med at gården som han har odel i ligger på det stedet (noe som var en av årsakene til at jeg byttet). Hadde han derimot hett Olsen eller Hansen hadde han byttet med glede.

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Han klippet kabelen fordi jeg ikke tåler prevensjon, det var hans forslag. Han sa det var et mye lettere inngrep for ham enn for meg.
Det å bytte navn blir jo bare blåbær i forhold. Bare sånn for å sette ting i perspektiv, mener jeg.

Men vi må jo føde barna, er det ikke da mest rettferdig at han bytter navn da?
Utrolig merkelig sammenligning!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Men vi må jo føde barna, er det ikke da mest rettferdig at han bytter navn da?
Utrolig merkelig sammenligning!

Det var ikke en sammenligning, Klara. Det var en uttalelse for å vise at det ikke var kjønnsrollemønsteret som presset meg til å skifte navn. Om noen fremdeles ikke har fått det med seg.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Men poenget er vel at man ikke MÅ? Vi har jo et valg - og det kan vil nok takke en del av feministene for . Altså - valget er jo der, og da må det vel være opp til hvert enkelt par hva de velger å bli enige om?

Jeg kan vel bare snakke for meg selv her, men dersom jeg absolutt ikke ville ta mannens etternavn, så hadde jeg rett og slett ikke tatt det. Jeg kan garantere at han ikke ville unnlate å gifte seg med meg dersom jeg hadde tatt dette valget - eller, han kunne jo bare ha prøvd seg...

Joda, klart det er opp til hvert enkelt par.
Det er bare så synd at det er så få damer som beholder etternavnet at ingen i hos svigerfamilien; inkludert de unge, har hørt om noen. Unntatt en da, det er "dem som tok hennes navn"

Det er selvfølgelig greit for sambo, han vil ikke kvitte seg med sitt navn heller, så han kan ikke akkurat kreve at jeg skal forsake mitt.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Han klippet kabelen fordi jeg ikke tåler prevensjon, det var hans forslag. Han sa det var et mye lettere inngrep for ham enn for meg.
Det å bytte navn blir jo bare blåbær i forhold. Bare sånn for å sette ting i perspektiv, mener jeg.

For noen er det det ja. Men jeg vil ikke ofre min familietilhørighet. Min far er kjent innenfor sitt område, min farfar likeså, og her hvor vi bor er navnet mitt kjent gjennom mange år, mens ingen aner hvem sambo's navn er.

Snill mann du har Jeg prøver å få min til å forstå at en sterilisering er blåbær i forhold til 2 fødsler.

[Skremmern]

Familietilhørighet, bønna? Jeg er fremdeles en del av slekta mi, men kanskje ikke like opptatt av status som enkelte andre. Pappa er fremdeles pappa og mamma er fremdeles mamma. Jeg har samme navn, og de som kjenner meg, kjenner meg, de som enda ikke kjenner meg, har fremdeles sjansen og jeg tviler sterkt på at navnebytte mitt setter en stopper for den prosessen. Mamma kuttet ut pikenavnet sitt øyeblikket hun ble gift. Jeg har med andre ord aldri vært knyttet ved navn til mammas familie. Tilhørigheten har likevel alltid vært til stede, og jeg tviler sterkt på at familiebåndene svekkes eller viskes bort bare fordi man unnlater bruken av etternavnet. Jeg anser heller ikke mamma som "snill" som tok hans etternavn, ei heller gav hun opp noe. Hun mistet ingen ting, jeg vil helle si hun fikk noe.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Familietilhørighet, bønna? Jeg er fremdeles en del av slekta mi, pappa er fremdeles pappa og mamma er mamma. Mamma kuttet ut pikenavnet sitt øyeblikket hun ble gift. Jeg har med andre ord aldri vært knyttet ved navn til mammas familie. Tilhørigheten har likevel alltid vært til stede, og jeg tviler sterkt på at familiebåndene svekkes eller viskes bort bare fordi man unnlater bruken av etternavnet. Jeg anser heller ikke mamma som "snill" som tok hans etternavn, ei heller gav hun opp noe. Hun mistet ingen ting, jeg vil helle si hun fikk noe.

Det var kanskje litt klønete formulert. Jeg kan erstatte det med at jeg ikke vil gi slipp på familienavnet. Når jeg presenterer her hvor vi bor nå har ofte folk en referanse. Det ville de ikke hatt om jeg hadde hett sambo's navn. I så fall ville jeg måtte ta med pikenavnet mitt også. Det var det jeg mente.
Når jeg leser nå så ser jeg faktisk at det riktige hadde vært å skrive "familienavnet", i forhold til det jeg svarte på også.

At mor tok fars navn var noe hun selv valgte og jeg ikke tenker så mye på. Det var hennes valg liksom.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Det var kanskje litt klønete formulert. Jeg kan erstatte det med at jeg ikke vil gi slipp på familienavnet. Når jeg presenterer her hvor vi bor nå har ofte folk en referanse. Det ville de ikke hatt om jeg hadde hett sambo's navn. I så fall ville jeg måtte ta med pikenavnet mitt også. Det var det jeg mente.

At mor tok fars navn var noe hun selv valgte og jeg ikke tenker så mye på. Det var hennes valg liksom.

Men hvis disse menneskene ikke umiddelbart skjønner hvem du er, vil man ikke da si hvem man er? F.eks. datter / sønn av den og den, barndomshjemmet er der og der, osv.? Jeg klarer ikke helt se hvordan bytte av etternavn er til hinder for noe. Som jeg så vidt nevnte noe om i forrige innlegg. De som kjenner meg, vet hvem jeg er, hvem familien min er, de som ikke kan si at de direkte kjenner meg, vil jo etterhvert introduseres for mer og mer historie.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men hvis disse menneskene ikke umiddelbart skjønner hvem du er, vil man ikke da si hvem man er? F.eks. datter / sønn av den og den, barndomshjemmet er der og der, osv.? Jeg klarer ikke helt se hvordan bytte av etternavn er til hinder for noe. Som jeg så vidt nevnte noe om i forrige innlegg. De som kjenner meg, vet hvem jeg er, hvem familien min er, de som ikke kan si at de direkte kjenner meg, vil jo etterhvert introduseres for mer og mer historie.

Jeg synes det er greit at folk får vite familienavnet mitt allerede ved presentasjonen.