Når barna ikke vil være med på ferie lenger

[Pøblis]

Når vi inviterte til legoland sto vi for båttur, hus, parkbilletter og måltider.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Når vi inviterte til legoland sto vi for båttur, hus, parkbilletter og måltider.

Da er det aldri annet enn hyggelig tenker jeg. Man kan insistere på å betale hvis man vil det, det er verre andre veien.

[Tallulah]

Hvis det ikke bød på særlige ekstrautgifter å ta med et ekstra barn hadde vi selvsagt ikke foreslått å spleise. Jeg ville f.eks ikke bedt noen bidra med bensin eller sommerhusutgifter. Matutgifter hadde vi også dekket. Men nok ikke ekstra flybillett.

[Harriet Vane]

Vi takket nei til en invitasjon i mai om å la eldste bli med en venninne til utlandet i juli. Vi har for tiden PLENTY å bruke penger på, og hun skulle i såfall hatt penger til tog fra mine foreldre til OSL, fly til BGO, fly til utlandet med ganske dyre siste-liten-billetter og lommepenger. Det falt meg ikke inn å la dem betale, selvsagt ikke. Min datter skulle ikke være med som en tjeneste til dem, det ville vært for å være grei mot henne. Jeg syntes ikke det var flaut å si at jeg ikke gadd å bruke like mye på hennes lille ukestur som hele bolig-budsjettet vårt på familieferien.

Det er kanskje der forskjellen er, kanskje? Barn man inviterer med som selskapsdamer/selskapsherrer skal man betale for, barn som er så heldige at de får være med bør betale selv? Man betaler i såfall fly og lommepenger selv, men ikke noe annet?

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

(...)

Det er kanskje der forskjellen er, kanskje? Barn man inviterer med som selskapsdamer/selskapsherrer skal man betale for, barn som er så heldige at de får være med bør betale selv? Man betaler i såfall fly og lommepenger selv, men ikke noe annet?

Er vel den praksisen vi har hatt også, men det er lenge siden nå. Denne "man" som betaler selv har hos oss vært barnet selv. Medsendt litt extra til mat og ferielommepenger fra oss.

[Tante Sofie]

Siste familieferien for min del var det året eg fylte 12 år. Då hadde eg fått nok av campinglivets gleder, og var heime aleine med bestemor i nabohuset når familien reiste på tur. Fungerte heilt fint. Storkoste meg med å handle og lage mat sjølv. Fekk 500,- som skulle vare heile veka, og det var virkelig veldig stas å disponere pengar og planlegge måltida heilt aleine.

[Fløyel]

Vi hadde med Frøknas venninne 4 uker i fjor til USA. Vi inviterte ikke, de to frøknene fant ut at det hadde vært morsomt. Av litt ulike årsaker sa vi selvfølgelig, hun var mao ikke med som underholdning. Hun måtte betale fly og lommepenger selv (også parkpasset som gjaldt i 14 dager). Foreldrene sendte også med noe "kost-penger" utover shoppepengene. Nei, jeg skammet meg ikke over å at vi ikke sponset hele gildet. Hun var selvfølgelig som en av våre barn, ingen forskjeller. Kinobilletter, restaurant, is, mini-golf, drikke, dagligvarer, spa, o.l. utgifter betalte vi og selvfølgelig våre faste utgifter som vi har okkesom.

Jeg ser absolutt at det er ikke bare å ta med en venn, denne blir nok med oss flere ganger (har hørt rykter om at det spares...) men jeg tror ikke dette passer for andre enn denne jenta av ungenes venner.

[Tallulah]

Jeg syns det er veldig greit å få vite at noen kan føle en slik forespørsel som et press, men joeg kommer ikke til å la være å spørre av den grunn. Jeg kommer nok til å presisere tydelig at det er helt i orden å si nei.

I likhet med Apan ser jeg for meg at det er noen jeg kjenner godt slik at man diskuterer det økonomiske og kommer frem til en felles løsning.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det er veldig greit å få vite at noen kan føle en slik forespørsel som et press, men joeg kommer ikke til å la være å spørre av den grunn. Jeg kommer nok til å presisere tydelig at det er helt i orden å si nei.

I likhet med Apan ser jeg for meg at det er noen jeg kjenner godt slik at man diskuterer det økonomiske og kommer frem til en felles løsning.

[Darth]

Jeg syns heller ikke man skal la være å spørre, men man kan nok tenke seg om en gang eller to før man spør. Både når det gjelder hvem man spør, og hvordan man spør (snakke med foreldre før barn f.eks.). Særlig når det gjelder litt dyrere reiser.

Jeg er ganske sikker på at det er enklere å si nei når det ikke er økonomiske grunner til at man sier nei. Det er jo greit å ha det i bakhodet, særlig hvis man selv har god råd og syns det er enkelt å si nei.

[Polyanna]

Jeg kan altså ikke for mitt bare liv komme på når jeg sluttet å være med foreldrene mine på ferie? Det kan være hva som helst mellom 13 og 18, jeg aner ikke!

[Polyanna]

Og så har jeg tenkt meg frem til at løsningen her, om eldste ikke vil være med mer, kanskje blir å ta med fetteren hans som bor i en annen by. Det er fremdeles familieferie, for han er familiemedlem på en annen måte. De kan være hvorsomhelst, bare de får være sammen.

[Drømmedama]

Vi vil ikke slutte! Det er gull å få en ferie sammen selv om noen begynner å bli store og selvstendige og kule og sånn. Vi reiser til syden hele hurven i år, det vil alle være med på, selv 19-åringen som hater syden. Besteforeldrene inviterer og spanderer nemlig og han er myk som smør når de ber så pent, han elsker vel dem mer enn han hater pakketur og skandinaviske medturister.
Neste sommer har vi en 6-åring, en 8-åring, en 16-åring og en 20-åring. Vi har så vidt begynt å planlegge ferien, togreise i Europa med hele gjengen. Eldste blir gjerne med så lenge han får en del av sine ønsker oppfyllt(historiske minnesmerker, kule spisesteder, sove lenge og få rusle rundt litt på egenhånd), Storesøster blir fornøyd med shopping, en danseforestilling eller to og mulighet for å ta danseklasser/privattimer, de to yngste synes en sekk med playmo og barbie, en park, en is og tid med oss voksne er toppen av ferielykke, jeg vil se kunst og drikke kaffe i storbystøv, Drømmemannen vil besøke universiteter og bibliotek.Det går an, vi har gjort det før og det blir fine familieminner av slikt!

[Polyanna]

Sitat:

Eldste blir gjerne med så lenge han får en del av sine ønsker oppfyllt(historiske minnesmerker, kule spisesteder, sove lenge og få rusle rundt litt på egenhånd)

Det er du som har fått drømmebarnet til Toffen, tror jeg, Drømmedama.

[rine]

De kan jo bare bytte.

[Candy Darling]

Men hvem skal betale hva da? Hvem har mest utbytte av det, liksom?

[Pelle]

Jeg vil også være med på Toffenferier.

[amo]

Gutten vår blir 17, og de to siste vintrene har han ikke villet være med til syden, ei heller sommerferie. Han blir med en helg til besteforeldre/tanter el men ikke noe mer. Vi allierer oss med naboen som har nøkkel og anledning til å gå inn i vårt hus 24/7 når vi er borte. Funger supert, og ikke en da har han forsovet seg eller ikke møtt på skolen når vi har vært i syden. Men du må føle på det selv, noen er modne nok til å være hjemme alene, andre ikke. (Jeg flyttet også på hybel for å gå på videregående før jeg var fyllt 16).

[Tjorven]

Vi tar tidvis med oss ekstra unger på hytta, og ser for meg at vi kan gjøre det samme også til utlandet hvis snuppa ønsker det. Hovedårsaken er at vårt eget barn trives bedre når det er med noen ekstra. (Jeg er ganske sikker på at det bare er snuppa som kan finne på å etterspørre dette.)

I så fall betaler vi både reise, mat og opphold, men ungen tar med lommepenger selv.

[Mistral]

Mammaen det er snakk om er usedvanlig uredd på den màten, men også veldig raus selv og veldig uproblematisk å si nei til. Så situasjonen var ikke så sær som det kanskje kan høres ut som. Som sagt, hadde det vært et av de andre barna i familien som skulle være med hadde jeg glatt sagt ja. Uflaks for oss alle at det barnet som er mest kompis med poden også er det jeg selv takler dårligst.