"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[-ea-]

Sitt livs. Eventuelt livets gullalder.

Det med svigerdatter som gjør mer enn sønn, ser jeg klart og tydelig i min egen generasjon (på min egen bror), når det gjelder familiens sykehjemspasient.

[Toffskij]

Sitt livs (det står til liv (intetkjønn) og ikke gullalder (hankjønn)). Men det er veldig vanlig å gjøre sånn som Poly gjorde.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Så dette tydelig hos mine svigerforeldre.

Det ser jeg hos svigerfar også. Han har tre sønner. Svigermor ble syk og døde for 10 år siden. Svigerfar er nå dement og bor i bofellesskap. To av sønnene bor i umiddelbar nærhet og den tredje (min mann) bor i en annen landsdel så vi tar ikke del i det som trengs å gjøres rundt svigerfar. Det er sønnene som tar seg av svigerfars økonomi, men det er svigerdøtrene som handler klær, følger svigerfar til legetimer og passer på at han har alt han trenger.

Mamma bor i en annen landsdel enn jeg og broren min så om/når hun trenger hjelp må hun nok flytte nærmere oss. Broren min er heldigvis en som tar sin del av ansvaret og vel så det så jeg frykter ikke at jeg blir stående med alt, og det er heller ingenting som tyder på at hun vil trenge hjelp med det første.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo i og for seg ingen grunn til å grue seg før man står der, heller. Kanskje blir det bedre enn fryktet, kanskje verre, det er ikke som om det hjelper å ha bekymret seg.

Men det ER fortsatt et strukturelt problem at det OFTE er en belastning som kvinner står alene i, mens menn går inn i sin livs gullalder og slipper unna.

Det var iallefall ganske tydelig da bestemor ble syk. Mamma var der mye, og organiserte mye. Hun gjorde det nok litt for sin egen del og, men det var nok ganske klart at det ikke var forventet like mye av sønnene.

Vi er tre døtre, og ene søstera mi bor på gården med mamma og pappa. Jeg ca 40 min unna, og andre søster ca 15 min unna. Nå er de 62-67 år, og har ikke noe behov enda. Minste barnebarn er 10 år. Så vi er ferdig med småbarnsalderen når de etter hvert vil trenge oss. Tror vi skal samarbeide greit.

Sambo sine foreldre er enda yngre, ikke fylt 60 enda. Men de bor 4-5 t unna oss, men bror til sambo bor samme sted.