Fraråder folk å ha felles økonomi

[nokon]

(For øvrig var Ungen (2,5) eit siffer i frå å slå rett kode på mobilen min i dag, etter å ha observert kva eg gjer når eg skrur på telefonen).

[Teofelia]

Jeg er egentlig mest fascinert over at folk har meninger om hvorvidt det er greit at mannen min får lov til å bruke mobiltelefonen min.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er egentlig mest fascinert over at folk har meninger om hvorvidt det er greit at mannen min får lov til å bruke mobiltelefonen min.

Hvem har det? Jeg har bare meninger om hva min mann får lov til. Han får som sagt også lov til å bruke min.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvem har det? Jeg har bare meninger om hva min mann får lov til. Han får som sagt også lov til å bruke min.

Det er flere innlegg i tråden som jeg syns peker i den retningen, men når jeg leser tråden på nytt, ser jeg at det bare er noen veldig få personer som står for disse utsagnende. Jeg antar at derfor at det bare er et lite mindretall som hevder slikt og avstår fra å plukke ut enkeltsitater.

[Anne C]

Det er ytterst sjeldent at det skjer, men det er ikke noe problem å låne hverandres dingser hvis en av oss ikke har med sin. Det er ikke det samme som at vi bruker hverandres dingser når den andre ikke er der eller noe i den duren.

[Katta]

Men det er vel ikke helt uvanlig å dele en ipad?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men det er vel ikke helt uvanlig å dele en ipad?

Mannen min bruker ikke iPad. Men han låner av meg eller gutta hvis han har behov. Han kan ikke koden på iPaden min heller, men den er ikke hemmelig. Jeg har Mac, han har PC, det bruker vi ikke om hverandre. Han fikser ikke Macen, og jeg har ikke behov for å bruke jobbPCn hans.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men det er vel ikke helt uvanlig å dele en ipad?

Vi har ein iPad som blir brukt på deling, men der er det ikkje installert messenger og eg har skrudd av iMessage, slik at ikkje tekstmeldingar skal forvirre seg inn på iPaden eller slik at folk skal slippe å få Facetime-anrop frå toåringen når vi prøver å snooze han med litt netflix på morgonkvisten. Mail går heller ikkje inn på iPaden. Så det er ein mykje mindre privat allbruksdings.

[Katta]

Men det er jo endel familier som ikke har en pc/mac til hver. Og som ikke har skjønt hvordan man setter opp en bruker til hver. Jeg tror man må regne med at det er en viss mulighet for at man kjenner noen sånne folk også.

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men det er jo endel familier som ikke har en pc/mac til hver. Og som ikke har skjønt hvordan man setter opp en bruker til hver. Jeg tror man må regne med at det er en viss mulighet for at man kjenner noen sånne folk også.

Ja, man må nok bare det. Mange familier deler dingser og datamaskiner, så man kan rett og slett ikke regne med at meldinger man sender ikke blir lest av flere. Det er vel konklusjonen jeg har gjort meg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Ja, man må nok bare det. Mange familier deler dingser og datamaskiner, så man kan rett og slett ikke regne med at meldinger man sender ikke blir lest av flere. Det er vel konklusjonen jeg har gjort meg.

Jeg tror man kan regne med at folk stort sett ikke leser hverandres mail, men å sende noe som virkelig ikke skal ses av noen andre er risikosport tenker jeg. Med mindre man vet at folk har hver sin dings.

[Anne C]

Vi har vel kanskje i overkant mange dingser, og alle epleting er forbundet med min iTunes. Men jeg har slått av alt som er personlig på alt unntatt iPhonen min. iMessage og alt sånt er av, gutta sine dingser er låst for alt som er personlig for meg.

[Katta]

Før det gikk inflasjon av dingser hjemme hos oss hadde vi bare en datamaskin. Vi brukte samme mailprogram, og mailen vår kom inn i hver sin innboks. Vi leste ikke hverandres mail den gangen heller. Men tilgang, absolutt.

[Anne C]

Jeg tok over mannens emailadresse som jeg hadde i mange år før jeg gadd å lage min egen. Han hadde full tilgang hvis han ville det.

[nokon]

Eg liker å skrive med penn og papir og skriv "dagbok" i gammeldagse notatbøker. Å låne bort telefonen min til mannen og stole på at han ikkje les sms og mail, blir som å be han hente ein paracet i nattbordskuffa og stole på at han ikkje les dagboka mi. Begge deler handler om gjensidig tillit og respekt.

[Teofelia]

Jeg tenker at folks kommunikasjon er like trygg som den alltid har vært, uavhengig av digitalisering. Da jeg var tenåring, hadde jeg alle brevene mine i en skoeske. Den eneste grunnen til at min mor ikke leste dem, var fordi det var utenkelig å gjøre slikt. Nå bruker mannen og jeg hverandres iPader om hverandre, avhengig av hvem av dem som er ledig, og den eneste grunnen til at vi ikke leser hveranders epost, er fordi det er utenkelig å gjøre noe slikt. Det har alltid vært tillit og ikke fysiske sperrer som har holdt kommunikasjonen trygg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at folks kommunikasjon er like trygg som den alltid har vært, uavhengig av digitalisering. Da jeg var tenåring, hadde jeg alle brevene mine i en skoeske. Den eneste grunnen til at min mor ikke leste dem, var fordi det var utenkelig å gjøre slikt. Nå bruker mannen og jeg hverandres iPader om hverandre, avhengig av hvem av dem som er ledig, og den eneste grunnen til at vi ikke leser hveranders epost, er fordi det er utenkelig å gjøre noe slikt. Det har alltid vært tillit og ikke fysiske sperrer som har holdt kommunikasjonen trygg.

Sånn tenker jeg også.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at folks kommunikasjon er like trygg som den alltid har vært, uavhengig av digitalisering. Da jeg var tenåring, hadde jeg alle brevene mine i en skoeske. Den eneste grunnen til at min mor ikke leste dem, var fordi det var utenkelig å gjøre slikt. Nå bruker mannen og jeg hverandres iPader om hverandre, avhengig av hvem av dem som er ledig, og den eneste grunnen til at vi ikke leser hveranders epost, er fordi det er utenkelig å gjøre noe slikt. Det har alltid vært tillit og ikke fysiske sperrer som har holdt kommunikasjonen trygg.

Helt enig. Dersom jeg skulle fulgt tankegangen til enkelte her, kunne jeg ikke latt mannen min være alene hjemme. Og jeg kunne vel ikke vært alene hjemme heller. Det et ingenting som hindrer ham i å lete gjennom alle papirer jeg har ifm med arv etter foreldrene mine. Og det er godt mulig det finnes noe sensitiv i hans papirbunke også, men det vet jeg ikke fordi jeg er til å stole på. Men det et kun min egen moral som hindrer meg i å finne det ut.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at folks kommunikasjon er like trygg som den alltid har vært, uavhengig av digitalisering. Da jeg var tenåring, hadde jeg alle brevene mine i en skoeske. Den eneste grunnen til at min mor ikke leste dem, var fordi det var utenkelig å gjøre slikt. Nå bruker mannen og jeg hverandres iPader om hverandre, avhengig av hvem av dem som er ledig, og den eneste grunnen til at vi ikke leser hveranders epost, er fordi det er utenkelig å gjøre noe slikt. Det har alltid vært tillit og ikke fysiske sperrer som har holdt kommunikasjonen trygg.

Enig. Synes enkelte er vel naive om de sender sensitiv informasjon rundt på nett og i sms og stoler på at det aldri vil bli lest av andre. Man kan egentlig aldri gardere seg 100 % mot sånt, det bør man jo vite når man sender meldinger. Og om man ikke kan stole på sin partner så lever vi i hvert fall på hver vår planet når det kommer til hva som betyr noe i et forhold.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at folks kommunikasjon er like trygg som den alltid har vært, uavhengig av digitalisering. Da jeg var tenåring, hadde jeg alle brevene mine i en skoeske. Den eneste grunnen til at min mor ikke leste dem, var fordi det var utenkelig å gjøre slikt. Nå bruker mannen og jeg hverandres iPader om hverandre, avhengig av hvem av dem som er ledig, og den eneste grunnen til at vi ikke leser hveranders epost, er fordi det er utenkelig å gjøre noe slikt. Det har alltid vært tillit og ikke fysiske sperrer som har holdt kommunikasjonen trygg.

Ja, selvfølgelig handler det om tillit. Hvis jeg virkelig måtte lese mannens mail, skulle jeg selvsagt klart det på en eller annen måte, nesten uansett hvor mange passord og låser han hadde. Jeg synes likevel det er en mellomting mellom "alt mitt er ditt og vi har ingen hemmeligheter for hverandre"-parene med felles mobiltelefon og mailadresse og å skifte passord to ganger i uka i frykt for at ektefellen skal SMS-ene sine.