Skolevesker til 11000

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg synes det er stor forskjell på å snakke nedsettende om bortskjemte barn vs å snakke til barna generelt om forbruk og vaner.

Og i motsetning til familier som sliter økonomisk og/eller sosialt så har foreldre som sitter godt i det et valg. Jeg lurer ofte oppriktig på hva som er motivasjonen for å gi barna sine "alt". Føler man seg bra selv? Er det for å kjøpe seg fri? Eller øker livskvaliteten til barnet da det i praksis har et forbruk som en voksen?

Jeg tenker at det kanskje ikke har noe med motivasjon å gjøre. Det handler vel om tilgjengelige ressursser og muligheten til å oppfylle noen ønsker. Jeg vet jo selv at mine foreldre strakk seg langt for å gjøre det for meg da jeg var barn, og jeg hadde ikke rike foreldre. Det er ikke sikkert det er så veldig annerledes mekanismer som ligger bak velbemidlende foreldres valg.

[Fløyel]

Hva er forskjellen med å kjøpe en iphone til kr 4.500,- og en jakke til kr 7.000? Hvor går grensen for når man lærer ungene dårlige økonomiske prioriteringer?

[Hyacinth]

Koster iPhone 4500! Jeg betalte 999 for min.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Koster iPhone 4500! Jeg betalte 999 for min.

Uten binding? Så flott!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Uten binding? Så flott!

Nei det er vel noe binding på den, jeg vet ikke. Mannen fikset. Men det koster ikke allverdens i måneden, ihvertfall. Ikke mer enn det jeg hadde før med klapptelefonen min.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg tenker at det kanskje ikke har noe med motivasjon å gjøre. Det handler vel om tilgjengelige ressursser og muligheten til å oppfylle noen ønsker. Jeg vet jo selv at mine foreldre strakk seg langt for å gjøre det for meg da jeg var barn, og jeg hadde ikke rike foreldre. Det er ikke sikkert det er så veldig annerledes mekanismer som ligger bak velbemidlende foreldres valg.

Jeg synes det blir noe annet. Jeg vet at blant annet spilletimene jeg fikk som barn nok kunne merkes godt på budsjettet til foreldrene mine. Og hadde jeg blitt rik over natta er det klart at mine to hadde nytt godt av flotte ferier, større hus, mer penger til kultur og hobby. Men jeg kan bare ikke forstå nytten eller gleden i at barna skal sitte på hvert sitt rom og eie det samme som de voksne, og at man kjøper og kjøper og kjøper. Småskolenbarn med egen flatskjerm, Mac, iPad, iPhone +++? Er det kjøpeglede man vil formidle? Er det kjekt at barna ikke sitter i stua og at man får være i fred? Er det fordi barna tar livet av hverandre om de må dele? Jeg tror det er mye lettvinthet ute og går.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei det er vel noe binding på den, jeg vet ikke. Mannen fikset. Men det koster ikke allverdens i måneden, ihvertfall. Ikke mer enn det jeg hadde før med klapptelefonen min.

Å kjøpe med binding er det samme som å kjøpe på avbetaling. Summen man betaler over ett år er lik/høyere enn om man kjøper uten binding, men dyrere ved kjøpstidspunkt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Å kjøpe med binding er det samme som å kjøpe på avbetaling. Summen man betaler over ett år er lik/høyere enn om man kjøper uten binding, men dyrere ved kjøpstidspunkt.

Ifølge mannen bak her var det ett års binding, og det er slutt forlengst. Vel. Vi hadde ihvertfall penger til telefonen den gang, og jeg tviler på at jeg har betalt 4500 for den.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ifølge mannen bak her var det ett års binding, og det er slutt forlengst.

Men han har da betalt mer enn 900,- for den, han betalere kanskje 900,- kjølsdalen, men fått fakturaer i etterkant?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Men han har da betalt mer enn 900,- for den, han betalere kanskje 900,- kjølsdalen, men fått fakturaer i etterkant?

Den kostet tusen kr. Det var et sinnsykt godt tilbud, husker jeg. Det var derfor vi kjøpte.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg synes det blir noe annet. Jeg vet at blant annet spilletimene jeg fikk som barn nok kunne merkes godt på budsjettet til foreldrene mine. Og hadde jeg blitt rik over natta er det klart at mine to hadde nytt godt av flotte ferier, større hus, mer penger til kultur og hobby. Men jeg kan bare ikke forstå nytten eller gleden i at barna skal sitte på hvert sitt rom og eie det samme som de voksne, og at man kjøper og kjøper og kjøper. Småskolenbarn med egen flatskjerm, Mac, iPad, iPhone +++?

Gleden ligger vel i å glede barna sine med å gi dem noe de ønsker seg :anerikke:.
Mitt barn ønsker seg bare Lego, han blir straks 5 og har allerede hauger med Lego, men han ønsker seg enda mer. Jeg blir glad av å gi det til ham fordi han blir så utrolig lykkelig for disse gavene. Han får sjelden noe utenfor bursdag og jul, men da får han til gjengjeld alltid noe han ønsker seg. Og det er ikke fordi han trenger det, det er jo fordi det er hyggelig å gjøre barna sine glade, selv om det "bare" er med tinger. Og nytteverdien, bortsett fra at han leker med det, er jo ikke der.

Når det er sagt: Og skjødesløst skjemme bort barn på en sånn måte at de ikke er rustet til å møte verden er det vel ingen som synes er OK.

[Lykken]

Vår sønns iphone4 kostet 2700 kr og vi spleiset med begge besteforeldrepar. Og han fikk veldig klar beskjed om at dette var en dyr gave, derfor spleiset vi og at det ikke ville bli så fin gave alltid. Men ja, jeg har en bismak, jeg syntes ikke han trengte den, han trengte bare en ny mobil.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men jeg kan bare ikke forstå nytten eller gleden i at barna skal sitte på hvert sitt rom og eie det samme som de voksne, og at man kjøper og kjøper og kjøper. Småskolenbarn med egen flatskjerm, Mac, iPad, iPhone +++? Er det kjøpeglede man vil formidle? Er det kjekt at barna ikke sitter i stua og at man får være i fred? Er det fordi barna tar livet av hverandre om de må dele? Jeg tror det er mye lettvinthet ute og går.

Men hva er aldersgrensen? Når er det greit at man eier en iPhone? Eller en iPad? Hvor gammel mener du man skal være? Helt konkret? Min fikk iPhone 5 i bursdagsgave hos oss nå når han ble 10 år. Han ønsket seg iPhone over alt på jord, men var inneforstått med at det var noe vi anså for alt for dyrt. Men så konkluderte vi med at han trengte ny telefon (gammel-telefonen var i ferd med å dø) og prisforskjellen på iPhone 4, 4s og 5 var minimal. Skulle han ikke få det? Skulle jeg kjøpt en annen telefon bare fordi noen mener at småskolebarn ikke skal ha iPhone?

Han sitter fremdeles i stua, jeg får ikke være mer i fred og kjøpeglede? Hæ?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Når det er sagt: Og skjødesløst skjemme bort barn på en sånn måte at de ikke er rustet til å møte verden er det vel ingen som synes er OK.

Det er vel en stor del av poenget mange prøver å få fram her? Samt det at man som foreldre har også et ansvar for kjøpe-mote-merkepress som heller ingen synes er ok? Dette er litt i samme gaten som det å be alle i naturlig gruppe i bursdager blant annet. På enkelte områder synes jeg man bør se lengre enn sin egen nese og sine egne behov.

[oslo78]

For meg spiller det ingen rolle om det er jakke eller telefon man snakker om. Å bidra til å øke kjøpepress er noe jeg synes er dumt og en liten tanke egoistisk - dog er det dummere å kjøpe jakke til 7000 enn jakke til 2000 nettopp fordi det er 5000 kroners forskjell som er en utrolig stor sum for dem som ikke har råd. Det samme gjelder telefoner - jeg har også observert elever som har kastet telefon i bakken slik som Lykken skriver om for å få ny telefon - fordi de ble ertet for den telefonen de har. Ja, vi jobber med holdninger på skolen, vi jobber for å stoppe mobbing, vi jobber for å sette fokus på at andre ting er viktigere enn hvilke ting vi eier - men vi klarer det ikke alene så lenge foreldre fortsetter å presse på med stadig nye statussymboler.

Jeg er selvsagt preget av å jobbe med aldersgruppen det er snakk om hver eneste dag og har mye sterkere holdninger i forhold til før jeg ble lærer. Dog har jeg alltid hatt disse holdningene, de har bare blitt forsterket. Jeg lever som jeg lærer og har gammel telefon, gammelt skiutstyr, gammelt slalåmutstyr, "gamle" klær, osv og kjøper aldri noe nytt så lenge det gamle virker - og jeg har et tipp topp liv likevel. Derfor er det nok vanskelig for meg å forstå hva som er så inn i hampen viktig med disse statussymbolene som gjør at man velger å kjøpe dem til barna til tross for at man VET at dette gjør kjøpepresset blant barna på skolen større.

Kanskje jeg hadde kjøpt disse tingene jeg også hvis det ikke var for at jeg er lærer og har problemstillingen så tett innpå meg, for vi har økonomisk spillerom til å kjøpe både det ene og det andre hvis vi bare vil. Men vi vil altså ikke, mannen er også lærer og møter det samme problemet på sin skole, så han er helt enig med meg på dette punktet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg synes det blir noe annet. Jeg vet at blant annet spilletimene jeg fikk som barn nok kunne merkes godt på budsjettet til foreldrene mine. Og hadde jeg blitt rik over natta er det klart at mine to hadde nytt godt av flotte ferier, større hus, mer penger til kultur og hobby. Men jeg kan bare ikke forstå nytten eller gleden i at barna skal sitte på hvert sitt rom og eie det samme som de voksne, og at man kjøper og kjøper og kjøper. Småskolenbarn med egen flatskjerm, Mac, iPad, iPhone +++? Er det kjøpeglede man vil formidle? Er det kjekt at barna ikke sitter i stua og at man får være i fred? QEr det fordi barna tar livet av hverandre om de må dele? Jeg tror det er mye lettvinthet ute og går.

Ja. Jeg kjøper meg fri fra barnet mitt.

[Fløyel]

Ett eksempel hentet fra Elkjøp sine sider idag. Du får Iphone til 1,- også:
//beklager avsporing, men Iphone koster ikke 1,-, 399,-, 899,-, 2000,- i mine øyne//
//Og hvilken telefon andre barn, mine barn har er heller ikke relevant, men for å vise
at jeg ikke syntes det er forskjell på Iphone eller andre varer, fordi man kun betalte 399,- i
kjøpsøyeblikket.//

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det er vel en stor del av poenget mange prøver å få fram her? Samt det at man som foreldre har også et ansvar for kjøpe-mote-merkepress som heller ingen synes er ok? Dette er litt i samme gaten som det å be alle i naturlig gruppe i bursdager blant annet. På enkelte områder synes jeg man bør se lengre enn sin egen nese og sine egne behov.

Jeg synes det er et hav av forskjell mellom å skjemme bort ungene sine på en slik måte at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv når den dagen kommer, og det å kjøpe en iPhone barnet ønsker seg til jul i en familie med ellers moderat forbruk.

[Bokormen]

Det er jo snakk om en totalsum her. Jeg tror de aller fleste norske barn har mye mer enn de trenger. Men jeg mener ikke at man skal gi raggsokker og en appelsin til jul. Men da jeg ser barn på barneskolen som har "alt", altså tilsvarende det en gjennomsnittelig voksen eier, minus hus og bil, det ser jeg ikke nytten i. Jeg synes det er forskjell på voksne og barn, og om jeg kjøper meg 40 nye kjoler og mannen kjøper seg duppeditter for 30 000 tror jeg ikke barna våre har hverken langvarig glede eller nytte av å få det samme. En ser det jo stadig her inne og. "Hva i all verden skal vi kjøpe i gave til barnet vårt??"

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Men hva er aldersgrensen? Når er det greit at man eier en iPhone? Eller en iPad? Hvor gammel mener du man skal være? Helt konkret? Min fikk iPhone 5 i bursdagsgave hos oss nå når han ble 10 år. Han ønsket seg iPhone over alt på jord, men var inneforstått med at det var noe vi anså for alt for dyrt. Men så konkluderte vi med at han trengte ny telefon (gammel-telefonen var i ferd med å dø) og prisforskjellen på iPhone 4, 4s og 5 var minimal. Skulle han ikke få det? Skulle jeg kjøpt en annen telefon bare fordi noen mener at småskolebarn ikke skal ha iPhone?

Han sitter fremdeles i stua, jeg får ikke være mer i fred og kjøpeglede? Hæ?

Jeg hadde kjøpt en helt annen telefon, ja. Klapptelefon i utgangspunktet, Samsung Galaxy Y hvis det var viktig med kamera. Helt konkret trenger man ikke I-phone på noe tidspunkt i livet, men på et eller annet tidspunkt tar man ikke den avgjørelsen for barna sine lenger. Det er når de tjener penger utenfor huset og fullt ut finansierer den selv i vårt tilfelle.

Det er surrealistisk at det i det hele tatt er snakk om at barn på 10 år trenger I-phone synes jeg. De trenger tilgang til telefon og tilgang til en pc, men de trenger på ingen måte å eie egen pc eller egen smarttelefon. At de har lyst på er en helt annen sak - men det kommer jo stort sett av at de har sett andre ha det.

Dessuten er jeg enig med Bokormen i at det er av ny dato at barn skal eie og ha alt voksne har (eller mer), jeg synes det skal være en greie å glede seg til å tjene egne penger og kunne skaffe seg de man ser voksne har.