Sliter dere med å finne mat alle liker?

ingling skrev:

Sånne erfaringer er veldig relevante og nyttige. Men uttalelser som den fra Charlia om at unger bare ikke må få lov til å være kresne, så løser det seg, eller at det er foreldrene sin skyld fordi de er kresne selv, da ser jeg rødt kjenner jeg.

noen skrev:

Jeg synes det også er viktig at man har litt antenner overfor barn på besøk. Vi har opplevd utallige ganger at voksne kommer med lite hyggelige kommentarer eller mer eller mindre velmenende råd til eller over hodet på det kresne barnet. Er det et sted barnet er ofte og der det stoler på de voksne, kan man selvfølgelig være med og prøve å påvirke barnet til å smake på noe nytt, men for et kresent litt større barn kan det være veldig stressende å spise borte, og da hjelper det ikke med oppmerksomhet og mas rundt det at man er kresen. Tilbud om å smake er fint. Mas er teit.

Jeg synes også at det er overraskende at enkelte foreldre synes det er viktig at barna smaker litt av alt og spiser opp grønnsakene sine på 17. mai, julekvelden og nyttårsaften. Slike spesielle anledninger synes jeg barn (og voksne) skal få fred fra smaketreningen og bare kose seg med de synes er best.

Chablis skrev:

Godt det er flere av oss som reagerte på det. Jeg fikk ikke være kresen av mine foreldre forøvrig, noe jeg tror de angrer på nå når de ser hvor mye trøbbel jeg har med mat. Dette er grunnen til at vi aldri presser eller lurer vårt barn. Han ble presset av andre rundt han og det førte til spisenekt i flere dager.
Men det er klart, vi skulle nok heller bare presset i han maten og ikke tillat han å være kresen eller ha spisenekt, alt hadde nok vært løst da.

Charlie skrev:

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

Cumulus skrev:

Charlie: Jeg håper ikke du jobber med barn....