Er det "lov" å mislike Halloween litt?

[Turban Smukk]

Så på en gjøre-narr-av-facebookstatus-side følgende vri:

"Snop eller dop?"

Og min favoritt: "Digg eller ligg?"

Hilsen aleneboende, singel Turban, hvis eneste barn er over tyve og bor utenlands. Hun (altså ikke barnet) kom til å spise opp alt snopet selv også, ups.

(Øh, ja, altså, det var i tilfelle noen kjekkaser i snasne klær plutselig skulle stå på trappen, ikke barn. )

[Turban Smukk]

Mine foreldre var forresten temmelig møkkalei hele Halloween på begynnelsen av 2000-tallet. De var ikke vant til tiggingen og var ofte ikke hjemme, men fikk gleden av å møte et hus dekket av egg og dopapir. Nå har de vent seg til det, er stort sett hjemme med en stor forsyning snop og er attpåtil blide. Raust av dem, spør du meg.

I parentes kan jeg jo nevne at jeg tror jeg mer eller mindre innførte Halloweenfeiring i min datters klasse da hun var liten, komplett med blodige pølser og utskårne paprika (fantes ikke gresskar i butikkene ). Men jeg er veldig enig med Katta i diskusjonen over her. I går lå jeg i badekaret og spiste snop, fordi det passet meg. I fjor delte jeg sikkert ut snop. Året før hadde jeg sikkert glemt hele saken.

Av og til opplever jeg småbarnsforeldre som veldig i sin egen boble, altså.

[My]

Det er jo helt greit om man vil reise bort, ligge i badekaret eller hva som helst, og ikke gidde hverken å feire eller å dele ut til dem som gjør det. Det er forskjell på det, og på å åpne døra bare for å opplyse ungene om at de ikke er velkomne.

Jeg har inntrykk av at det er svært mange som er i sin egen boble jeg, uansett hvilken livssituasjon de er i. Både tenåringer, studenter, småbarnsforeldre, karrierejegere, middelaldrende, og pensjonister. Og mange har en sterk tendens til å glemme den situasjonen de selv var i for bare få år siden.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det er jo helt greit om man vil reise bort, ligge i badekaret eller hva som helst, og ikke gidde hverken å feire eller å dele ut til dem som gjør det. Det er forskjell på det, og på å åpne og opplyse ungene om at de ikke er velkomne.

Jeg har inntrykk av at de fleste er i sin egen boble, mer eller mindre, uansett hvilken livssituasjon de er i.

Vi snakker om en helt vanlig torsdag for veldig mange. Ikke gidde å feire høres nesten ut som om man ikke gidder å løfte stumpen til å feire jul eller møte i sin beste venns bryllup. Tipper veldig mange uten barn ikke en gang får med seg at det er Halloween. Og da ikke fordi man er hverken lat, gjerrig eller surpomp.

Edit: der endret du innlegget, ja.

[My]

Jeg mente "ikke gidde" som "ikke ha interessen for" eller "ikke ha lyst til". Ikke som i å "være for lat til". Dårlig formulering.

Formulerer på nytt: Det er helt greit at de som velger å ikke feire, eller som glemmer at fenomenet halloween eksisterer (i den tro at hele handelsstanden bare plutselig liker orange veldig godt på slutten av oktober hvert år - man kan jo lure på hvem som lever i en boble) ikke engasjerer seg og kjøper inn godteri for å stå parat til å fore andres unger, og at man da slår av utelyset og lar være å åpne. Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg synes det blir noe helt annet enn å åpne for de små barna, bare for å opplyse dem om at de ikke er velkomne, fordi man er motstander av det de driver med. Og det jeg tenker på som surmaga er ikke først og fremst folk som er likegyldig til feiringen og føler at det ikke angår dem, fordi de ikke har barn i huset. Jeg tenker mest på dem som faktisk har små barn, og som nekter dem å være med på feiringen fordi de selv synes det er noe tull, og ikke minst alle de som legger ut disse klagestatusene på fb og andre steder, og ønsker seg julebukk i stedet for.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg mente "ikke gidde" som "ikke ha interessen for" eller "ikke ha lyst til". Ikke som i å "være for lat til". Dårlig formulering.

Formulerer på nytt: Det er helt greit at de som velger å ikke feire, eller som glemmer at fenomenet halloween eksisterer (i den tro at hele handelsstanden bare plutselig liker orange veldig godt på slutten av oktober hvert år - man kan jo lure på hvem som lever i en boble) ikke engasjerer seg og kjøper inn godteri for å stå parat til å fore andres unger, og at man da slår av utelyset og lar være å åpne. Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg synes det blir noe helt annet enn å åpne for de små barna, bare for å opplyse dem om at de ikke er velkomne, fordi man er motstander av det de driver med. Og det jeg tenker på som surmaga er ikke først og fremst folk som er likegyldig til feiringen og føler at det ikke angår dem, fordi de ikke har barn i huset. Jeg tenker mest på dem som faktisk har små barn, og som nekter dem å være med på feiringen fordi de selv synes det er noe tull, og ikke minst alle de som legger ut disse klagestatusene på fb og andre steder, og ønsker seg julebukk i stedet for.

Veldig enig!

[Veslemøya]

Når man går så langt som det her begynner jeg å bli enig i hovedinnlegget i tråden:

[nokon]

Eg synest knask-biten er heilt grei. Eg reagerer på knep-biten, sidan det er ein såpass ny tradisjon. Vi har ikkje godteri i hus, utanom den dagen vi har planlagt å spise det. Eg kan ikkje ha godteri i skapet. Når vi då - fordi vi ikkje hadde barn - ikkje hadde fått med oss at det var Halloween og endte opp med velta søppelbøtte og søppel utover heile oppkjørselen, etter å ha delt ut nøtter og mandariner til naboungane, kjenner eg det er meir plikt enn glede over nye tradisjonar som får meg til å kjøpe godteri til Halloween. Det forandrer seg sikkert når Ungen blir eldre.

Men eg synest det skal vere greit å ikkje delta. Mange opplever det som ubehageleg i forhold til religion, assosierer med okkultisme og andre uhumskheter, og dei bør slippe rot og griseri i oppkjørselen.

[My]

Her har jeg heldigvis aldri vært utsatt for det med knep, og kjenner ingen som har vært det heller. Trodde ikke det var vanlig i Norge jeg. Er i alle fall ikke vanlig her i området. Men det er jo alltid noen som greier å utnytte enhver situasjon til å bølle og ødelegge for andre, enten det gjelder halloweenfeiring, russefeiring, fotballkamper, festivaler eller annet. Og det er aldri greit.

Det er selvsagt greit å ikke delta, spørsmålet er jo bare hvordan og i hvilken grad man formidler at man ikke deltar. Og når barn ikke får lov til å delta, men holdes utenfor fellesskapet med de andre barna, på grunn av foreldrenes overbevisning, så synes jeg det er litt trist på barnas vegne. Uansett om grunnen er religion, miljø, avsky for det makabre, eller (som jeg har inntrykk av er argumentet til de fleste) "det er noe fordømt nymotens amerikansk tull som ikke eksisterte inntil for bare få år siden".

På samme måte synes jeg det er litt trist for barn av Jehovas vitne når de ikke får feire jul og bursdager som andre barn. Selv om det blir litt annerledes, siden jul er en familiegreie, mens Halloween så til de grader er en sosial greie, en feiring man har først og fremst sammen med venner.

[Rug]

Bare en sånn liten forklaring på hvorfor man åpner når det ringer på: ofte ringer det på før leggetid for husets barn. Ofte vil da disse åpne, eller lure på hvorfor man ikke åpner, eller se maskene i vinduet og ikke få sove på timesvis. Btdt. Det var ikke slik at vi boikottet, men våre barn var for små til å delta og store nok til å oppfatte at noe var på gang.

Da er det fristende å benytte anledningen (jada, vennlig og med et smil) til å presisere at utelyset er av, omtrent slik det ble beskrevet tidligere. Det er ikke surmaget, det nekter jeg å ta til meg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Da er det fristende å benytte anledningen (jada, vennlig og med et smil) til å presisere at utelyset er av, omtrent slik det ble beskrevet tidligere. Det er ikke surmaget, det nekter jeg å ta til meg.

Om det ikke er surmaget ment, så må du nok ta til deg at det kan virke surmaget.

[Rug]

Nei, det tar jeg faktisk ikke til meg. Det aktuelle året var vi ikke med på feiringen. Halloween er fremdeles ikke altomfattende, flere steder er barna aldeles ikke utenfor noe sosialt fellesskap om de ikke blir med, mange hus aner ikke engang at det foregår noe. Da er det faktisk den som går sitt ansvar å følge spillereglene.

Samme om jeg har små barn, store barn, er gammel, brukte sytten minutter til døra, har selskap, er i sorg - det er mange, mange grunner til at jeg ikke er surmaget om jeg sier neitakk.

Og ja, nå er jeg surmaget, for jeg blir irritert over at flere dømmer ut fra sin egen situasjon. Jeg vedder en oransje Nillekrukke sprekkfull av godis på at ingen av barna som var innom oppfattet meg som sur. Jeg laget ikke noe nummer, la ikke noe ansvar på dem, men minnet dem om spillereglene. Og gikk inn for å trøste småbarn etterpå.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Nei, det tar jeg faktisk ikke til meg. Det aktuelle året var vi ikke med på feiringen. Halloween er fremdeles ikke altomfattende, flere steder er barna aldeles ikke utenfor noe sosialt fellesskap om de ikke blir med, mange hus aner ikke engang at det foregår noe. Da er det faktisk den som går sitt ansvar å følge spillereglene.

Samme om jeg har små barn, store barn, er gammel, brukte sytten minutter til døra, har selskap, er i sorg - det er mange, mange grunner til at jeg ikke er surmaget om jeg sier neitakk.

Og ja, nå er jeg surmaget, for jeg blir irritert over at flere dømmer ut fra sin egen situasjon. Jeg vedder en oransje Nillekrukke sprekkfull av godis på at ingen av barna som var innom oppfattet meg som sur. Jeg laget ikke noe nummer, la ikke noe ansvar på dem, men minnet dem om spillereglene. Og gikk inn for å trøste småbarn etterpå.

Jeg gjentar: det kan virke surmaget, altså høres surmaget ut, selv om det ikke er slik ment. Jeg sier ikke at det er det. Jeg er helt enig i at man ikke skal ringe på der utelyset er slukket, og at foreldre har ansvar for å lære barna sine å respektere dette.

[nokon]

Eg synest argumenter som at religion ikkje er grunn til å nekte barn å delta, vitner om skremmande lite respekt for kor viktig del av identiteten til religiøse mennesker religion er. Religion er ikkje ei sær meining, slik det ofte verkar i diskusjoner på FP. Religion er ei djuptgåande forståing av kva verda, verkelegheita, livet og mennesket er.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg synest argumenter som at religion ikkje er grunn til å nekte barn å delta, vitner om skremmande lite respekt for kor viktig del av identiteten til religiøse mennesker religion er. Religion er ikkje ei sær meining, slik det ofte verkar i diskusjoner på FP. Religion er ei djuptgåande forståing av kva verda, verkelegheita, livet og mennesket er.

Men skal man ha så dyp respekt for foreldres valg av religiøsitet at det går negativt ut over barna? For eksempel Jehovas vitner og feiring? I think not.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men skal man ha så dyp respekt for foreldres valg av religiøsitet at det går negativt ut over barna? For eksempel Jehovas vitner og feiring? I think not.

Nå trur eg at verdinøytralitet er oppskrytt og at foreldre alltid tar val på vegne av barna sine, heile tida. Det er naivt å tru at sekulær humanisme ikkje har eit verdisett kor foreldre tar val på vegne av barn. Sjølvsagt er det ekstreme sekter som driv med ting som minner om barnemishandling og det er jo ikkje lov. Men innanfor normal religionsutøving så ja, klart foreldre tar val på vegne av barna heile tida, til dei blir gamle nok til å tenke sjølv og definere sin eigen identitet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men skal man ha så dyp respekt for foreldres valg av religiøsitet at det går negativt ut over barna? For eksempel Jehovas vitner og feiring? I think not.

Enig med deg, nå er akkurat halloweenfeiring relativt harmløst, men jeg går ikke med på at religion er frikortet man må respektere okke som.

Rug: Jeg synes også det virker veldig surmaget å informere om noe sånt, det holder lenge å si "beklager, vi har ikke godteri" og kanskje litt skryt for kostymet, for så å skjønne at neste gang det ringer på, gjelder det sikkert det samme, og kanskje la vær å åpne døra. Jeg ante ikke noe om utelys-regelen før jeg leste denne tråden, så jeg har følgelig ikke lært ungene mine dette. Har man regler for hvilke hus det er lov å ringe på til, kan man godt ha regler i forhold til hva som er greit å si til barna, også.

[zinatara]

Jeg passer meg for å moralisere overfor unger som kommer på døra her, uansett hvilket formål de kommer fra. Jeg har feks. ikke så mye til overs for misjonering og vil helst ikke støtte misjonsselskapene b

Husker ennå godt den gangen jeg som 7 åring skulle hjelpe mamma med å selge lodd til inntekt for mållaget og ble skjelt ut av en dame som ikke likte formålet. Akkurat som om jeg engang ante hva mållaget var.

[Blå]

Men det er da forskjell på å skjelle ut unger og å fortelle dem på en hyggelig måte at man ikke "er med på leken". Jeg ser ikke hva som er så galt med å fortelle barn at "dersom lyset ikke er på, så er vi ikke med. Det er bedre å gå til de husene der lyset er på". Dersom barnene ikke har fått den veiledningen hjemmefra, så er det fint at noen andre gir dem beskjed. Ellers kaster de jo bort masse tid på å gå til hus der de likevel ikke får snop.

Jeg synes at det er bedre å åpne døren og si nei på en hyggelig måte, enn å bare la være å åpne døren. Det er ikke sikkert at man vet hvem som ringer på. Skal de som ikke har lyst til å dele ut godteri heller ikke kunne ta i mot besøk på Halloween? Ellers skal barnene stå der ute og ringe på, se at det er lys inne, så det er sannsynligvis noen hjemme, men ingen åpner og bli helt forvirret. Er det høfligere og hyggeligere?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men skal man ha så dyp respekt for foreldres valg av religiøsitet at det går negativt ut over barna? For eksempel Jehovas vitner og feiring? I think not.

Det går ikke nødvendigvis negativt ut over barna.